Gå til innhold
Arkivverket

[#74808] Jernverksslekten Henning


Gjest Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

Cathrine Clausdatters ektemann, Claus Eidsfoss, har jeg startet en egen tråd på her:LenkeKirstine Clausdatters ektemann, Poul Amundsen, gjenfinnes i Eksaminasjonsmanntallet 1732 for Kongsberg Sølvverk. Det er der opplyst at han er 49 år gammel, født i Eiker - og har arbeidet ved sølvverket i 34 år. På tellingstidspunktet er han hauer i Julius gruve, gift og bor i eget hus med tre barn. Sønnen Amund Poulsen, 14 år, er også nevnt i manntallet. Han arbeider sammen med faren i Julius gruve.Andre kilder (skifter m.m.) viser at Poul Amundsen og Kirstine Clausdtr. også hadde dattera Ingeborg Marie Poulsdtr. g.m. Claus Michelsen Binn (Bing), som både er registrert som 'Damopseer' og 'Grabenstiger' ved sølvverket.Både Amund Poulsen og Ingeborg Marie Poulsdtr. hadde betydelig etterslekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gunn Huglen

Her er et skifte hvor disse navn på Kongsberg er nevnt: LenkeHar prøvd å finne en som kunne passe som Claus Eidsfoss skifter i Kongsberg og i Drammmen, men har ikke funnet noe til nå?Mvh. Gunn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg kommer nok ikke til å prøve å følge opp alle etterkommerne her - men det er i hvert fall interessant å registrere at det fantes bergarbeidere på Kongsberg blant etterkommerne til Claus Steensen Henning så sent som i ft. 1801. Da finner vi nemlig Else Clasdtr. (Else Maria Clausdtr.), 45 år gammel, g.m. bergarbeider Torger Syvertsen, 40 år, og sønnen Mikael Torgersen, 2 år - i '6te Tver-gade'.Else Maria Clausdtr. var datter til Claus Michelsen Bing og Ingeborg Maria Poulsdtr. Ingeborg Maria var altså igjen datter til Poul Amundsen og Kirstine Clausdtr. (datter til Claus Steensen Henning). Ved skiftet etter Claus Michelsen Bing på Kongsberg 11/6 1794 kalles Else Maria Clausdatters ektemann (Torger Syvertsen) for Tørger Siulsen Weis - og han er 'bergmand'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Når ville du anslå at Claus Steensen Henning's døtre Cathrine og Kirstine var født ? 'Burde' han ikke også hatt barn med navn 'Gunder', 'Steen' og 'Johanna' ? Og er det ikke litt pussig at han har sønner med navn Nicolaus (1688) OG Niels (1695), som vel 'egentlig' er samme navn ? (Hadde de enda vært født i omvendt rekkefølge, siden sistn. døde under ett år gammel ...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg vil anta at de er født i 1680-årene (se f.eks. innlegg 292). Claus var den gangen en godt voksen mann i 40-årene, og han har nok hatt flere barn (og kanskje også vært gift tidligere). At han både får en sønn med navnet Nicolaus og en med navnet Niels, er ikke så spesielt - selv om det navneetymologiske opphavet er det samme. Også Claus kan oppfattes som samme navn, og jeg har i en svensk oversikt sett at han faktisk er kalt Nicolaus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

