[#74808] Jernverksslekten Henning

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Både i 1688 og i 1695 er Cluas Steenssøn masmester ved Hassel verk: Lenke

[Gjest Gunnar Hauger]

I en dåp i Søndeled i 1726 var 'Jan Marsmesters hustru' en av fadderne: Lenke (se den tredje dåpen på høyre side). Men hvem var denne masmesteren som het Jan, kan det ha vært Johan Stensen (Henning)? Det var ikke mer enn én masmester på hvert jernverk, så det kan ikke ha vært så mange med navn Jan/Johan. At hun kalles hustru burde vel bety at mannen fortsatt var i live, hvis det var Johan Stensen måtte han ha vært temmelig gammel. Men hvis denne fadderen ble kalt hustru selv om hun var enke, passer det litt bedre.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Lenken til innlegg 27 ble feil, og fornavnet skal selvsagt være Claus. Han har flere barn til dåpen i Eiker i perioden 1683 (første kirkebok)-1695. En Johannes Steensen Vestfossen har for øvrig også et (ikke navngitt) barn til dåpen i 1683. Det KAN jo være Johan/Jan Steensen?Gunnar (27): Det er vel ingenting i veien for at hun kunne kalles Jan Marsmesters hustru, selv om hun var enke. Gjert Jansen er masmester ved Egelands verk i 1727, og Peter Gasmann var i samme funksjon fram til 1720/1722. Vi kan jo selvsagt ikke se helt bort fra muligheten for at Jan/Johan (Steensen?) kan ha innehatt denne funksjonen noen år mellom de to.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til (28): Det var lenken til innlegg 26 som ble feil. Beklager!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

For å få utvidet kunnskap om Johan/Jan Steensen kunne kanskje eliminasjonsmetoden være et utgangspunkt: Hvilke jernverk i Sør-Norge hadde IKKE en masmester med fornavnet Johan/Jan rundt 1680 (og antakelig noen år framover)?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I et langt innlegg av Torkil Lier i Grenlandslekts diskusjonsforum (Lenke,10119) har jeg sakset følgende interessante avsnitt:3aF.INGER CATHRINE RASMUSDATTER HERSTAD, f.ca.1702 på Hellestvedt i Bamble, -gravl. 24.juli 1772 i Skien Steen Jansens enke i k.jord kl.12, gamel 70 aar.. Gift iflg.kongebrev 16.april 1727 i Bamble med enkemann, masmester ved Ulefoss STEEN JANSEN, f.ca. 1678, -gravl.28.juli 1745 ved Romnes i Holla, 67 år gl. Mulig sønn av masmester Johan Steensen, sønn av masmester Steen Henning (d.1677) i Brunlanes. Steen Jansens første hustru Anne Jonsdatter (1680-1724, datter av borger i Skien Jon Christensen i Gjelden og 1.hustru Karen Andersdatter) hadde etterlatt ham med 6 umyndige barn Jan, Jon, Anders, Andreas, Guro og Lisbeth

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Stten Jansen var altså masmester ved jernvrket i Holla/Ulefoss. Kan faren, Johan Steensen, også ha vært det en periode?Jeg fant ellers en interessant dåp her: LenkeHva om denne Gert har hatt patronymet Jansen/Johansen?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(31) Det er vanskelig å få lenker til Grenlandslekts forum til å fungere (har antakelig noe med syntaksen i adressefeltet å gjøre?). Den tråden jeg har sitert fra, har overskriften 'En ny linje Sommer ser dagens lys'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er litt til om masmester Steen Jansens opphav:LenkeKlikker man så på Margrete Haagensdatter (Steen Jansens mor), er et omtrentlig fødselsår 1654 oppgitt (død 1720). Ektemannen er kalt Jan ('ukjent').Ved flere dåpshandlinger i Eiker (Hassel verk) i 1680-årene er ei Margrethe Marsmesters fadder. Kan det være henne?Slektssidene til Nils Buverud (som lenken ovenfor viser til) har også med ei søster til Steen Jansen: Sibille Jansdatter (f. ca. 1686), gift i Holla med Amund Torstensen Wærket.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Margrethe Haagensdatter, begr. 1720 (januar?) i Holla, 66 år: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dersom hun var enke etter Jan/Johan Steensen - og dersom Gjert Jansen, som kom til Egelands verk ca. 1720 og ble masmester der, var sønnen - har vi et problem med den 'Jan Marsmesters Hustru' som var fadder i Søndeled i 1726.Jeg har tidligere antydet at innførselen i kirkeboka for Gjerstad/Søndeled kan være feilskrift (Jan Marsmester istf. Gjert Jansen Marsmester).Her er det foreløpig mye 'dersom, hvis, såfremt, ifall' - men famlingen er uansett spennende!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Skiftet etter masmester Steen Jansen på Ulefoss 19/8 1745:http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25652/148

