[#74808] Jernverksslekten Henning

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Søren Christensen Dreyer bodde også i Hjellen (Telemarksgaten) da han døde (jf. skiftet i 1699). Et av skiftevitnene heter for øvrig Jon Christensen.

[Gjest Gunn Huglen]

Litt pussig at Søren Christensen Dreyer hadde to døtre som het Anne, den ene Anne Maria som skiftet her viser: LenkeMvh. Gunn

[Gjest Helge R. Naess]

Gunn: (202) - Jeg tror ikke at det var så pussig, tvertimot.Når et av barna döde, gikk navnet i arv til etterfölgeren. Det er sist hendt 1895 i min egen (landsens) familie.Ofte fikk flere gjenlevende barn samme navn, 'for sikkerhets skyld' ? For det var jo så mange som döde.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I 1701-manntallet for Larvik finner vi, som tidligere nevnt, Peder Steensen på Tveitane i Brunlanes. Han er da 62 år gammel og kalt Masmester ved 'Schadis verck' (som altså (merkelig nok) bør være Dikemark verk, der eieren på det tidspunktet het Schade).Sønnen Christen Pedersen, 12 år, er også med i tellingen. I tillegg nevnes drengene Antonij Steensen, 24 år, Christen Jansen, 12 år, og Peder Pedersen, 4 år.Antoni er ikke et av de vanligste navnene, men Johan Steensen hadde en Antoni blant sønnene sine. Kan det tenkes at han har fått feil patronym i 1701-manntallet (mao. det egentlig er snakk om Antoni Jansen, og at Steensen er et 'overslag' fra farbrorens patronym)? I så fall kan kanskje drengen Christen Jansen være Johan Steensens yngste sønn?Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I 1701-manntallet for Larvik finner vi, som tidligere nevnt, Peder Steensen på Tveitane i Brunlanes. Han er da 62 år gammel og kalt Masmester ved 'Schadis verck' (som altså (merkelig nok) bør være Dikemark verk, der eieren på det tidspunktet het Schade).Sønnen Christen Pedersen, 12 år, er også med i tellingen. I tillegg nevnes drengene Antonij Steensen, 24 år, Christen Jansen, 12 år, og Peder Pedersen, 4 år.Antoni er ikke et av de vanligste navnene, men Johan Steensen hadde en Antoni blant sønnene sine. Kan det tenkes at han har fått feil patronym i 1701-manntallet (mao. det egentlig er snakk om Antoni Jansen, og at Steensen er et 'overslag' fra farbrorens patronym)? I så fall kan kanskje drengen Christen Jansen være Johan Steensens yngste sønn?Lenke

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg har funnet ut litt om to av søstrene til Anne Sørensdtr. Dreyer:Maren Sørensdtr. Dreyer ble g. 1721 i Skien m. Povel Andersen.Dorte Sørensdtr. Dreyer ble g. 1) m. Johan Curts, f. ca. 1672, d. 1716, 2) 1717 i Skien m. Benjamin Seiffert, f. ca. 1692, d. 1728 og 3) 1732 i Skien (hjemme i huset) m. Andreas Sillenberg, f. ca. 1691, d. 1735. Dorte levde fortsatt da det ble skiftet etter Andreas. Alle ektefellene til Dorte var bokbindere og skiftene deres viser at alle hadde bodd i Ligaten i Skien. At det var den samme Dorte Sørensdtr. som var gift med disse tre mennene kan dokumenteres sikkert ved hjelp av kirkebøker og skifteprotokoller. I to av skiftene kalles hun med etternavnet Dreyer, så identiteten hennes skulle det ikke være noen tvil om. En Dorte Sørensdtr. giftet seg 1736 i Skien m. Peder Philipson, men jeg har ikke klart å avgjøre om dette var Dorte Sørensdtr. Dreyer.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er jo da kanskje litt interessant at masmester Søren Gjertsen ved Egelands verk kalte en av døtrene sine nettopp Dorte.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

