[#74808] Jernverksslekten Henning

[Gjest Per Nermo]

Jeg tolker Kjell's svar dithen at Martin Henin (etter 1630) giftet seg med enken etter den henrettede Jean Joes Henin, at sistnevntes sønn Johan senere giftet seg med Martin's datter, og at Kjell ikke mener det er noe grunnlag (bortsett fra etternavnet) for å anta at Jan Joes og Martin var brødre. Johan blir dermed 'styvson' og senere 'måg' (svigersønn) til Martin. Om han i tillegg var 'brorson' er altså ikke kjent. Right ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg er slett ikke sikker på den tolkningen, men grunnproblemet her er jo mangel på entydig kildemateriale. Noe av det som skal være dokumentert, er at i 1629 var Jean Joes Henin masmester på Österby bruk i Uppland, mens kona fremdeles var i Liège. Martin Henin er nevnt med kone i 1630 - men jeg har ikke sett noe sted at hun er identifisert som Jean Joes' enke. Det er jo heller ikke dokumentert at han faktisk ble henrettet i 1630.Det Kjell Lindblom slår fast, er at vi ikke kan vite noe sikkert om familieforholdene her. Johan Henning blir altså kalt Martins 'stiuffzson' i omtalen av sistnevntes drapshandling i 1642 - men begrepet 'styvson' er ikke nødvendigvis entydig, noe jo også Kjell Lindblom tar høyde for når han skriver: 'Tidigare blev föräldralösa barn omhändertagna som fosterbarn (styvbarn) i en annan familj, i första hand av någon av barnets faddrar eller av annan släkting'.

[Gjest Kristian Hunskaar]

I norsk lovverk var det forbud mot å ekte noen av ektefellens nærmeste familie - f.eks. kunne ikke en kvinne ekte sin (avdøde) manns bror. I farta finner jeg bare referanse i Christian Vs lov av 1687 (3-18-9: http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_03_18.html). Hva lovverket forkynte tidligere på 1600-tallet er jeg derfor usikker på, likeledes hvordan det svenske lovverket var.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Antakelig gjaldt det samme forbudet i tidligere rettspraksis, jf. en del avsnitt i denne hovedoppgaven: LenkeOg jeg vil jo tro at det ikke var særlig forskjell på svensk og dansk-norsk lovgivning på dette området.

[Gjest Per Nermo]

Ovenstående skulle tilsi at enten ble ikke Martin Henin gift med Jean Joes Henin's enke, eller så var ikke Martin og Jean Joes brødre. I alle fall mener jeg at kronologien tilsier at Jean Joes' sønn Johan's kone Jacqueline Martinsdatter Henin var født før 1630, altså før Jean Joes Henin skal ha blitt henrettet (hvis han ble det).Vi vet (?) at Lucie og Niels Lykke ble brent til døde (rund 1535 ?) av biskop Olav's folk på Steinviksholmen pga. 'blodskam', ved at de fikk barn sammen etter at Niels var blitt enkemann etter Lucie's søster. Når ble lovverket i Norge forandret, slik at det ikke lenger var betraktet som blodskam å gifte seg eller få barn med med f.eks. søsken av tidligere ektefelle ? Hva kan poenget ha vært med å definere dette som ulovlig ?

[Gjest Per Nermo]

Unnskyld, det var bare 'hovedsynderen' Niels (Joachimssøn) Lycke som ble røyket til døde i 1535. Lucie levda enda 20 år, til hun druknet på Søvdefjorden i 1555, sammen med bl.a. sin mor, Fru Inger til Austrått.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Poenget med å definere dette som ulovlig: Mulig det ikke er noe poeng, men dette er i alle fall bibelsk arvegods.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(255) Ennå i 1748 ble det betraktet som blodskam å ha kjødelig omgang med f.eks. sin inngiftede onkel. Det var en slik sak fremme på tinget i Gausdal 1748-49, hvor begge ble dømt til døden, men dødsstraffen ble av Høyesterett omgjort til straffarbeid i 3 år, han på en festning og hun i et tukthus. Begge var hhv. enkemann og enke da forholdet fant sted, og hun kom senere tilbake til Gausdal og giftet seg på nytt.

[Gjest Per Nermo]

Men (ikke særlig lenge) senere var det jo kurant å gifte seg med tidligere ektefelles søsken. Når og av hvem ble lov/lovanvendelsen her endret, mon tro ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vil anta at den blodskams-problematikken vi her diskuterer, er omtalt i Kirkeordinansen av 1582, som inngikk som en del av den norske Kirkeordinansen av 1607 - noe som vel tyder på (som Kristian er inne på i 257) at begrunnelsen var religiøs. Min kilde er her Hanne Marie Johansen: _Separasjon og skilsmisse i Norge 1536-1909_ (Den Norske Historiske Forening, 2001). I denne avhandlingen, som riktignok ikke behandler ekteskapsinngåelser spesielt, hevdes det ellers at 'Den (dvs. Kirkeordinansen av 1607, inkl. Ekteskapsordinansen av 1582) gikk så godt som uforandret inn i Kristian 5.s Danske Lov av 1683 og Kristian 5.s Norske Lov av 1687' (s. 55).Ellers er problematikken behandlet skjønnlitterært av forfatteren Engvald Bakkan fra Åmli i Aust-Agder. I romantrilogien _Krossen er din_ tar han fatt i en faktisk historie fra lokalmiljøet. Det dreier seg om Inger og Knut Mjåvasstøyl, som tidlig på 1700-tallet ble dømt til døden for blodskam, og som senere i 31 år levde som fredløse inne på heia. Knut var enkemann, og hadde tidligere vært gift med Ingers søster.

