Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#75031] Hvor ble Stig Cato Schelderup Wangensteen av?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Takk skal du ha LeifDet var riktig. Jeg fant dåpen til yngste barnet i Trefoldighet i 1865. LenkeHvis jeg kunne finne vielsen til Emilie Mariane Wangensteen og Christopher Sørensen så kan det kanskje finnes et spor, men hvor giftet man seg rundt 1850 hvis de hadde samme bosted 'Pibervikens Bakkegade'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg stusser litt med at han er til sjøs.Faren var en bemidlet mann som drev utstrakt forretningsvirksomhet, og han var i en periode Bernt Ankers mann i Norge, med alle fullmakter.Hans bror var venn med Henrik Wergeland, og han søkte også på stillingen som Riksarkivar (som Wergeland fikk)Hans bestefar var fogd over Nedre RomerikeMen det kan jo kanskje være at han ble utstøtt av det gode selskap fordi han fikk et barn utenfor ekteskap, og at han mønstret på en båt for å komme seg bort?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grete Singstad Paulsen

Det er vel søsteren, Jomfru Heervora Wangensteen som vi finner hos Kjøbmand og Skibsreder Petter Ælster Stibolt i Drammen i 1865: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Karin: Da skal jeg sjekke kirkeboken der. Takk skal du ha!Grete: Ja det er søsteren, og der er kanskje linken Wangensteen-Stibolt. Interessant! :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Piperviken var Trefoldighet til ca 1870. Deretter Johannes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Trefoldighets menighet ble opprettet iflg. kgl. res. 22.03.1858, og besto dels av et område som hadde hørt til Vår Frelsers menighet, og dels av et område av Bymarka, som før hadde hørt til Aker prestegjeld i geistlig henseende.Så da skal vi vel til Vår Frelsers.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Liv Biseth Berger

Emilie Marianne Wangensteen ble konfirmert i Vår Frelsers kirke i 1843. Hun giftet seg med Christopher Martin Sørensen 10. mai 1850 i samme kirke. De fikk 7 barn i Kristiania.Ekteparet emigrerte til Aurora, Kane Illinois USA mellom 1868 og 1870. Det siste barnet ble født i 1870. Jeg har ikke funnet utflytning eller emigrasjon.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Mange takk Arnfrid og LivDa var han også 'søfarende' i 1850. Kan han da kanskje ha emigrert etter det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

De kan vel da også ha brukt Bredal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Til 11) - Emilie m/familie kan være de vi finner her som no. 179 i nedre del av passasjerlisten: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Grete Singstad Paulsen

