[#74808] Jernverksslekten Henning

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(524) Ingen kilde! Det er feilskrift fra min side.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har sett nærmere på begravelsesinnførselen i lenken til #519. Datoen er 4. april 1710. Jeg mener det står Mallene Griis. Etternavnet er litt vanskelig å tolke, men rett over er det tilføyd 'Griis's' - om jeg ikke tar helt feil.Om min tolkning her er rett, så tilhører alle Anders Griis' kjente barn - med unntak av Hans - det tredje ekteskapet med Maren Sivertsdatter Holmen (og de er dermed oldebarn til Steen Henning). Vielsen mellom Anders Griis og Maren Sivertsdatter er ikke (så vidt jeg kan se) å finne i kirkeboka på Kongsberg. De kan jo da gjerne ha giftet seg i brudens 'hjemme'-kirke? (Tanum i Brunlanes?).

[Gjest Tor E Fredriksen]

Margrete er her ført som fadder i disse dåpene i Eiker[url="http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=16&filnamn=foedt39&gardpostnr=124&merk=124#ovre>LenkeLenkeLenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha! Det er da tydelig at Margrethe Griis oppholdt seg i flere år på Eiker før hun giftet seg med Peder Jensen Biring. Jeg vet ikke når dette ekteskapet ble inngått, men det var i løpet av skiftebehandlingen etter Margrethes mor. Denne ble åpnet i 1747 - men ikke endelig avsluttet før 20 år senere.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det ser ut til å være en noe mangelfull kirkebokføring for Eiker i perioden 1759-1763 (om jeg har sett rett) - og det er jo slett ikke usannsynlig at Margrethe Griis og Peder Jensen Biring kan ha giftet seg der i denne perioden. Jeg har i hvert fall ikke funnet noen vielse mellom dem i Eiker før 1759 (og heller ikke etter 1763).

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg har også sett at det mangler noen år i de digitale kirkebøker for Eiker i dette tidsrom. Da er det vel bare skifter som kan være til hjelp her?Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er ikke bare i de digitale bøkene det er mangler i dette tidsrommet. Ser en på de skannede kirkebøkene, så ser vi at perioden i og for seg har kirkebokdekning, men det er begrenset hva det aktuelle bindet inneholder. Jeg skal imidlertid sjekke det en gang til.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den eneste kirkeboka for Eiker som ser ut til å dekke perioden 1759-1763/64 er Eiker MINI I-4 (1705-1763 1764), men så vidt jeg kan se, inneholder den stort sett offentlige skriftemål.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Et lite skritt tilbake i slektshistorien: En problemstilling jeg i og for eg har vært innom tidligere, er hvorvidt brødrene Peder Steensen Henning og Johan Steensen Henning kan ha vært gift med hver sin søster. Johan ble 29/8 1669 viet i Skien med Karen Anundsdtr., mens Peder ble viet samme sted 20/10 1772 med Sara Anundsdtr. Karen kalles for øvrig et par ganger også Amundsdtr.Spørsmålet er så om det er mulig å finne en felles svigerfar Anund/Amund i Skien?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En foreløpig uløst 'gåte' når det gjelder masmester Johan Steensen (Henning), er en innførsel i kirkeboka for Skien - datert 31. august 1673. Der får vi vite at han måtte skrifte offentlig for 'homicid', altså drap (se for øvrig innlegg 161).Spørsmålet er så om det er mulig å finne ut hvem han hadde drept og i hvilken sammenheng. Det ser jo ikke ut til at han fikk annen straff enn den kirkelige, siden han både fortsetter å produsere barn, og siden han fremdeles blir kalt masmester ved skiftet etter faren 4 år senere.En mulighet er jo da at han kan ha drept noen i selvforsvar...

[Gjest Kristian Hunskaar]