La meg løfte fram igjen nok et uløst Henning-'mysterium'. Av skiftet etter Niels Steensen Henning 12/12 1722 går det fram at han og kona Anne Marie Friedrichsdtr. von Osten kun hadde ett barn: Sønnen Jan Nielsen Henning. Niels og Anne Marie giftet seg i 1712, så sønnen Jan er neppe eldre enn 10 år ved skiftet. Likevel får vi opplyst at han på skiftetidspunktet oppholder seg i København. Verger for ham er hans fettere Nicolaus Clausen og Michel Johansen Boveng.Spørsmål det er naturlig å stille her er: 1. Hvem oppholdt han seg hos i København? Slektninger? 2. Kom han hjem igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jan Nielsen Henning - se innleggene 112 (der det også er lenke til skiftet etter faren) og 234.--------------Det kan bli litt vel mange baller i luften her, men jeg har likevel lyst til å trekke fram nok en sak:Johan Steensen Hennings eldste sønn, Jørgen Jansen, var fra midten av 1690-årene og fram til sin død i 1720 masmester på Fossum verk i Gjerpen. Han og kona Anne Mikkelsdtr. (gift 1696) var barnløse, men på Gard Strøms hjemmesider (www.gamlegjerpen.no) kan vi lese følgende note under Venstøp:Barnedåp i Gjerpen kirke:22/5-1698 Anne Marie Stephensd.s. Slifredsbarn Nils /: blev udlagt Barnefader Jørgen Masemester :/Test: Waldemar Klokker, Jørgen Jørgenssen Skotland, Mathis Doxrøs q. Anne, Jahan Clausens d. Cathrine. Lenke til innførselen i kirkeboka:Lenke (se nokså langt nede, venstre side)Barnefaderen Jørgen Masemester kan ikke være noen annen enn Jørgen Jansen. Spørsmålet er så: Hvordan gikk det med sønnen Niels? Kan det tenkes at den 'barnløse' masmester likevel fikk etterslekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Hvis Claus Steensen Henning kunne tenkes å ha fått en sønn Johan (oppkalt etter sin farmor) MEGET tidlig (før han ble gift med Ingeborg), så kunne en være fristet til å tippe at fadderen 'Jahan Clausens d. Cathrine' er dåpsbarnets tremenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lisbeth Akerholt

Da ser det unektelig ut som om masmester Jørgen Jansen på Fossum har fått et barn med en annen kvinne mens han var gift med Anne Mikkelsdatter. Eller har jeg misforstått helt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Nei, jeg tror ikke du har misforstått. Jeg kan ikke se noe annet alternativ enn at Jørgen Masemester, som ble far til den 'uægte' Niels i 1898, er identisk med Jørgen Jansen. Og han hadde på det tidspunktet vært gift med Anne Mikkelsdtr. i to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

En kan imidlertid aldri være helt sikker. Det var også en eldre Jørgen Masmester ved Fossum verk (Jørgen Jørgensen), og det må være hans datter som dør 22 år gammel i 1703 (her fra Jon Hvitsands avskrifter av kirkebok for Gjerpen, CD, grenland Ættehistorielag):Anno 1703. Fest: Purific: Jørgen Masemesters Pige Elen 22 aar, i fattig jord. Zedel fra Klock(ker),-Jørgen Jansen var født i 1670 - og er dermed uaktuell som far i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

'Jørgen Masemesters Pige Elen 22 aar' må være hans tjenestepike. Ellers ville det nok ha stått 'datter'. Dessuten: Den eldre Jørgen Jørgensen masmester døde allerede i 1671. Han hadde riktignok også en sønn ved navn Jørgen (f. ca. 1666), men han var hemmersmed.Altså: Den Niels som blir født utenfor ekteskap i Gjerpen i 1698 med Anne Marie Stephensdatter som mor, må være masmester Jørgen Jansens sønn. Det kan jo være interessant å prøve å finne ut hvordan det gikk med ham. Jeg har foreløpig ikke funnet noe skifte etter Jørgen Jansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Singstad Paulsen

#307, 308 - Når det gjelder fadderen 'Jahan Clausens d. Cathrine' tror jeg dette er kan være Cathrine Jansdatter, f. ca. 1679. Hun var gift 1.g 29/9-1700 med Jørgen Hansen Venstøb, og 2. g med Jan Buse på Fossum. Hennes foreldre var Clara Sophia, f. ca. 1645, bg. 4/3-1695 og hammersmed Jan Clausen, f. ca. 1643, bg. 9/5-1709. Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Det tror jeg du har helt rett i - og Jan Clausen var igjen sønn til Claus Hammersmed. Vi har nok også her med en opprinnelig innvandret familie å gjøre (svensker eller tyskere?), men uten noen åpenbar forbindelse med Henning-slekta. Cathrine Jansdatters ektemann nr. 2 - Jan Buse - var (så vidt jeg vet) svensk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Grete Singstad Paulsen

