[#74808] Jernverksslekten Henning

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Det var da fælt så dårlig jeg var med hoderegningen i kveld,det må jo bli februar 1640.Tar med en til,fra Kb6 for Eiker,kun begravede 1705-33: begravet 1/4-1708:VIBRAND;EN FATTIG MANN;SOM GIKK MED KRYKKER(Krøcher).FØDT VED ARENDAL:SØNN AV EN MASMESTER, 'ca.68 år'.Altså født i 1640 denne karen også.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha. Klaus Steinsen Former må være identisk med Claus Steensen former/masmester. Antakelig er aldersangivelsen litt unøyaktig, siden broren Petter/Peder jo var døpt 26/12 1640 (innlegg 87). Sannsynligvis var Claus eldre, siden han er nevnt først i skiftet etter faren.

[Gjest Gunnar Hauger]

Det utregnede fødselsåret til former Claus Steensøn blir 1630, og det kan passe bra: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Selvsagt! Og det passer utmerket. Når det kun er Peder Steensen som er funnet døpt i Lindesberg (1740), så skyldes det muligens at Steen (Etienne) Henning ikke arbeidet der så lenge. Vi vet jo at han flyttet til Norge i 1642, og vi vet også at den nærmeste slekta hans var knyttet til større jernbruk i Uppland. Faren (Jean Joes Henin) kom fra Liége i 1627 (sannsynligvis), og er i 1629 registrert som masmester ved Österby bruk (før han i 1630 ble dødsdømt for drap) - og broren Pierre Henning finner vi etter hvert ved et av nabobrukene - Strömsberg.

[Gjest Gunnar Hauger]

På denne nettsiden hevdes det at Kvarnbacka bruk (i Lindesberg) ble etablert i 1636: http://www.vallon.se/wiki/index.php?title=1636

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det stemmer med opplysninger jeg har sett andre steder når det gjelder masovnen. Det hadde imidlertid vært ei hammersmie i Kvarnbacka før det. Etter hvert ser det ut til at det var en viss samdrift mellom Kvarnbacka bruk og nabobruket Vedevåg.Her er litt mer historikk: http://www.vedevag.se/

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

16. januar 1721 var det skifte etter 'afgangne' Peder Steensen og Sara Anundsdatter på Tveitane i Brunlanes:http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25452/43Her nevnes også dattera Johanne Pedersdtr. - 'udreist for 24 Aar siden med Hammer Smeden Henrik Gre..ej' (?).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kan hammersmedens navn være Henrik Greney (eller liknende)? I så fall er det rimelig å anta at han tilhørte den svenske vallonerslekten Grenej/Greney/Grenier. At Johanne er 'udreist' med ham, kan jo da bety at de har flyttet til Sverige. Om jeg ellers forstår skiftet rett, får ikke Johanne noen del av arven etter foreldrene. Uten at jeg foreløpig har fått med meg alle detaljene, kan det se ut til at årsaken er at familien ikke har hørt fra henne på 16 år (?).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Niels Stensøn i Vestfossen, død 25. post Trinit. 1721, 67 år gammel: LenkeDet kan jo kanskje være Niels Steensen Henning? Om vi finner et skifte etter ham, vil vi kunne få bekreftet/avkreftet det.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Om disse opplysningene stemmer, er det imidlertid feil Niels Steensen: Lenke

[Gjest Gunn Huglen]

Flott at du har funnet skifter i Brunlanes. Dette er fine kilder, men jeg strever litt med lesing her selv i stor forstørrelse:-)Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jo da - det var rett Niels Steensen! Her er skiftet, datert 12. desember 1722: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/23801/81Han etterlater seg enka og den umyndige sønnen Jan Nielsen Henning, som oppholder seg i København. En av vergene for denne sønnen er søskenbarnet 'Michel Johansøn'. Det må åpenbart være 'Michel Smid' - m.a.o. Michel Johansen/Jansen Boveng.Hva er forresten enkas navn? FamilySearch kaller henne Anne Merie 'Olsen', og lar henne avgå ved døden i 1710. I skiftet etter Niels Steensen blir hin kalt gjenlevende enke, og jeg synes det står Anne Maria 'Van Osten' - eller noe i den retning...

