[#74808] Jernverksslekten Henning

[Gjest Gro Berit Sternang]

Kan 'Schadis verck' ha noe å gjøre med denne karen 'Frantz Henrik Schade'. Se bl.a. denne http://www.eikeland-gata.no/Ginheimer.htm

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Interessant! Det tror jeg sannelig du kan ha rett i. Litt pussig at han er manntallsført i Brunlanes hvis han var masmester ved Dikemark verk. Men det er jo i og for seg ikke rarere enn at broren Niels, som også er manntallsført i Brunlanes, er kalt former ved Eidsfoss verk.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Både Dikemark og Eidsfoss verk ble etablert i 1697, så de var altså nesten nye i 1701. Peder Steensen 'forsvant' fra Fritzøe i 1694 og ble erstattet av Morten Sørensen, mens masovnen i Brunlanes, hvor altså Niels Steensen var masmester, ble nedlagt i 1699.Om vi går tilbake til 1677, må Peder Steensen ha overtatt som masmester ved Frizø etter faren. Claus Steensen er da former - antakelig på Hassel verk, der han var formersdreng/former på slutten av 1650-årene (mens faren var masmester der). Senere (i 1680- og 1690-årene er Claus masmester på Hassel.Hva så med Johan/Jan Steensen? Vi kan kanskje tenke oss følgende alternativer: 1. Han kan ha vært masmester på Hassel verk i 1677 (mellom faren og broren Claus). Vi vet at han var formerdreng der i 1650-årene. Det ville likevel være litt rart, siden broren Claus var eldst. Dessuten var det slik at betegnelsene former og masmester gikk litt om hverandre på 1600-tallet, så Claus kan godt ha skjøttet en masmesterfunksjon før 1680-årene, selv om han blir kalt former i 1677 (han blir også kalt former ved en dåp på et senere tidspunkt - etter at han før det er blitt betegnet som masmester). 2. Johan/Jan kan ha vært masester på Holden verk, der sønnen Steen senere satt i samme funksjon. Kan det tenkes andre alternativer? Det er tross alt ikke så mange jernverk å velge mellom i 1670-årene...

[Gjest Gunnar Hauger]

I innlegg 32 er det lenket til en avskrift fra kirkeboka for Sauherad. Her er dåpen i kirkeboka: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7922&idx_id=7922&uid=ny&idx_side=-60>Lenke Denne Gert (som også kalles Gerhard i kirkeboka) er nevnt flere ganger i kirkeboka for Sauherad, bl.a. får han døpt flere barn i Holla kirke. Etter å ha studert denne kirkeboka ganske grundig, er jeg overbevist om følgende: Gert er i virkeligheten presten i Holla, barna hans blir døpt i Holla kirke av presten i Sauherad og oppført i kirkeboka for Sauherad (det er ikke bevart kirkebøker fra Holla på denne tiden). Presten i Holla må ha vært den Gerhard Meidell (d. 1717) som er nevnt på denne siden til Holla historielag:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for avklaringen.

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei!Jeg har fulgt denne debatten med stor interesse. Om det har noen relevans så er denne til deg, Oddbjørn;Ved dåpsinnførsel i Eiker Kb 1 1683-1702 den 12/1-1690 lar Kristen Hassel døpe datteren KONSTANTSE(Constanz). Moren heter Kirsten Constansdatter 'ved verket'og introduseres den 23/2.Barnet ble begravet den5/4-1691.Kun 3 faddere nevnes:Mari Grols(Maria Conradsdtr.Biermann, Johan Halvorsen Grolls kone)INGEBORG KLAUS STEINSENS,Jakob Kolbjørnsen.Senere samme året,den 7/9,lar Embret Reiersen døpe datteren Anne.Da får vi vite Ingeborgs farsnavn!! Faddere:INGEBORG GUNDERSDATTER KLAUS FORMERS,Gunnhild Kristoffersdatter osv.Barnets mor nevnes ikke her,men 'Engebret Reersens quinde ved Shodtzelven'.Mvh Sven Erling.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hjertelig takk, Sven Erling! Da bør det være opp og avgjort at 'Ingeborg Masmester's fulle navn var Ingeborg Gundersdatter - og at hun var Claus Steensens hustru.Vi kan også ut fra disse opplysningene slutte at yrkesbetegnelsen (masmester/former) nok ikke er helt stabil på denne tida.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Så blir det jo spennende å se om vi etter hvert også kan få en endelig identifikasjon av 'Margrethe Masmesters', som er fadder flere ganger i Eiker i samme periode.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

26. januar 1690 blir Alf, sønn til Niels Frideriksøn på Hassel Verk døpt - og en av fadderne er 'Margarete Niels Masmesters'.De skannede kirkebøkene 'henger seg opp' hos meg akkurat nå, så dette har jeg fra avskriftsbasen her i DA. Det er derfor uklart om 'Niels' skal oppfattes som Margretes patronym eller som masmesterens fornavn. En annen av fadderne er Johanne Clasdtr.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, nå fikk jeg fram lenken til den skannede kirkeboka (dåp nr. 9): LenkeHvordan 'Niels' skal fortolkes, ble vel krystallklart nå heller, men det er vel mest nærliggende å anta at det er masmesterens/ektemannens fornavn det dreier seg om. Ellers ville det normalt sett ha stått 'Nilsd(atter)'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Huff - det falt ut et 'ikke' i forrige innlegg: '...ble vel IKKE krystallklart...'