Som far så sønn! Jens Wangensteen ble i 1791 far til et 'uekte' barn i Kråkstad: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Grete: Nei der ser du :-)Men Jens hadde et fargerikt liv. Her er hva jeg har notert om han:Jens Johan Wangensteen, f. 6-sep-1766 i Sørum, d. 3-apr-1837. Etter hans fars død begynner hans mor Margrete Bue en pikeskole på Vilberg i Sørum.I 1776, ti år gammel, skriver han i familie-bibelen:'I 1774 begynte min skolegang under en gammel underoffiser, Hans Hyggen. Sommeren 1775 kom student P.C. Bech hid for at informere, da min kammerat Per Mørch beklagede at 'Glæden nu var forbi på Vilberg'.'I 1783 reiser Jens Johan Wangensteen til København for å studere og han fikk en strålende attest fra sin professor:'I blant de Candidater som jeg i mit Decenat og Recorat har examineret for at kunde blive privatum inscriberede ved Universitetet, har ingen været som har vist Fremgang i Skolevidenskapene som Suplikanten.' På hans anbefaling får Wangensteen lov til å gå opp til juridisk embetseksamen uten å ha tatt den regulære anneneksamen, og i 1785 ble han juridisk kandidat.'Literatus' WangensteenJens Johan Wangensteen titulerte seg som 'literatus'. Jeg har hørt om en rekke brev adressert til Literatus Wangensteen. Han likte å strø om seg med latinske og norske epigrammer og sitater, og var en ivrig bidragsyder til den ene avisen vi hadde i Christiania den gangen, Norske Intelligenz Seddeler.På vinduene på Vilberg risset han inn med diamanter: 'Uti opus manuumvario sermone levemus' (La oss lette det nyttige håndverk med vekslende samtale.) og 'Exigotere nemo quicquam poterit quod magis decorum regent sit quam clementis' (Ingen kan uttenke noe som bedre smykker herskeren enn mildhet.) Dette er oversatt av professor Egil Kraggerud, som anfører at det antagelig er sitater fra Ovid og Seneca. Så Wangensteen var en belest mann.En god dag har han skrevet 'Das Leben hat viele Freuden' (Livet har mange gleder.), og i et mer betenkelig øyeblikk: Let Modens Aag i Støvet kan nedtrykkeAll Hjertets Fred, all Sjelens Kraft og RangKun Dyd, ey Pragt er Kvindens beste SmykkeDen bepryde skal selv Gravens Bred en gang.På et annet sted står det:At holde Sandserne i Fred med Dydener det beste middel detteVed arbeid og ved Sved dem flittigen at trætteThi, intet bringer dem så lett af OrdenSom ledigt Drømmeri.I april 1813 er følgende anekdote å lese i Intelligenzseddelene:'En Selveyerhusmand havde lagt en tidlang syg. Børnene vare voxne og fraværende. Konen alene rygtede den Syge og hennes øvrige Dont i den som sedvanlige eneste Stue de havde. Manden var avholdt av Naboerne som, naar deres Vey faldt saaledes, saae og spurde til ham. En av disse kommer en dag og spørger Konen 'Hvordan er det me'n Gabriel?' Hun svarede 'Je veit inte, du faar sjøl see.' Han gikk hen til sengen og sagede efter noen Beskuelse 'Je mene'n Gabriel er dau!' 'Det kan nok være,' svarer Konen 'e har inte fornømme han har rørt paa seg i et parr Dager.' Naboens gjetning var riktig.''Den ser meg ut,' skriver Moer Koren i sine erindringer, 'denne anecdot at kunde være af herr Wangensteens Fabrik.'I 1806 dør hans mor, og han overtar VilbergØkonomisk nedgangstid i NorgeI 1806 dør Madam Wangensteen. Gården overtas av Jens Johan, som er den eneste sønnen som vokste opp. Det var slutt på de gyldne tider ved århundreskiftet. Jakob Aall skrev i sine erindringer i 1841: 'De siste aar av det hensvundne og de første aar av det nuværende aarhundrede var i våre nærings-veiers historie at betragte som Norges gull-alder.' Trelastprisene i England steg til høyder som tidligere var ukjente, kvantumsbegrensingen for det enkelte sagbruk ble opphevet, så samtidig som prisene steg øket også mengden. Fiskeri-næringen var vanskeligere ute. Silde-fangsten var dårlig, men eksporten av klippfisk og tørrfisk steg betraktelig, samtidig som tran og rogn ble bedre utnyttet. Bergverksdriften gikk med store underskudd, og skipsfarten ekspanderte. Det var en tendens til at båtene gikk i fart mellom fremmede havner. Ifølge finans-minister Schimmelmann var sjøfarts-næringen blitt landets hovednæringsveg.Poteten gjorde sitt inntog i landbruket i slutten av 1700-tallet, så det ble lettere å livberge seg også på små gårder. En tysk reisebeskrivelse skriver at 'landets Rigdommer og Folkemengde øker fra aar til aar.' Men landbruket er dårlig, så det trenges store tilførsler av korn hvert år.Da Jens Johan overtok gården, var det stort sett slutt på de gyldne tider. I 1808 begynte krigen med England. Kron-prins Frederik hadde tvungent valgt Napoleons side, og Norge ble hardt rammet. Blokaden satte inn. Korn ble mangelvare, og eksporten av trelast stoppet stort sett opp. Det ble mangel også på salt, og Wangensteen engasjerte seg sterkt i å finne nye saltforekomster.Sine reisemål har han risset inn i vinduene på Vilberg. Vi kan følge ham helt fra 1799 og i mange år fremover. Det kulminerte i 1810, da han besøkte 11 kjøp-steder og boret etter stensalt, uten å finne noen drivverdige forekomster. I 1804 foretar han en lengre reise. Han tar inn hos sin