[Gjest Gunn Huglen]

Her er en Anne Maie Von Osten fadder ved barndåp i Ø. Eiker: LenkeKan jo godt være hustru til Niels Steenesen dette :-)Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg ser ikke bort fra at du kan ha rett i det, Gunn. Det er nok ei dame jeg bør prøve å finne ut litt mer om.

[Gjest Gunn Huglen]

På denne kilden oppgis vielsen til å være i Ø.Eiker: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Gro Berit Sternang]

Her kommer hun frem med farsnavn 'ANNE-MARI FRIDERICHSD. VAN OSTEN' Lenke

[Gjest Gunn Huglen]

Og her er vielsen fra avskrift av kirkebok: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Her er en kildehenvisnin til en Otto Fridrich Von Osten kapt. http://www.genealogi.no/nst_reg/o/o-3.htmVet ikke hans alder og om han kan være far til Anne Maria Fridrichdatter Von Osten??Mvh. Gunn

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Gunn og Gro Berit - takk skal dere ha.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Niels Steensen kone, Anne-Mari, er nevnt flere ganger som fadder til barn fra Vestfossen i perioden 1714-1720. Hun kalles da vekselvis Van Osten og Von Osten - og er én enkelt gang identifisert med patronymet Friedrichsdatter.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Den Otto Friedrich von der Osten, som Gunn henviser til i innlegg 118, er omtalt i Ovenstads militærbiografier - der det blir opplyst at han hadde 15 barn: LenkeDet er selvsagt umulig ut fra dette å si noe nærmere om hvorvidt det kan være noen slektsforbindelse mellom Anne-Mari von Osten og ham. Von der Osten ser ellers ut til å være en typisk offisersfamilie (flere er omtalt hos Ovenstad).

[Gjest Kristian Hunskaar]

(107-108): Jeg leser 'Henrich Grenrej' eller 'Henrich Granrej'. Johanne og Henrik var utreist for 24 år siden, og man hadde ikke hørt noe fra Johanne på 16 år, 'hvor for hvad hende burde tilkomme indløber i den beholdene arfvelinie imellem fadr og børnene'.I Christian Vs norske lov (1687), heter det i femte boks andre kapittel (http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html):9. Er Arving saa vit uden Riget borte, at hand ej inden Aar og Dag kand faa at vide om den falden Arv, og møde til bestemte Tid, da skal hans næste vederhæftig Frænde, eller, om hand ingen haver, en anden vederhæftig Mand af Øvrigheden der til forordnet, være paa Skiftet, og hans Lod til sig tage, og den gemme og lovligen forrestaa.10. Det samme er og, om ikke vidis, hvor Arvingen er.11. Ere ingen rette Arvinger til inden syvende Mand, eller og rette Arving udebliver i femten Aar, i hvad Forfald hand kand skyde paa, da hør Arven Kongen til, saa fremt hand er i Live; Men hvis hans Medarvinger bevise, at hand er død inden de femten Aar, da falder hans Lod hans Medarvinger til.Det burde vel strengt tatt ha vært 9 og 10 som skulle ha kommet til anvendelse i dette tilfellet.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Også Per Stensens datter Anne benyttet navnet Henning, jf. skiftet etter henne, holdt i Larvik 6. oktober 1729 (http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25435/37). Hun var død på Kongsberg, og hadde vært gift med Poul Bøyesen Flensburg. Men hun var barnløs, og skiftet gir dermed en oppdatert oversikt pr. 1729 over Per Stensens etterkommere. Interessant nok har man nå kanskje fått tidende fra Johanne Persdatter, for hun sies å være gift i Frankrike med en mann ved navn 'Jan Jagtvet'. (Nesten fristende å nevne at en Michel Bovengs sønner - tror jeg - bodde på Hagtvet i Hedrum.)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Flott, Kristian!Navnet 'Jan Jagtved' mener jeg å ha sett tidligere, men jeg husker i farten ikke hvor.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

He he... Ja, det var jo her: LenkeVi snakker m.a.o. om det samme skiftet.At Anne også brukte navnet Henning, har jeg vel forresten allerede nevnt i innlegg 96.