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt om Steen Hennings 'fortapte sønn' Steen Steensen i denne tråden: Lenke

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei Oddbjørn!Hele gårsdagen ble brukt til å lete etter denne mysteriøse 'Margrethe Nils Ma®smesters'.Det som synes å komme frem av 'fadderskap-konstellasjone',er at flere av fadderene bærer gårdsnavnet HÆRE!!.Kanskje ikke så veldig rart da denne gården lå like ved Hassel-verket.På side 38 i Ole Jan Bergs bok'HASSEL JERNVERK,driften og privilegiene 1649-1816(2007),nevnes denne gården som en gård knyttet til verket,men usikkert om den har vært en av 'de utviste' gårdene. Kommer tilbake med mer senere.Mvh Sven Erling.

[Gjest Kaare Fleten]

Til innlegg 49. Hvor var Johan/Jan masmester? Det var en masovn ved Gardhammerfossen noen kilometer sydøst for Sokna. I en 'Beskrivelse over Ringerikes og Hallingdals fogderi ' skrevet av fogd Ivar Wiel i 1743, utgitt i 1970 av Moltzau & Co, Oslo står følgende: '§ 86 På samme side i Kittilsby-aasen findes 5 gruber, som har kobber-erts i sig, hvilke for 80 aar siden bleve drevne av Jacob Luth, som og optok der på Tyristranden, og skal han av disse Gruber have faat godt Kobber,men ble nedlagt formeldelst den §30 foranførte uenighet mellom han og bergmesteren. Masovnen var bygget ved Gardhammerfossen, som ligger strax derved, og endnu sees levninger av den, hvorved ligger en stor mengde med røstet Kobbermalm. Gangen fra disse Gruber gaar i sønder til de kobbergruber på Tyristranden.'I §30 heter det: 'På Tyristrandaasen, ved gaarden Aasterud, findes Kobber-Erts, hvor der for 70 Aar siden var optaget et Værk av Jacob Luth, en mand på Ringerike, og da skal ha givet vel, men den misforståelse, som reiste sig mellom han og mesteren, som var en svenske, skal ha været Aarsagen, at der gikk under, thi mesteren reiste bort, og altsaa blev værket innstillet.'Den ukjente svensken har jeg lett etter i 4 år, også på Bergverksmuseet uten resultat. Kanskje vi nå løser to ettersøk. Jeg har flere opplysninger som kanskje kan bidra til det. Det er ikke lange veien mellom Sokna- Tyristrand- Skotselv- Eidsfoss og Hedrum.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Sven Erling (63): En kunne jo tenkt seg at Niels Masmester var identisk med Steen Hennings sønn Niels Steensen. I så fall må han ha vært innom Hassel verk kun en kort periode. Ifølge Bjørn S. Bjørnstads hovedoppgave om Grevskabet Laurvigen eksisterer det nemlig en kontrakt fra 1686 mellom Fritzø verk og Niels - og i 1691 flytter han fra Fritzøe til Brunlanes.Kaare (64): Det var interessant! Det kan vel da ikke være snakk om det såkalte 'Sognedalens Jernværk' - for det ble, så vidt jeg husker, ikke anlagt før midt på 1700-tallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her fant jeg noen opplysninger som samsvarer med dine, Kaare: Lenke gardhammerfossen&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=noDet er altså snakk om tidligere forsøk på bergverksdrift i samme område som det senere Sognedalens Jernværk.

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei!Til Oddbjørn(65): Veldig interessant tanke.Nå er jeg ingen 'ekspert' her på Henning-genealogi,men jeg skrev ned nettopp ned på papiret den samme karen som du gjorde med 2 spørsmålstegn bak!!.Men kanskje kaster jeg vann på bålet ved å nevne at;Den 26/12-1692 lar Kristoffer Andersen HÆRE døpe sin datter KARI.Fadderne er:MARGRETHE MASMESTERENS,Kari Lobben,Bjørn Solberg,Ole Sand i Semsmyr,Amund Halvorsen Hære. (Rosenberger skriver inn en fadder til,men det tror jeg må en feil,'Ole SUND i Semsmyr,redakskjonell feil??) Da ryker vel året 1691 eller,for fraflytting mener jeg.Men,som ikke det var nok,se på denne her:Dåpsinnførsel 7/4-1695:GUNDER ELLEFSEN REIERSRUDS barn JOHANNE.Faddere:Margrethe Iversdatter,Kari Gevelts/Gieverts datter,Lisbeth Hansdatter,Even Amundsen,NILS N:ved Verket.Aner ikke om dette betyr noe som helst,men besnærlig er det med denne Nils!!!!!.Mvh Sven Erling.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det er ikke så godt å vite - men jeg heller vel til at vi kanskje - av kronologiske årsaker - må glemme Niels Steensen i denne sammenheng.Johan/Jan Steensen var muligens gift med ei Margrethe. Hun dør på Ulefoss i 1720 og er mor til masmesteren der, Steen Jansen. Hennes patronym var Haagensdtr. Men vi har foreløpig ingen konkrete holdepunkter for at Johan noen gang var masmester ved Hassel verk. Dessuten passer i så fall ikke 'Niels' inn - verken som fadderen Margrethes ektemann eller som hennes far.