I skiftebrevet etter Sørens Christensen Dreyers 2. hustru (Anne Andersdtr.) i 1696 står det noen interessante kommentarer om Sørens sønn fra første ekteskap, Christen Sørensen (døpt 30/7 1676 - se for øvrig innlegg 185):Ao 1695 d 10 Julj (hafer?) Faderen forskud bemelte Sin søn (dvs. Christen Sørensen), da hand blef af færdiget til Kiøbenhavn at giöre sig Capabel udj Boglig Kunst, after Faderens Opskrift som beløber til...Det går så fram at Christen skal motta flere beløp til underhold mens han er i København - i alt godt og vel 59 Rdl fram til 10 juli 1796 (altså i en periode på nøyaktig ett år, om jeg forstår teksten rett).Hvordan gikk det med Christen Sørensen, tro? Fikk han sin utdannelse - og kom han tilbake igjen? Han er i hvert fall i live ved farens skifte tre år senere (1699).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til (206) - fra www.vigerust.net (innvandrerarkivet):Benjamen Seifert (Seivert), bokbinder. Født i Goldberg i Schlesien ((Guldberg i Slesingen; Borgerboka). Innvandret: Tok borgerskap som bokbinder 19.11 1717. Skattebetaler 1718-1721. Gift med Dorthe Sørensdatter, enke etter Johan Curtz, og 3~ med Anders Sillienberg, levde ennå 1743.Borgerbok for Skien etc (1956), s. 19, 24-25.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til (208) - i Københavns Universitets matrikkel (skannet av Lars Ove Wangensteen, og lagt ut på www.genealogi.no) er en Christianus (Christiani) Drejerus (navnene i matrikkelen er latinisert) nevnt i årene 1694-1695.Det er få holdepunkter for å identifisere ham nærmere, men om det var universitetet Christian Sørensen Dreyer skulle til, da han dro til København for å gjøre seg 'capabel udj Boglig Kunst', så er han jo en mulig kandidat...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Lenke til matrikkelen: Lenke

[Gjest Gunnar Hauger]

Johan Curts bodde i 1712 i et lite hus i Skien hvor halvparten tilhørte hans kones søster: [url="http://www.slekt.org/mann1712.html>http://www.slekt.org/mann1712.htmlAndreas Sillienberg var svensk. Han kom til København i 1717, til Norge og Bragernes i 1720 og til Skien i 1729:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg var innom lesesalen på folkebiblioteket i Kristiansand i dag, og bladde raskt i Skiens historie, bind 1 (Seierstad). Tida var knapp, så jeg fikk ikke notert noe i denne omgang, men jeg la merke til at Dorthe Sørensdtr. og hennes tre ekteskap var omtalt der. Johan Curtz hadde privilegium som bokbinder/bokhandler, og da han døde ville ikke Dorthe gi privilegiet fra seg. Hun giftet seg da 'strategisk' med Benjamin Seiffert, som var utlært bokbinder - og da hun ble enke for andre gang, giftet hun seg med Andreas Sillienberg, som allerede gikk i bokbinderlære hos henne. Ved hans død mistet hun retten til å drive videre, om jeg forsto det rett - bl.a. med den begrunnelse at hun hadde en sønn med dårlig rykte, som ingen hadde tiltro til.(Alt dette er altså tatt etter hukommelsen, men kanskje noen sitter med boka i nærheten?)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Föreningen för smedsläktsforskning (FFS) i Sverige har i flere år jevnlig gitt ut en CD med fortegnelse over registrerte 'smedslekter'. Jeg har nå nettopp mottatt siste utgave - 'Smedskivan 6'. Der står det bl.a. følgende om de to første kjente leddene av slekten Henin/Henning (meddelt av Kjell Lindblom):Joes Hennin, död 1630 i Forsmark. (KL).Född mellan 15?? och 1600. Kontrakt på 2 år 1627-06-28 i Liège, Belgien (KL). 1629 i Österby bruk, Film (KL). Begick dråp 1630 i Forsmark (KL). Dömd till döden 1630-08-10. Man kan förmoda att domen verkställdes eftersom han inte förekommer i källorna efter 1630. Barn: Johan Joes Henning, död 1630 ca Etienne Henning, född 1607 ca, död 1677 Etienne Henning, född 1607 ca, död 1677 i Tveitane, Brunlanes (Norge). Masmästare. (KL)(SGr).Trolig son till Jean Joes och säkert bror till Johan (KL). Troligen Sten kolare mellan 1639 och 1640 i Vedevågs bruk, Linde lfs, 1640 i Kvarnbacka bruk, Linde lfs (KL). Skickar brev 1642-04-01 i Kragerö, Norge (KL). Masmästare i Fritzö järnvek, Norge (KL). Barn: Klas Stensson Henning, född 1634 ca Johan Stensson Henning, född 1637 ca Peter Stensson Henning, född 1640 Sten Stensson Henning, född 1647 ca Maren Stensdotter Henning, född 1648 ca, död 1689 Nils Stensson Henning, född 1655 ca, död 1671 Elisabet Stensdotter Henning, född 1660 ca Katarina Stensdotter Henning, född 1660 ca Anna Stensdotter Henning, född 1660 ca ---------------En liten kommentar: Niels Stensson Henning er oppført med dødsår 1671. Det kan ikke være korrekt, med mindre Etienne/Steen Henning hadde to sønner med navnet Niels.