I innlegg 370 omtales Maren Jansdatter Boveng i Larvik i 1730. Oddbjørn har en skarp observasjon:'Det interessante her, er at mange omtales spesifikt som enker. Nå er det jo ikke sikkert registreringen er konsekvent, men Maren Jansdatter Boveng er blant dem som ikke kalles enke.'I tingbok for Larvik byfogd nr. B2 (en egen serie vedrørende Fritsø jernverk) finnes på fol. 21b ff rettssak mot Maren Jansdatter Boveng på Langestrand og hammersmedsvennen Anders Henriksen ved Fritsø jernverks nye hammer. De hadde sammen avlet barn, til tross for at de var gift på hver sin side. Av sakens dom går det fram at Maren var gift med Gullik Hansen, som var utenlands. Så vidt jeg kan se, måtte Maren bøte sin halvdel av boet.I 1701-manntallet for Brunlanes finnes en Gullik Hansen, 13 år, sønn av seilingsmannen Hans Jonsen, 50 år, på Langestrand.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Maren og Gullik er også omtalt i den ordinære tingboka samme år (Larvik byfogd, tingbok nr. 14, fol. 40a ff). Her heter at Maren og Gullik hadde ei datter felles, og at Gullik hadde stukket av fem år i forveien (det må bli ca. 1723).Det opplyses at Marens mor, Karen Kjellsdatter var død. Hun kalles salige Hans Jonsens, så gad vite om Maren og Gulliks respektive mor og far har giftet seg med hverandre?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Flott, Kristian! Interessant funn. Denne Anders Henriksen mener jeg å ha vært borti i en annen sammenheng, men husker ikke i farten hvor. Har du forresten årstallet for denne rettssaken?

[Gjest Kristian Hunskaar]

1729 (innlegg 536) og 1728 (innlegg 537). Arkivverket får forhåpentligvis lansert tingbøker på nett i begynnelsen av november.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Glimrende! Mitt innlegg 538 ble postet før jeg hadde lest innlegg 537.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(537) Det er slett ikke umulig at Hans Jonsen som enkemann kan ha giftet seg med Karen Kjellsdatter. Her er i hvert fall skiftet etter Hans Jonsens første hustru, Anne Tordsdatter (Langestrand, 17. og 18. september 1696):http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25431/240Vi ser at Hans og Anne hadde en felles sønn - Gullich Hansen, 9 år. Dessuten hadde Anne to døtre fra et tidligere ekteskap (med Gullich Nielssøn Lund): Maren Gullichsdatter, 20 år, og Marthe Gullichsdatter, 16 år. Gullich Hansen må altså da være oppkalt etter moras første ektemann.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hans Jonsens kone, Anne Tordsdatter, ble begravet 15/6 1696:'Hans Jonsens Hustrue - jord Klocker og liigklæde' (Lenke )

[Gjest Kristian Hunskaar]

I tingbok B1 (1710-1723), fol. 51b-52a (1723), nevnes 'Hans Joensen paa sin formand Jan Bovings og hans nu hafvende hustruis vegne'.Utsagnet forteller for så vidt ikke noe mer enn hva (537) forteller.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nei, men takk likevel for nok en dokumentasjon.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(161) (535)Det er jo ikke umulig at det drapet Johan Steensen Henning skal ha begått i 1673, figurerer som sak i Tingbok 1 for Skien Lagting, som nå er skannet (http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/31041/2).Jeg får lete litt i ledige stunder.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det kan jo være et utslag av ønsketenkning, men jeg mener å skimte navnet Johan Steensen et par ganger på høyre side i dette tingboksoppslaget:http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/31041/54I tillegg ser det ut til at den i jernverkssammenheng ikke ukjente Peter Børting er nevnt...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo da! Jeg ser også nå at det i innledningen til det nest siste avsnittet på venstre side står følgende:'Johan Steenss: Masmester ved det Holdensche Jernwerch...'

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tror det her må være snakk om den tidligere omtalte drapssaken. Skriften er utfordrende, så jeg klarer ikke å tolke den i en håndvending - men i forlengelsen av 'presentasjonen' i slutten av innlegg 547 leser jeg følgende:'..., Compareret i rette med Kongl(...) dat Bragernæss d: 6 Junij 1672, anlangende den uløkkelige...'

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hva denne saken åpenbart gjelder - jf. følgende utdrag fra de innledende avsnittene:'Johan Steenss: Masmester ved det Holdensche Jernwerch, Compareret i rette med Kongl(...) dat Bragernæss d: 6 Junij 1672, anlangende den uløkkelige Hendelse :/: derved hand dessverre hafer afdagetaget Erich Ingebretss: Ro(...)stad:/: efter dess...'Det kan vel ikke lenger være tvil om at det dreier seg om den otalte drapssaken som Johan Steensen Henning måtte skrifte offentlig for i 1673.Så gjenstår det å få tak på detaljene i hendelsesforløpet, og grunnene til at Johan Steensen tydeligvis har fått en mild behandling i retten. Og i hvilken rolle er det den notorisk brutale verkseier Peter Børting blir nevnt her? Han var på dette tidspunktet eier av Fossum verk (men ikke Holden). I 1682 kjøpte han Baaselands (det senere Næs) jernverk i Holt.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det var skifte etter den 'afdagetagne' Erich Jngebretsen Rachestad i oktober/november 1672:Lenke