svoger Keyser, som er slottsprest på Akershus, og besøker en rekke av de mest fremtredende personer i byen, var på Tøyen, Ljansbruket, Hellerud, Bogstad, rådmann Falsen og flere.Den 20. august får han båtleilighet til København, hvor han igjen oppsøker fremtredende menn. Han deltar i 'stor cour' på slottet i anledning av at Kongens niese blir forlovet med prinsen av Hessen, og blir mottatt av førsteminister grev Rewentlov, finansminster Schimmelmann, Christian Colbjørnsen og flere. Det er usikkert hva hans erend egentlig har vært. Men han forteller at han har lagt en 'drøi memoire om Brosagen' under en audiens hos Kronprinsen. Jeg går ut fra at det gjelder en tvist madam Wangensteen hadde vedrørende Leirsund bro. Hun eide den og hadde inntekter derfra, og førte en sak om dette.Inspektør for Bernt Ankers eiendommerJens Johan Wangensteen kom også i nær kontakt med Bernt Anker, som da bodde i København.. Han var Norges mektigste mann på den tid, hadde store eiendommer og bedrifter og 20.000 mann ansatt. Det kan se ut som Wangensteen hadde en del oppgaver for ham. Han opptrer nærmest som en sekretær for ham, og ble ansatt som inspektør over alle Ankers eiendommer i Norge.Øivind Davidsen skriver i sin bok om Bernt Anker: 'En hittil upåaktet forretningsdisposisjon fra Bernt Ankers siste levetid vitner kanskje tydeligere enn noe annet om en svekket virkelighetssans. Det er kommet for dagen en formell fullmakt som han utstedte på stemplet papir til den før nevnte 'literatus', som han kallte seg, cand.jur. Jens Johan Wangensteen på Vilberg i Sørum. Wangensteen får her bemyndigelse til på Ankers vegne å under-søke, som det ordrett heter 'hvad som helst av godsets eiendommer og verker jeg besidder i Norge og å anordne hvad han synes straks å iverkstille til min uopp-holdelige skades forebyggelse inntil han efter brevveksling med meg mer bestemte forføininger fra meg i enkelte deler erholder'. Det presiseres videre etter-trykkelig at alt hva Wangensteen i så måte foretar på Bernt Ankers vegne skal anses som gjort av Anker selv.Denne fullmakt er datert i København 6. mars 1806, ca. 6 uker før Anker døde, og en mer vidtrekkende fullmakt kan vel ingen rasjonaliserings-ekspert få. Dette er en så meget mer påfallende avslutning på Ankers suverene forretningsførsel, som literatus Wangensteen, alle hans gode egenskaper ufortalt, tydeligvis har vært blottet for forutsetninger til å løse en slik oppgave. Denne besynderlige fullmakt må jo også virke som et slag i ansiktet på alle Bernt Ankers innarbeidede og betrodde folk. Etter Bernt Ankers død, og etter at Wangensteen i høye toner hadde besunget ham i Norske Intelligenz Seddeler, krevet literaten 600 riksdaler av fideiskomisset som et mindelig oppgjør. Da kollegiet forlangte at han skulle avgi rapport om hva han hadde utrettet for en slik betaling, nektet han kort å gi nærmere detaljer om sitt arbeid. Han truet i stedet med å gjøre rettslig krav på 600 riksdaler i årlig pensjon. Det endte altså med at han etter kongelig resolusjon fikk utbetalt av fideis-komisset 600 riksdaler en gang for alle 'for ingen ting', slik heter det nå på akt-omslaget.Giftemål og dagboksnotaterJens Johan Wangensteen overtar altså Vilberg i 1806, men slår seg ikke ned her før i 1808, sammen med sin Thrine (Catharina). Hvem som styrte gården i de to årene vet jeg ikke, men går ut fra at det er fogedens søster, faster Kirsten, som Emmerenze Munch skriver om fra sin tid på pikeskolen. Kirsten døde på Ulverud, en av gårdene under Vilberg, i 1820.I 1806 ble deres sønn Bodvar Hussein født. Moer Koren skriver om en barselvisitt hun gjorde hos sin venninde Thrine:'Ved at see min kjære Thrine, med sin lille Dreng ved Brystet, se henne siddende oppe, og saa frisk og munter og alt som henne, stemt i samme tone. Fatter Wangensteen, som i bare Linned, foroven forstaar seg, sat og ragede det gamle Familiearkiv igjennom, fikk i en Hast kastet en Nanquins Frakk, og nu gikk Komplimenteringen for seg på begge sider. To Nabokoner som nyligen før meg arriverede med hver sin Flødegrødpotte og Lammesteg, sat noksaa strunkne i Barsel-stue. Vi smagte, baade jeg og Barselkonen Grøden av begge Pottene. Gudbevar's, og den ene var saa Gud ganske bra, men Lammestegen var riktignok bedre.'Tiden hadde forverret seg betragtelig. Misvekst og hungersnød, sykdom og feilslåtte avlinger preger årene frem til 1814. Det er på denne tiden Jens Johan Wangensteen skriver sin dagbok som er referert i Sørum Bygdebok, som så godt beskriver vanskelighetene.Moer Koren på Hovind skrivergård forteller at hun den 10. mai hadde bud fra Vilberg om å få kjøpe poteter. 