[Gjest Gunnar Hauger]

I følge artikkelen det lenkes til i innlegg 1, hadde Steen Henning også en bror som het Pierre. Og hva het egentlig faren deres? Var det Jean eller Jean Joes Henin/Hennin?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

At Pierre var sønn til Jean Joes Henin, ser ut til å være en misforståelse i artikkelen. Ifølge Lindblom hadde Jean Joes (som også kalles kun Joes) to kjente sønner (i hvert fall er det antatt at de var hans sønner: Johan (som også kalles Johan Joes) og Etienne. Pierre Henning var sønn til Johan (og altså sønnesønn til Jean Joes).Men det er noe med kronologien som også gjør et par opplysninger på Smedskivan litt uklare. Jeg skal se nærmere på det i kveld.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har studert opplysningene på Smedskivan litt nærmere - og er fremdeles litt forvirret. 'Urfaderen' kalles både Jean Joes og bare Joes. Det er han som blir dødsdømt i 1630. Det blir så oppgitt at han har to sønner:1. Johan Joes Henning, død ca. 1630.2. Etienne Henning, født ca. 1607, død 1677 i Brunlanes.Johan Joes Henning er så presentert slik:Johan Joes Henning, död 1630 ca i Österby bruk, Film. Kolare, masmästare. (KL)(SGr).Troligen son till Joes, styvson till Martin. Vid Forsmark 1639-42, Strömsberg 1650-56, Österby 1660, Västland 1666-67 och Berkinge 1669-97. Gift med NN, död 1676 i Strömsberg, Tofta. (SGr). Barn: Johan Henning, död 1697 Pierre Henning, född 1628 ca, död 1727-10-----------Går vi så til neste generasjon, så får jeg litt problemer med kronologien, fordi Johan Joes Hennings eldste sønn ser ut til å bli for gammel til å være til å være oldebarn til 'urfaderen' Jean Joes Henin. Han presenteres nemlig slik:Johan Henning, död 1697 i Berkinge, Forsmark. Kolare. (SGr).Född mellan 1600 och 1620. Trolig son till Jean Joes (KL). Kolare mellan 1639 och 1642 i Forsmark (KL). mellan 1650 och 1656 i Strömsberg, Tolfta (KL). 1660 i Österby bruk, Film (KL). mellan 1666 och 1667 i Västland (KL). mellan 1669 och 1697 i Berkinge, Forsmark. Gift med Jaquelin Martinsdotter Henning. (SGr). Barn: Johan Johansson Henning, död 1697-05-30 Marguerite Henning, född 1647 ca Jeana Henning, född 1650 ca, död 1712-09-28------Johan Johansson Henning er, som vi ser, oppført som død samme år som faren, Johan Henning - og han blir videre presentert slik:Johan Johansson Henning, död (begravd 1697-05-30) i Valö. Kolare. (SGr).Kolare mellan 1666 och 1667 i Västland (KL). Kolare mellan 1669 och 1697 i Berkinge, Forsmarks sn. Gift 1666 ca med Jaquelin Poulin. (SGr). Barn: Pierre Henning Maria Johansdotter Henning, född 1669 ca, död 1756-11-07---------Er det ikke noe her som skurrer litt? Kanskje skyldes det måten informasjonen er samlet inn på. Her er det nemlig to bidragsytere: KL (Kjell Lindblom) og SGr (Stig Geber). Kanskje har de registrert enkelte av individene her litt ulikt - og så er begges registreringer tatt med på CDen?Den Martin, som er nevnt som stefar til Johan Joes Henning, er antatt å være hans farbror - altså bror til Jean Joes Henin, og det ser sannelig ut til at han også ble drapsmann:Martin Hennin. Mästersnickare. (KL).Kontrakterad i Liège 13/4 1627. Martin och hans hustru nämns i Norrköpings journal 30/2 1630. 1635 och 1642 fanns han vid Forsmark. Enligt Frösåkers dombok anklagades han 1642-10-10 för dråp på 'een svänsk man Peer Jönsson Kohlare'. (Protokollet återgivet i Kjell Lindblom: Vallonsläkter under 1600-talet, del II s.14). Av ett senare brev framgår att Jan Hennin rest till Stockholm för att utverka nåd för sin svärfader. Barn: Karin Martinsdotter Hennin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har studert opplysningene på Smedskivan litt nærmere - og er fremdeles litt forvirret. 