[Gjest Kaare Fleten]

Hallo Oddbjørn Jeg var kjent med Solgaards redegjørelser i heftet Ringerike, selv om jeg ikke husket eksakt årstallene. I heftet Ringerike for 2007 som finnes på nettet har Paal Kahrs skrevet en artikkel om Spikerproduksjon og jernverk på Ringerike. Sognedalens jernverk er nevnt for perioden 1752-1780. Masovnen ble anlagt på Nedre Berg gård i 1752 og må ikke forveksles med masovnen på Gardhammer som er fra ca. 1687. Artikkelen til Kahrs avsluttes med en tegning av masovn av vallonsk type, uten at en av artikkelen kan se hvor slik ovn er brukt. Fordi det er oppgitt at 'Sten Henning' opprinnelig kom fra Vallonia så jeg en mulighet for at Henning slekten kunne ha anlagt masovnen på Gardhammer. Wiel antyder en start rundt 1665. For gruven på Ertelia antyder Wiel en start rundt 1673. Alle disse år ligger innenfor leveårene til Hennings sønner, hvor jeg forstår at de elste var født i Sverige. Jacob Luth eide en rekke større gårder på Tyristranden i nærheten av gruvene: Skamarka, Aasterud og Stixrud. Under Stixrud er det en plass som er benevnt Svenskerud.Denne er så langt jeg har gransket nevnt første gang i 1738. Ingen kjenner bakgrunnen til navnet, men mye tyder på at det kan ha bodd en svenske her. På plassen har det vært i alt 25 hus, det vesentlige laftet. Her har vært rifleproduksjon, garveri,tjæreovn og teglverk. Slik murene på teglverket er anlagt er dette ingeniørverk ut over datidens gårdstegleverk. Fra Svenskerud til gruva i Ertelia er det kun 35 min. gange. Derfor tror jeg den ukjente bergmester ansatt hos Luth kan være en løsning på min hovedgransking om Svenskerud. Muligens en av de samtidige i denne tråden.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kaare (69): Jeg synes fremdeles at dette er et spennende spor.Ellers fant jeg en interessant fadder i Eiker ved en dåp 9/8 1696:Dåpsbarnet er Christen Olsøn Verchets sønn Jøran - og fadderne er Ingebore Claus Formers, Else Johansd., Jens Gram, Michel Smid og JOHAN FORMER.

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei!Et forsøk fra min side til å se hvilke slektsnavn som skjuler seg bak disse 'vanlige'farsnavnene.Dette er tolkninger basert helt og holdent på mine undersøkelser av Kb 1 1683-1702,i B.J.Rosenbergers transkribering. Dette er kun mine egne sluttsatser.Noen har vi vel funnet ut av allerede. ELSE JOHANSDATTER,hun kan være den Else SKIBREK som er fadder ved Oluf Kolbreks barn KAREN den 14/6-1696,JENS med patronymikonet Nielsen var sriver ved verket, hans kone var den HELLE REGGERTSDTR,søster av Abraham Reggertsen,på Mo og Thorbjørnrud på Ringerike(ca.1650-1714) og Marthe Trondsdatter Høllen(Modum).Michel Smid er vel sannsynligvis ingen andre enn MIKKEL JOHAN/JAHNSEN BOVIN.Dennes bror Morten,kalles ofte 'Monsieur',var gift med en ANNE SØRENSDATTER,begge bosatt i Vestfossen,og som jeg mener kan ha vært den A. S. diskutert i ditt forrige innlegg,Oddbjørn,og som ledet opp til dette 'Henning-innlegget'.Kanskje noen 'Eiker-spesialister' kunne si om jeg er helt på bærtur???.Mvh Sven Erling.

[Gjest Gunn Huglen]

Ta en titt på denne fadder i Ø.Eiker også? LenkeEn annen fadder samtidig kalles Michel Jansøn , så det kan vel være samme ( Bovin) ?Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Legger inn avskrift til dåpen til barn Jøran som Oddbjørn nevner også, LenkeSkulle tro denne fadder, MICHEL smid er samme mann.Spennede det dere har funnet!Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg kan elles anbefale Lisbeth Akerholts artikkel om Smedslekt fra Hedrum, i siste årsskrift HEIDARHEIM( 2008-2009) fra Hedrum historielag.Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo, Michel Jansen må nok være sønn til Jan Michelsen Bovin/Boveng og Maren Steensdtr. (Henning).