'Gud give,' skriver hun, 'at jeg hadde 1.000 tønner at dele ut mellom de mange trengende.' Med budet fra Vilberg fikk hun et brev fra Anne Messel, søster av Jens Johan og gift med postmester Messel. Hun forteller: 'Moer Wangensteen har til straff for at hun i Søndags Vævede 3 ½ alen Baand faaet sterk Ryggspine, og takker sin Gud fordi hun, som ogsaa var der i vevstolen, i tide følte en slags Rædsel, at det ikke var Sabat-arbeyde.'Norge som kasteballKrigsutbruddet fikk en katastrofal virkning i Norge. Trelast som allerede var lastet, måtte losses. Klippfisk og tørrfisk som lå på lager for å sendes ut, ble liggende. Krigen kom nærmere. I 1808 sto de navngjetne slagene rett på den andre siden av Glomma. Moer Koren sitter på skrivergården på Hovind i Ullensaker og opplever at de unge drar i krigen; 'saa tungt slo aldrig mit Hjerte ved Afskjeden med mine Børn. Kl. 12 red de herfra.'Utover i 1814 deltok Wangensteen flittig med inserater i avisen. Det var et spennende spill om makten. Sverige gjorde sine krav gjeldende overfor Napoleons beseirere og literat Wangensteen var ivrig deltager i polemikken. De 4. februar finner vi i Inteligenz Seddelene følgende notis: 'Uvidende om Hr. P.C.'s oppholdssted, maa jeg gjennom dette Blad bevidne ham min varmeste Takk for den meg meddelte Efterretning om min salig Kones Like-gyldighet mod mig saa meget mer da jeg erkjenner, at de Beveggrunde ikke kunde have været Bagvaskelse mod den salig avdøde, men blot at tjene mig til Advarsel ved min forestaaende Forbindelse med min elskede Christiane.'Halvdan Koht skriver om dette inn-legget: 'Det er så karakteristisk for sin tids bladpolemik, at det fortjener å bli citert. Stykket er underskrevet 'Norbye', og dette forfattermerke betyr intet mindre enn Norge. Det er selve det Norsk Folk som takker P. C., Ponte Corvo (Carl Johan) for meldingen om Danmarks likegyldighet for det. Den 'Christiane' den vil forbinde seg med er Christian Fredrik. Det ble fortalt i samtiden at forfatteren var den bekjente literat Wangensteen og at familien Thrane sto bak ham.'Wangensteen var med i det første overordentlige Storting som trådde sammen den 7. oktober 1814, blant annet for å ta stilling til Mossekonvensjonen. Vi kjenner ham igjen i et hilsningsvers i Intelligenz Seddelene:Evigt held med alle BraveIngen Nordmann vorde SlaveOm han enn i Kampen falderStaar hans Roes til senest alder.Fra 1810 ser det ut til at han selv står for driften av gården. Samme år er han med på å starte et sogneselskap for Sørum, antagelig med det formål å utbre 'Kundskaber om Jorddyrking'. Dette selskap forsvant sporløst, men gjenoppsto i 1829, som en underavdeling av det Kongelige Selskab for Norges Vel. I 1817 bortforpakter han gården et års tid, men overtar så igjen selv og ansetter en gårdsfullmektig. I 1815 blir han valgt inn i Stortinget som representant for Akershus, blir medlem av Lagtinget og sitter i komitéen for Land, Skog og Bergvesen.Slutten av Jens Johan Wangensteens livHele landets økonomi var i vill uorden. De store handelshus gikk over ende. Bernt Ankers Fideiskomiss gikk konkurs, Karsten Anker måtte gå fra Eidsvold Værk og mange andre kom i store vanskeligheter. Wangensteen måtte også forlate Vilberg og flyttet inn i en leilighet i Christiania.Professor Leiv Amundsen har skrevet om slutten av Wangensteens liv. Det er en trist historie. Det må ha gått ut med ham i de år som var så vanskelige økonomisk for vårt land, og han må også være blitt åndelig redusert. Hans ulykke står i forbindelse med skandalebladet 'Statsborgeren' redigert av den beryktede Peder Soelvold. I et nummer var det innrykket noen gyselige smedevers mot hedersmannen Jonas Collett, en helt gjennom edel og uegen-nyttig embedsmann. Et par vers lyder utrolig nok:Med Statens Gods han lesker segI Gjerrighet han svirerInbilder oss vor stat er rigog viser frem papirer.Hvad nytte har vel Collett gjortfor Staten i det heleHvad annet edelt godt og stortEnd egen Kasse mælet.Regjeringen, Kongen og Stats-minister Løvenskiold i Stockholm beordret den anonyme forfatter eller bladets utgiver satt under tiltale. Samtidig mistet Stats-borgeren sin portolettelse. Folk mente versene måtte komme fra en forrykt løytnant Hedel som hadde et horn i siden mot Collett. Men han nektet forfatter-skapet, og ble støttet av Soelvold.Den 11. april erklærer Wangensteen at det er han som har skrevet versene.Ryktet gikk i Christiania at han hadde påtatt seg forfatter-skapet for 20 spesiedaler. Dette ble lansert i Morgenbladet for 30. april, og noen dager senere protesterte Wangensteen kraftig mot dette.Saken mot Wangensteen ble ført i Byretten, og dom falt 9. april 1835. Han skulle betale en bot på 3 mark (dvs. være æresløs) og hensettes i tukthusarbeide i 6 måneder. Han lå syk i sitt losji da dommen ble forkynt. Han appellerte dommen til Stiftsoverretten, og ba i Morgenbladet om bidrag til å kunne opprettholde livet og 'utholde prosessen mot aristokratiske Forfølgere og formørkere'. I overretten kom det for en dag at smedeversene likevel var skrevet av Løytnant Hedel, som var blitt erklært sinnsyk. Det er en gåte hvorfor han hadde påtatt seg skylden. Trengte han pengene, ville han av en eller annen grunn skåne Hedel, som ville fått avskjed, eller trodde han at han kjempet for trykke-friheten?Rettssaken mot Wangensteen fortsatte, og endte først 3. april 1837. Han ble frifunnet, men idømt saksomkostninger. Men da var han allerede død.Han døde 8. februar 1837.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Pål Prestesæter