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Etter litt mer finlesning av skiftet etter masmester Steen Henning (innlegg 13) ser jeg at også dattera Anna Steensdtr. er nevnt, og at hun 'hafuer til egte' Sifert Hansøn som bor på Holmen i Brunlanes. Han er for øvrig også nevnt som strandsitter samme sted i 1701-manntallet.En interessant kobling i bergverkssammenheng er det ellers når skifteteksten forteller at Lisbeth Steensdtr. var gift med Anders Engelhard, bergskriver ved 'Grødsetter Kaabberverk i Meldalen' - altså Grutseter i Meldal i Sør-Trøndelag. Det er vel samme mann som i andre kilder er kalt Andreas Engelhart.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vallonforskeren Kjell Lindblom har vært så elskverdig å legge inn en avskrift av hele brevet fra Etienne Henin til broren (datert 1. april 1642) i Anbytarforums Henning-debatt:LenkeMin skolefransk er ikke tilstrekkelig til at jeg greier å få til noen detaljert og holdbar oversettelse, men jeg mener det går tydelig fram at hans kontakt i Norge på det tidspunktet var Gabriel Marselis - som jo rundt midten av 1600-tallet hadde en betydningsfull næringslivs- og bergverksposisjon i Norge. Stedsnavns-referansene i brevet er problematiske. 'Mos' kan selvsagt være Moss - men det var ikke noe 'oppegående' jernverk i Moss i 1642. Brevet er undertegnet i 'cracrou en Norvege'. Jeg er absolutt ikke overbevist om at Kragerø er en korrekt fortolkning av 'cracrou'...

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Nå strekker jeg vel kanskje husken min vel langt, men jeg tror det var Marselis som sto for driften av Mørland i 1642. Hvis det stemmer, virker ikke Kragerø som en helt umulig fortolkning.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når du sier det, så er det noe som demrer for meg også...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

'Husken' din holder absolutt mål, Per! Se i lenken under overskriften 'Jernmalm':http://turer.no/gruver/gruve_tekst.shtml

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er nok ikke urimelig at Etienne Henin (Steen Henning) da også fikk kontakt md Herman Krefting, og at det kan ha vært en medvirkende årsak til at han blir Hassel jernverks første masmester (1649): Lenke

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Jeg kjøper den sammenhengen. Da er det bare 'Mos' som gjenstår før vi begynner å få en historie som står til troende. Kanskje Etienne bare oppholdt seg der da han skrev, på vei til Mørland?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Brevet er undertegnet i 'cracrou' - så han skrev det nok i Kragerø, men han kan jo ha vært innom Moss på veien...Kjell Lindblom har postet et nytt innlegg i Anbytarforum-debatten - der han gir uttrykk for et håp om at noen fransk-kyndige kanskje kan bidra med en oversettelse av brevet. Språkt i brevteksten har en del arkaiske trekk, og sannsynligvis er det også noen skrivefeil der (enten i originalen eller i avskriften - eller begge deler). Dette gjør brevet ekstra utfordrende. Jeg kan lese en del fransk - men kunnskapene mine blir nok dessverre for perforerte her.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har fått tillatelse av Kjell Lindblom til å legge avskriften av brevteksten ut her i DA. Det er imidlertid ikke sikkert at de mest fransk-kyndige blant oss følger denne tråden, så jeg oppretter derfor et eget tema.

[Gjest Knut Thorvaldsen]