[Gjest Per Nermo]

(Oddbjørn:) Du mener altså at Martin Henin og Jean Joes Henin var brødre. (Vi kan vel i så fall gå ut fra at Martin IKKE giftet seg med Jean Joes' enke, og at 'styvson' her altså (underlig nok) IKKE betyr at Jean Joes' sønn Johan var stesønn av Martin, men brorsønn, ev. pleiesønn).Hvilke indisier mener du finnes på at Martin og Jean Joes var brødre (bortsette fra at de hadde samme etternavn) ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, jeg mener ingenting om det eventuelle slektskapet mellom Jean Joes og Martin Henin. Jeg har bare videreformidlet en hypotese, som andre har lansert. Det som står fast, er at begge skrev arbeidskontrakt i Liège omtrent samtidig, hadde samme slektsnavn og havnet på jernbruk i det samme området omtrent samtidig.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg vender da tilbake til Etienne (Steen) Hennings eldste sønn Claus - og tar utgangspunkt i innlegg 192. Der har jeg listet opp foreløpige funn vedrørende ekteskap og barn. Jeg har altså registrert tre barn - eller nærmere bestemt tre relevante dåpshandlinger:1. Døpt 27/9 1685: NN. Far: Claus Verchet, former.2. Døpt 19/8 1688: NN. Far: Claus Steensen, masmester.3. Døpt 18/4 1793: Mari. Far: Claus Former.De to første er altså ikke navngitt, men et av barna bør ha vært sønnen Nicolaus, som altså ble smed ved Vestfossen hammer - og han ble både gift og fikk barn (ref. 192).Hvor det ble av dattera Mari, har jeg foreløpig ikke funnet ut - og jeg vet heller ikke hvem det tredje barnet var (eller om han hadde flere barn). En del ville nok ha falt på plass om det hadde vært mulig å finne et skifte etter Claus eller kona Ingeborg Gundersdtr.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, der fant jeg et barn til - døpt i Eiker en gang i mai(?) 1695:'Claus Marsmesters Barn hvis nafn er Niels': Lenke (se nest øverste, venstre side)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Døpt 'Dom: 1ma a Trin:'. '1ma' = prima, altså første søndag etter trinitatis. I 1695 skal det bli 26. mai.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det ser ut til at Niels døde allerede året etter fødselen, for Dom. Oculi 1696 ble 'Claus Steensøns Barn begraven', og den oppgitte alder er 9 måneder og 8 dager, så vidt jeg kan se: LenkeKalenderprogrammet mitt virker ikke for tiden, men Dom. Oculi skal vel i hvert fall være 3. søndag i faste - så selv om barnets navn ikke her er oppgitt, så stemmer alderen bra med Niels, som altså ble døpt 26. mai 1695.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

La meg lansere en hypotese knyttet til 'Jan Jagtved' (se bl.a. innlegg 123):Han er altså nevnt i skiftet etter Anne Pedersdtr. Henning i Larvik 6. oktober 1729 - da som ektemann til Annes søster Johanne. Det blir videre opplyst i dette skiftet at Johanne og Jan bor i Frankrike. Kristian lanserer den muligheten i det ovenfor nevnte innlegget at 'Jagtved' muligens kan være Hagtvedt i Hedrum. Jeg synes dette er en interessant mulighet, og tar med følgende grunnlag for en mulig hypotese:Johan/Jan Michelsen Boveng og Maren Steensdtr. Henning hadde bl.a. sønnen Jan Jansen, ant. født på Hagtvedt i Hedrum ca. 1672. Alderen ble anslått til rundt 20 år ved skiftet etter faren i 1692, og det ble da også opplyst at han var forvist fra landet, men at man ikke visste hvor han oppholdt seg.16. januar 1721 var det skifte etter Peder Steensen Henning og kona Sara Anundsdtr., og der får vi opplyst at dattera Johanne Pedersdtr. 24 år tidligere (dvs. ca. 1697) var 'udreist' med hammersmeden Henrich Grenrej/Granrej (e.l.). Ved det ovenfor nevnte skiftet etter Johannes søster Anne 6. oktober 1729 får vi imidlertid altså nye opplysninger om henne. Da er hun gift med 'Jan Jagtved' og bosatt i Frankrike.Og så var det hypotesen - som jeg indirekte vel allerede har antydet:Kan vi tenke oss at fetter og kusine har funnet hverandre i utlendighet - og slått sine pjalter sammen? Jeg kan jo føye til at Jan Jansen Bouveng og Johanne Pedersdtr. Henning var jevngamle (han ant. f. ca. 1672 på Hagtvedt i Hedrum, hun f. 1673 i Skien).