Kanskje forbindelsen mellom Stig S Wangensteen og Petter Ælster Stibolt er at Stibolt var gift med Stigs kusine? En datterdatter av fogden Wangensteen, Ovidia Margrethe Holby er i Ft 1801, 11 år gammel, bosatt hos sin mormor Margrete Wangensteen på Vildberg øvre i Sørum. Stibolts hustru er i Ft 1865 76 år og opplyst født i Vardal. Jeg mener Holby-navnet er knyttet til en prestefamilie i Vardal. Denne teorien vil vel la seg bekrefte/avkrefte om man finner giftemålet til Stibolt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Hei PålJeg fikk akkurat flg. e-post fra Liv Biseth Berger (som er etterkommer av Bisset)som gjør dette enda mer spennende:'Jeg har funnet et ekteskap i Sørum 30. august 1811 ( Sørum kirkebok 1759-1814, side 72) på Captaine Peder Stibolt og jomfru Ovidia Margrethe Holbye. Bryllupet ble holdt på Vilberg gård. Jens Johan W. var vitne.Se forøvrig 'Af Familien Vangensteens Papirer' side 40. Bruden er Jens Johan W. niese. (disse papirene har jeg på min hjemmeside)Dessuten har jeg funnet under Kirkegårder og gravminner (Drammen): To jernplater (Drammens museum) Ekebord og jernornamenter. Nedbrettet tunget kant. Draperiformet ramme. a) Innskrift over Peter Elster Stibolt E 1780, 'ægteviet' til jomfru Ovidia Margrethe Holbye på Vilberg i Sørum. d. på Tangen 1876. Lengde 140 cm, bredde 75 cm. b) over Ovidia Margrethe Holbye f. 1790, d. 1876.Denne herr Captain Stibolt reddet nok den stakkars Stig Cato fra skandalen med Inger Maria Bisset.Historien om Inger Maria Bisset stopper ikke med datteren Emilie Marianne. Hun får 2 barn uten for ekteskap med Johan Fredrik Hjort (sønn av overrettsprokurator Christian Hjort d. 1802). Det første barnet døde. Hun gifter seg med barnefaren rett før barn nummer 3 blir født. De får 1 datter til. Inger Maria Bisset blir enke i 1850 og dør på Grønland 13 ganske fattig. I dødsfallsprotokollen står det at hun etterlatter seg 3 ? myndige barn. Hva med Emilie Marianne i Amerika? '