Vi vet jo ikke når Anders Henriksens 'Hammerhytte' ble nedlagt eller hvor stor den var.Anders Henriksen hadde en jernhytte på Mons (Mørland)(Ø.Rian Bratsberg på 1600 tallet). men ble i 1609 presset vekk av Jørgen Brochenhus og startet opp i Moss en 'Hammerhytte' i 1610 Så sent som i 1632 omtales han i brev fra Christian IV til stattholder Christopher Urne at han 'begjærendis for seg og sine Arvinger en Hytte paa Moss endnu paa 30 års Tid at mue beholde'.Denne hammerhytten lå på samme sted som Moss Jernverk ble etablert i 1704. Da inngikk også 'Anders Henriksens kålhauge' som en av de innkjøpte eiendommer.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant, Knut! Hva slags konteks Moss inngår i, er uklart i brevet (i hvert fall for meg). Brevskriveren nevner nemlig også sin bror i den sammenhengen, og det er litt uklart hvorvidt han ber broren også komme til Norge. Formuleringen '...amener de puis calista iusque a mos...' KAN muligens bety noe slikt som '...bringe med seg etter/fra Karlstad helt til Moss...'. Jeg tar da utgangspunkt i at 'calista' er tolket som Karlstad og 'mos' som Moss.Her er forresten lenke til tråden der jeg ber om oversettelses-hjelp: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Etter god oversettelses-hjelp (se lenken til forrige innlegg) ser det altså ut til at Etienne Henin (som senere nokså konsekvent kalles Steen/Stehn Henning) har kommet til Norge i 1642, og at han 1. april skriver et brev til broren Jan Hubert i Sverige, datert i Kragerø. Han har kontakt med/ er ansatt av Gabriel Marselis på hans nyinnkjøpte Mørland jernverk. Verket skal gjenoppbygges/rustes opp - og Marselis er ute etter flere svenske fagfolk (gjerne vallonere, kan det se ut til). Steen Henning er - vil jeg tro - ansatt som masmester ved verket, og han venter på kona og barna som skal komme etter. De eldste barna er åpenbart født i Sverige. Konas navn er (jf. en svensk kilde) Johanna, men patronymet er ikke kjent. Hun er antakelig død før mannen, siden hun ikke er nevnt i skiftet etter ham i august 1677. Steen Henning må åpenbrt være identisk med den første masmesteren ved Hassel verk (fra 1649), Steen Johansen. Senere finner vi ham i samme stilling ved Fritzøe verk.Dette skiftet opplyser om følgende barn:1. Claus Steensen former.2. Johan Steensen marsmester.3. Peder Steensen marsmester.4. Niels Steensen.5. Maren g.m. Johan Michelsen (Boveng) Hammersmed.6. Lisbet g.m. Anders Engelhard, bergskriver ved Grutseter kobberverk/Løkken verk i Meldal..7. Catharina, død, g.1. Børre Skredder, død, g.2. Gunder Ellingsen ved Skotselv, død.8. Anna g.m. Sivert Hansen på Holmen i Brunlanes.9. Steen ('Er at agte at der er endnu en broder ved Nafn Stehn Stehnsøn og ey vides om er funden? eller død').Når det gjelder de 4 sønnene nevnt først, kjenner vi følgende karriere: Claus er former - etter hvert masmester - ved Hassel verk. Johan er først former vd Hassel verk - senere masmester, men hvor? Er sannsynligvis far til den Steen Jansen, som blir masmester ved Holden/Ulefos verk. Peder Steensen er masmester ved Fritzøe verk fram til 1694, bor i 1701 i Brunlanes og er da kalt masmester ved 'Schadis verck' (hvor nå det kan være...). Niels er former ved Fritzøe verk , men blir i 1691 forflyttet til Brunlanes (Næs) verk som masmester (i 1701 oppholder han eg i Brunlanes, men er kalt former på Eidsfoss).De 'mystiske' Johan/Jan er altså i skiftet etter faren benevnt masmester ('uten portefølje'). Hvor var han masmester, og når døde han? Hvilke andre barn hadde han enn masmester-sønnen Steen Jansen og dattera Sibille Jansdatter (begge etter hvert bosatt i Holla)? Jeg mistenker ham sterkt for også å være far til min ane Gjert Jansen, masmesteren ved Egelands verk - særlig fordi dennes sønn Jan i skiftet 12/12 1758 er kalt Jaen Giertsøn Henning. Hans enke Margrete Haagensdatter døde i Holla i 1720 - og hun må åpenbart ha vært mor til Steen og Sibille. Kan han ha hatt flere ekteskap? Dersom Gjert Jansen var Jan/Johan Steensen Hennings sønn, savner jeg et 'grunnlag' for Gjert-navnet, som jeg ellers ikke har påtruffet i Henning-slekten. Et 'drømmetreff' ville det selvsagt ha vært om det dukket opp ei Gjertsdatter...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ang. Steen Hennings kone:Jeg ser nå av skiftet etter ham (lenken til innlegg 13) at hun er omtalt helt på slutten av (pag. 7b). Der er det snakk om et brev Steen skal ha skrevet til barna sine vedrørende 'arfeparten efter deres sal: Moder'. M.a.o. må hun være død før 1677 - men jeg kan ikke se at årstall/dato er nevnt i skifteteksten.