'Urfaderen' kalles både Jean Joes og bare Joes. Det er han som blir dødsdømt i 1630. Det blir så oppgitt at han har to sønner:1. Johan Joes Henning, død ca. 1630.2. Etienne Henning, født ca. 1607, død 1677 i Brunlanes.Johan Joes Henning er så presentert slik:Johan Joes Henning, död 1630 ca i Österby bruk, Film. Kolare, masmästare. (KL)(SGr).Troligen son till Joes, styvson till Martin. Vid Forsmark 1639-42, Strömsberg 1650-56, Österby 1660, Västland 1666-67 och Berkinge 1669-97. Gift med NN, död 1676 i Strömsberg, Tofta. (SGr). Barn: Johan Henning, död 1697 Pierre Henning, född 1628 ca, död 1727-10-----------Går vi så til neste generasjon, så får jeg litt problemer med kronologien, fordi Johan Joes Hennings eldste sønn ser ut til å bli for gammel til å være til å være oldebarn til 'urfaderen' Jean Joes Henin. Han presenteres nemlig slik:Johan Henning, död 1697 i Berkinge, Forsmark. Kolare. (SGr).Född mellan 1600 och 1620. Trolig son till Jean Joes (KL). Kolare mellan 1639 och 1642 i Forsmark (KL). mellan 1650 och 1656 i Strömsberg, Tolfta (KL). 1660 i Österby bruk, Film (KL). mellan 1666 och 1667 i Västland (KL). mellan 1669 och 1697 i Berkinge, Forsmark. Gift med Jaquelin Martinsdotter Henning. (SGr). Barn: Johan Johansson Henning, död 1697-05-30 Marguerite Henning, född 1647 ca Jeana Henning, född 1650 ca, död 1712-09-28------Johan Johansson Henning er, som vi ser, oppført som død samme år som faren, Johan Henning - og han blir videre presentert slik:Johan Johansson Henning, död (begravd 1697-05-30) i Valö. Kolare. (SGr).Kolare mellan 1666 och 1667 i Västland (KL). Kolare mellan 1669 och 1697 i Berkinge, Forsmarks sn. Gift 1666 ca med Jaquelin Poulin. (SGr). Barn: Pierre Henning Maria Johansdotter Henning, född 1669 ca, död 1756-11-07---------Er det ikke noe her som skurrer litt? Kanskje skyldes det måten informasjonen er samlet inn på. Her er det nemlig to bidragsytere: KL (Kjell Lindblom) og SGr (Stig Geber). Kanskje har de registrert enkelte av individene her litt ulikt - og så er begges registreringer tatt med på CDen?Den Martin, som er nevnt som stefar til Johan Joes Henning, er antatt å være hans farbror - altså bror til Jean Joes Henin, og det ser sannelig ut til at han også ble drapsmann:Martin Hennin. Mästersnickare. (KL).Kontrakterad i Liège 13/4 1627. Martin och hans hustru nämns i Norrköpings journal 30/2 1630. 1635 och 1642 fanns han vid Forsmark. Enligt Frösåkers dombok anklagades han 1642-10-10 för dråp på 'een svänsk man Peer Jönsson Kohlare'. (Protokollet återgivet i Kjell Lindblom: Vallonsläkter under 1600-talet, del II s.14). Av ett senare brev framgår att Jan Hennin rest till Stockholm för att utverka nåd för sin svärfader. Barn: Karin Martinsdotter HenninNB! 'Svärfader' ovenfor må være feilskrift for 'styvfader'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Huff! Det skjedde noe teknisk krøll da jeg holdt på med forrige innlegg. Det ble i første omgang 'automatisk' postet før jeg var ferdig med det. Derfor: Se bort fra innlegg 217!

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har lagt ut en egen etterlysning knyttet til Johan Steensen i Grenland Ættehistorielags slektsforum:Lenke,10573Det er vanskelig å lage lenker som virker til enkelt-tråder i dette slektsforumet, men trådens overskrift er 'Masmester Johan Steensen (Henning) - ca. 1637-1696. Skien'.