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Pål Prestesæter

Hei Lars Ove, her har du dåpen til Ovidia (hentet fra nettsidene til Gjøvik og Toten slektshistorielag):Protokoll: B 1 Vardal Side: 167 Nr: 30 År: 1790 Kirke: Houg Født: Ikke oppgitt Døpt: 29.04.1790 Fornavn: Ovidia Margarete Kjønn: Kvinne Ekte/uekte: Ekte Far fornavn:Ikke oppgitt Far farsnavn:Ikke opgitt Far slektsnavn: Holbye Far bosted:Ikke oppgitt Far yrke/stand: Hr. Mor fornavn:Ikke oppgitt Mor farsnavn:Ikke oppgitt Mor bosted:Ikke oppgitt Merknader: 1. fadder: Mann Hr. Cap. v.Braun 2. fadder: Mann Lieut. v.Glad 3. fadder: Kvinne Jomf. Holbye 4. fadder: Kvinne Sedselie bor Bye 5. fadder: Mann Torchel Røeberg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

1880 Aurora, Kane, Illinois : LenkeEmma 22 og Jennie 10 bor hjemme med foreldrene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Arnolf Bjørndal

(13): Han behøver ikke vært sjøfarende i 1850 selv om det står det ved datterens vielse. Jeg har et forholdsvis analogt tilfelle fra Drammen der en mann (egentlig gutt!)fikk en datter utenfor ekteskap, det var riktignok senere, i 1868. Han rømte også til sjøs, står oppført som 'matros' ved datterens dåp. Ved datterens konfirmasjon og senere vielse står faren fortsatt oppført som 'matros'. Ved konfirmasjonen var han vel i virkeligheten styrmann, og mange år før datterens bryllup var han gått i land og blitt bokholder/kontorfullmektig.Jeg har også sett i en del andre tilfeller at presten i det minste ved konfirmasjonen skriver av farens yrke ved det samme barnets dåp. Hvis altså faren skiftet yrke flere ganger, slik det kunne være i en by, blir dette veldig tydelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

Nå er jo en del skifter lagt ut, men jeg aner ikke hvilke tinglag eller skibreder som er aktuelle. Jeg mener amtet er Akershus, men hva er det videre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfrid Mæland

sorenskriveriene i Akershus LenkeNår døde kone til Jens Johan Wangensteen, Catharina Stranger Scjhelderup? Hvilket sorenskriveri?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.