Cathrine Jansdatter var kanskje på Anne Marie Stephensdatters alder? Jeg forstår forresten ikke hva 'Slifredsbarn' betyr, dette må da være feil transkribert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Den korrekte skrivemåten er nok slegfredsbarn - et opprinnelig dansk ord, så vidt jeg vet. En streng tolkning av ordet går vel ut på at det er snakk om et barn født av foreldre som ikke er gift med hverandre - men som heller ikke er gift på annen kant. Imidlertid brukes det også i en åpnere betydning - som synonymt med 'uægte' barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Det er en uting og meget beklagelig at begrepet 'uægte barn' har blitt en vanlig og i språket innarbeidet 'short form' for prestens anførsel i kirkeboken om at barnet er født 'utenfor ægteskap', forkortet 'u.æ.' eller 'u.ægte.'.Det finnes ingen uekte barn, kun ekte. Derimot finnes det som kjent en god del FALSKE mennesker, om enn ikke barn. (Men det blir kanskje noe annet... ). Bibelen sier riktignok at vi alle fødes som syndere. Men altså EKTE syndere, alle ihop, ikke uekte !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er helt enig i det, i den grad 'uægte' brukes nedsettende i den betydningen du tillegger bergepet her. Nå betyr det jo ikke uekte/falsk - men er en kortform for 'u(denfor) Ægte(skab)'.Når jeg bruker begrepet, er det utelukkende i historiske sammenhenger - som en referanse til det som faktisk er ført i kirkebøkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lisbeth Akerholt

Som slektsforsker lærte jeg for mange år side av et klokt hode at man skal ha et åpent sinn for det man finner om sine aner. Alt er ikke like pent og pyntelig. Som regel har vi ingen forutsetninger for å sette oss inn i de forskjellige situasjoner. En viktig tommelfingerregel er da å ikke dømme noen.'Ægte' ev. 'u.ægte' i kirkeboka er en viktig opplysning for veien videre i arbeidet for oss slektsforskere. Jeg kan ikke se noe negativt i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jeg er selvsagt helt enig i at kirkebokens anførsel 'u.ægte' er av stor betydning og interesse for slektsgranskere. Det er den uheldige bruken av betegnelsen 'uægte'/'uekte' barn (istedet for det korrekte, nemlig barn 'født utenfor ekteskap') jeg absolutt ikke kan like. Og prestens intensjon var jo nettopp dette, å angi at barnet var født 'udenom ægteskap'. Hvilket jo ikke var 'helt greit' den gang, men adskillig mer 'greit' (og vanlig) i våre dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Nok en 'løs tråd':Lisbeth, du skriver i din Boveng-artikkel (som jeg har lagt lenke til i innlegg 1) at Maren Steensdtr. Henning 1. gang var g.m. en Henrich (før hun ble g.m. Johan Michelsøn Boveng). Vet du noe mer om ham - og er det kjent om det var barn i det ekteskapet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

(1/Lisbeth): I din artikkel (henvist i til #1) skriver du at Pierre Jeansson Henning ble gift (ca.1660) med Margareta Johansdotter Urväder og at samme Pierre er bror til Etienne/Sten Henning i Brunlanes.Det ser ut for meg som den Pierre du her omtaler istedet er brorsønn av Steen (Etienne), og altså identisk med Pierre Jeanson (Johanson) Henning (1628-1727), sønnesønn av Jean Joes Henin (som ble henrettet i 1630). Dette stemmer jo også bedre med at han (Pierre) skal ha blitt gift ca. 1660.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lisbeth Akerholt

Til Per i innlegg 324 Mine opplysninger har jeg hentet fra Vallonskivan, den cd som gis ut av Vallonföreningen i Sverige. Der er det oppdaget feil forbindelser til flere personer. Dette står det mer om tidligere i denne debatten. Se innlegg 226 f.eks.Du har mest sannsynlig rett; Pierre Jeanson Henning er brorsønn til Steen Henning, og ikke hans sønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.