[Gjest Per Nermo]

Det er en stor glede for meg at det er funnet fram til skiftet etter valloneren Etienne Henin (1610-1677), alias Steen Henning, hvis far kom fra Liége til Sverige.Steen kom altså til Norge i 1642, og var masmester ved jernverkene i Hassel og senere Fritzøe (Larvik). I Sverige hadde han vært ansatt ved Kvarnbacka bruk i Lindesberg, og muligens masmester ved Mörland Jernverk.Skiftet viser jo klart at det var HANS datter Lisbeth (1646-1692) som var gift med hytteskriver på Løkken, senere ved smeltehytta i Grutsæter kobberverk i Meldal, Anders/Andreas Engelhardt, bror til Daniel.Elså var Lisbeth hverk dattern av 'Hans Henie' eller Steen Evensen Meldal, som har vært to av kandidatene. For min del har jeg vært i uvisshet om dette faktum i snart ti år. (Jeg antar at andre har visst om dette lenge, men altså ikke jeg ....). Mange takk !Jeg lurer nå på om noen kan gi detaljer om årsaken til at Steen (Etienne) måtte rømme fra Sverige (til Norge) i 1642 ?Se også mitt innlegg i Engelhardt-debatten (75300).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Det er ikke sikkert at Steen (Etienne) Henning 'rømte' fra Sverige - men det brevet han skrev i Kragerø 1. april 1642, viser at han var blitt engasjert av Gabriel Marselis. Marselis hadde, jf. John T. Lauridsen (_Marselis-konsortiet_, Århus 1987), en ambisjon om å få til noe av det samme innenfor norsk bergverksnæring som Louis de Geer hadde greid i Sverige. De Geer hadde, som kjent, i 1620- og 1630-årene 'importert' en rekke fagfolk fra Vallonia (bl.a. Etienne Hennings far). Marselis prøver en 'snarvei' - og satser på å 'fiske i svensk vann'. Minst to ganger sendte han 'spioner' til Sverige for å overtale vallonske eksperter til å komme til Norge. Bl.a. ble de (som Etienne Hennings brev også dokumenterer), lokket med høyere lønn og bedre arbeidsvilkår.Brevet fra 1642 er stilet til et par tidligere arbeidskamerater ved Kvarnbacka bruk i Lindesberg, Jean Hub(b)ert og Jean Mineur. Antakelig kom de ikke hit, for begge er (ifølge vallonforskeren Kjell Lindblom) senere registrert ved andre svenske jernbruk. Men Etienne Hennings kone og barn kom altså - tydeligvis via Moss - til Brunlanes.Etienne (Steen) Henning hadde også vært noen år ved Vedevågs bruk, som lå i nærheten av Kvarnbacka. Disse to brukene var i 1642 eid av Louis de Geer, og de ble delvis drevet sammen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Korreksjon (222): Steen Hennings kone og barn kom ikke til Brunlanes (der Steen riktignok bodde ved skiftet etter ham i 1677) - men antakelig til Mørland/Kragerø, der de sannsynligvis oppholdt seg noen år (Steen var antakelig masmester der) - inntil de rundt 1650 flytter til Eiker, der Steen Henning blir Hassel verks første masmester.

[Gjest Per Nermo]

(218:) Hvilken av de nevnte var g.m. Jaquelin Martinsdotter Henning ? Var det hennes far som ble anklaget for mord i 1642 ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Om opplysningene på 'Smedskivan' er korrekte, var det Johan Henning, sønn til Johan Joes og sønnesønn til Jean Joes (som ble dødsdømt for drap i 1630,som var gift med Jaqueline Martinsdotter Henning. Og det er korrekt at hun var datter til Martin Henning, som ble dømt for drap i 1642 (og som antakelig var bror til den Jean Joes Henin som ble dømt for drap i 1630).Det er imidlertid noe som skurrer her. Både Jean Joes Hennin og den angivelige sønnen Johan Joes Henning dør i 1630. Sistnevntes angivelige sønn, Johan Henning dør i 1697 - og det samme gjør dennes sønn (som også hette Johan). Dessuten blir det hevdet om Johan Henning (altså han som var gift med Jaqueline Martinsdotter Henning) at han var født mellom 1600 og 1620, mens farbroren Etienne Henning var f. ca. 1607...Det kan virke som om (minst) én av Johan/Jean Henning'ene er 'mangfoldiggjort'. Kan det f.eks. tenkes at 'urfader' Jean Joes Henin og den påståtte sønnen Johan Joes Henning egentlig har vært én og samme person - eller at Johan Joes og Johan har vært det?