[Gjest Gunn Huglen]

Bra hypotese:-)Jeg tror fortsatt at JAGTVED var en skrivefeil for Hagtvedt.Hva tror Kristian H. og Lisbeth A. om dette mon tro?Mvh. Gunn

[Gjest Kristian Hunskaar]

Denne tanken har naturligvis streifet meg også. Men jeg har et par innvendinger mot den, og i alle fall den første er ikke ubetydelig:Ingen medlemmer av slekta Boveng kan knyttes til Hagtvet før Tommes Jansen fra ca. 1708. På 1670-tallet ble gården drevet av Hedrum-presten Kristoffer Knoph, formodentlig med husmenn. Jan Jansen Boveng kan derfor ikke sees å ha hatt noen som helst tilknytning til Hagtvet, så hvorfor skulle han da kalle seg Hagtvet i utlandet?Mitt andre poeng er, at vel kunne franskmenn forventes å forvrenge et norsk navn av typen 'Hagtvet' til 'Jagtved'. Men om navnet til Johannes mann virkelig var 'Jan Hagtvet', skulle vi jo forventet at Johannes slektninger uttalte navnet som 'Jan Hagtvet', og at skriveren ville gjengitt det på omtrent samme måte.Summa summarum synes jeg altså at hypotesa ikke er overbevisende.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vektige innvendinger (270)!Jeg var nok litt i overkant influert av forhold som antakelig helst sorterer under kategorien 'tilfeldige sammentreff' - bl.a. det at såvel Johanne Pedersdtr. som Jan Jansen Boveng ser ut til å ha havnet utenlands, og at begge muligens også vært litt 'outsidere'.'Jagtved' kan jo for den del gjerne være en forvanskning/fornorskning av et fransk navn...

[Gjest Lisbeth Akerholt]

Dette er en meget interessant debatt!Når det gjelder 'Jan Jagtvedt' heller jeg til den hypotesen om at han kan være den landsforviste. Uten at jeg kan bevise noe som helst. Det skulle vært interessant å se dommen han fikk, og hvorfor. Disse protokollene befinner seg vel i arkivet på Kongsberg.Jeg har tenkt litt på Anne Sørensdatter Dreyer. Kan hun ha en bror som heter Fridrich?? Jeg finner nemlig i skadejournalen for Kongsberg sølvverk 1739 en Fridrich Dreyer. Han jobbet i Gottes Hülfe in der North gruve og fikk branskader i hodet, ansiktet og på hendene i forbindelse med en 'skydning'.Lisbeth

[Gjest Lisbeth Akerholt]

Hvilken forbrytelse er det som betinger en landsforvisning? Etter som jeg forstår er det blodskam, drap og skade på annen manns eiendom som først og fremst gir en slik straff.Kan ikke dette passe når det gjelder 'Jan Jagtvedt' og Johanne Pedersdatter?Min skolefransk er veldig rusten, men H på starten av et ord uttales ikke mener jeg å ha lært. Mulig man da har 'konstruert' navnet Jagtvedt slik at det skrives omtrent som man uttaler det. Det fantes jo heller ingen rettskrivningsveiledning den gangen. Man skrev som man pratet, også med personlig vri kanskje.Lisbeth

[Gjest Kristian Hunskaar]

Man skrev som man pratet, som du sier. Og da blir jo spørsmålet hvorfor de norske slektningene som foret skifteretten med opplysninger, skulle uttale Hagtvet med 'fransk vri'. Merk også at det ikke er noen grunn til at Jan Jansen skulle bruke Hagtvet som navn i utlandet - en gård han ikke hadde noen tilknytning til.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Dette med landsforvisning ser forresten ut til å være en misforståelse. Kilden til det hele er skiftet etter 'Mester Johan Michelsøn Boevin' 3. november 1692 (http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25449/78).Når jeg nå ser på skiftet med friske øyne, leser jeg: 'Jan Jansøn, som af landet er forreist, Och Ej wides huor, Sagdes nu ungefæhr af 20 aars alder [...]'Ordet 'forreist' kan jeg ikke huske å ha sett før, men dette må bety at han hadde reist fra landet - formodentlig av fri vilje! Bokstavene v og r kan lett forveksles, men jeg er helt sikker på at det her er to r'er etter hverandre. Den påfølgende bokstavkombinasjonen 'ei' skulle jo også underbygge at det ikke er snakk om ordet 'forvist', for der kan en e umulig komme inn.Påstanden om landsforvisning er først satt på trykk av Lorens Berg i hans gamle bygdebok for Hedrum, og siden er den gjentatt i Krohn-Holms bygdebok fra slutten av 1970-åra og flere andre steder. De som har arbeidet med denne slekta siden, har tydeligvis ikke lest skiftet nøye nok - en har hatt 'fasiten' i hodet på forhånd. Jeg må skynde meg å legge til at dette også gjelder meg selv - i mine gamle notater fra skiftet har jeg notert at Jan var forvist fra landet.PS: En familie jeg kjenner, er etterkommere av Jan Mikkelsen Boveng, og her har det nesten vært et traume med denne landsforviste slektningen :)