[#74750] Utlagt barnefar som nektet

[Gjest Arnstein Rønning]

Hva skjedde når en utlagt barnefar nektet for at han var faren?Ser vi f.eks på Publ. abs. Vår Frue krk i Trondheim i perioden 1732-1767, finner vi atBierch, Hans Hansen (nektet) - Anne Svensdr 20/10 1752Kielstrup, Hans (nektet) - Anne Jensdr 26/2 1745Mønboe, Peder Menzen Postmesteren (nektet) - Dorethe Ollesdr 20/9 1743 (at han nektet er forståelig, for vi finner også nesten samtidig: Mønboe, Peder Menzen Postmesteren - Anne Rasmusdr (hennes 2.) 27/9 1743).Er det noe som vet om dette fikk videre konsekvenser for den som var utlagt til barnefar - måtte han betale noe på 1700-tallet? Hva om han nektet?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Dersom han nektet, var villig til - og fikk anledning til av sorenskriveren - å avlegge ed, ville han være fri for farskapet, og kunne deretter saksøke kvinnen som hadde satt fram beskyldningene mot ham.Dersom han ble nektet å avlegge ed betyr det at sorenskriveren fant vedkommende lite troverdig, men han ville neppe bli tvunget til å betale noe.Dersom han innrømmet farskapet skulle han stå offentlig skrifte, bøte for sin synd, og han måtte også være forberedt på å yte en skjerv til den fødende og til barnets oppdragelse.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for det!I eksemplene over her ser det ut til å være menn som befinner seg litt høyere på samfunnets rangstige. Men det kan se ut som om de måtte stille i kirka til 'publ. abs', selv om de nektet for farskapet.Jeg ser også følgende fra Domkirken i Trondheim: Nissen, Nicolay (lejermaal, men fikk disp. for public absolv) 11/8 1730.