Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kenneth Jahren Mathisen

[#76098] Tråkker DIS over lik?

Recommended Posts

Gjest Kenneth Jahren Mathisen

DIS er nå godt i gang med noe de kaller ”gravstedsregistrering”. Kort oppsummert går denne praksisen ut på at organisasjonen sender sine disipler ut på tilfeldige kirkegårder utstyrt med fotokamera og notatblokk. Deres jobb er da å avfotografere og skrive av teksten på samtlige gravstøtter. Materialet publiseres deretter på internett. DIS bryr seg ikke med å informere den avdødes familie, ei vises det noe annen form for ydmykhet rundt at registeret de utarbeider har sitt utgangspunkt i minner utarbeidet av sørgende mennesker.Praksisen er neppe i strid med norsk lovverk ettersom det dreier seg om offentlige kirkegårder, men er det ikke likevel kritikkverdig fra et etisk standpunkt?Her har vi et register som blir lett tilgjenglig og som muligens kan bli misbrukt i ulike sammenhenger. Bilder og tekst fra denne virksomheten vil bli satt inn i diverse publiserte hjemmesider, også der de absolutt ikke burde vært. Burde ikke DIS spart sørgende mennesker for den belastningen dette kan medføre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Helge Seglsten

Jeg kan ikke helt se hvordan dette skal misbrukes. Kan du si litt mer om hva du tenker på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Hva er min belastning om det tas bilde av mine foreldres gravstøtte?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Så sent som i dag var det en som var skuffet over at det ikke var bilder av besteforeldrenes grav nå som han endelig hadde funnet ut hvilken kirkegård de var gravlagt på. Graven var slettet. Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Det samles også dødsannonser, både gamle og nye. For de fleste er det ikke noe problem, men om det kommer informasjon for tidlig og på steder man ikke forventer seg det, kan det være ubehagelig og rive opp sår som ikke har grodd.Att en fjern slektning la ut bilde av min kone, gravplassen etc på Ancestrys side 'find a grave' kort tid etter hennes død, var vanskelig for meg å svelge.Jeg vet ikke om det er mulig å vente med utlegg av nyere graver i prosjektet? Jeg tror selv att det skulle være bra, bildene kan jo tas når men er der, men la de ligge ett års tid før publisering.For eldre slektninger er det ikke noe problem for de fleste, tror sikkert att alle som finner en grav de ikke visste om blir glade. Jeg blev det når jeg fikk rede på att min tippoldefar, Niels Hegges grav fortsatt ble holdt vedlike.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Alsén

Kenneth, hva er din virkelige årsak for angrepet på DIS?Kjell

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg har som utgangspunkt at slektsgransking alltid må gjøres med respekt for nålevende og avdøde. Men nettopp det å ha fokus på et gravsted har jeg sett på som respekt. Dette er jo - som regel med stor grad av overveielse, satt opp av den avdødes nærmeste. Og gravstedet er åpent og offentlig tilgjengelig.Men selvsagt vil global publisering og søkemuligheter gi noen ekstra utfordringer. Derfor er det nyttig at det stilles spørsmål ved praksis og tenkning.Og f.eks. synes jeg tanken - innlegg 5 - om å avvente litt etter et dødsfall, virker tiltalende.- Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hilde Rossing

Min sønn døde i 1998, 20 år ung.Hans søster som var 17 år den gangen, skrev noen tanker til sin bror, som vi fikk risset inn i stenen.Dette var terapi for henne, og aldri ment for nettdistribusjon.I de variable sorgfasene vi fortsatt er i, setter vi ofte utradisjonelle ting på hans grav.Det som gir trøst den ene dagen, kan være sårt å se uka etter, og da er det godt å ta det bort.Ville være vondt å få bilde av dette hengende på nettet i all ettertid.For oss er hans grav vårt private sted på en offentlig kirkegård.DIS`s gravregistrering er til god hjelp i søken etter aner, men med all respekt; legg inn ei etisk forsvarlig karantenetid etter dødsdato, et år er nok lite.Mvh Hilde

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ruth Gaustad

Du har så rett Hilde, håper det er mange som deler ditt syn. Karantenetid burde kanskje være 5 år. Mvh.Ruth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Jeg forstår Hilde godt, for meg er det enda lengre tid, 1994, men sorgen etter en som gikk bort for tidlig, går ikke over så fort over som etter en som levde ett langt og lykkelig liv.Om man skall balansere behovet til slektsforskere med respekt for de som sørger tror jeg att det bør være minst fem år karantenetid for _bilder_. Navn og årstall i databasen kan jo selvfølgelig tas med tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Niels Hegge

Jeg forstår Hilde godt, for meg er det enda lengre tid, 1994, men sorgen etter en som gikk bort for tidlig, går ikke over så fort som etter en som levde ett langt og lykkelig liv.Om man skall balansere behovet til slektsforskere med respekt for de som sørger tror jeg att det bør være minst fem år karantenetid for _bilder_. Navn og årstall i databasen kan jo selvfølgelig tas med tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Kenneth tar opp et viktig tema som helt klart må diskuteres, og det er typisk at noen (hittil bare innlegg 6) tolker dette som et angrep på DIS, noe det selvfølgelig ikke er.De fleste får vel ingen problemer med å se bilde av sine aners gravstøtte, men i de tilfellene er nylig avdøde foreldre, søsken eller sine egne barn, så har jeg full forståelse for at det er ønskelig om karantenetid.Jeg synes personlig at ti (10) år kunne vært passe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Jeg er svært usikker på hva som er hensikten med avbilding av gravminnet for nye gravsted. Jeg vil selvfølgelig ha 'glede' av et bilde av gravstein for oldefar og eldre, men for nyere gravminner skulle jeg ønske gode argumenter for at det er nyttig/viktig. Kanskje det kunne komme tanker om dette? - Jarl -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Atle Røthe

Lars Ove (12): Jeg tolker Kenneths temaoverskrift som et angrep på DIS. Den er riktignok formet som et spørsmål, men uttrykket å 'gå over lik' er langt sterkere enn det behøver å være, hvis en saklig diskusjon er hensikten.Selv har jeg måttet gravlegge min kone altfor tidlig. Det var den vondeste perioden i mitt liv. Men verken min sønn eller jeg synes det gjør noe at graven hennes er avbildet på DIS-Norges nettsted. Vi har lagt mye arbeid i å gi henne en vakker grav, og vi steller den jevnlig. Det lindrer sorgen. Det eneste som opprører oss er dem som lufter hundene sine på gravlunder. Det er tankeløst og uetisk.I Norge har de etterlatte ingen plikt til å få laget et gravsted til en avdød slektning. Det er gjerne noe vi velger å gjøre av kjærlighet og respekt for den avdøde - og ikke minst for å ha et sted å minnes en vi var glad i.Nettstedet 'Gravminner i Norge' er laget for å hjelpe slektsforskere til å finne slektninger og data om dem. Du må aktivt oppsøke siden og deretter gjennom ett eller flere søk for å finne det gravstedet du leter etter. Svært mange er kun skriftlig omtalt - og ikke avbildet. Det gir deg imidlertid en ekstra sikkerhet å se et foto av gravstedet. Det hender jo at det fins feil i kilder som er basert på avskrifter.Selv om det faktisk kreves både innsikt og aktiv innsats å finne fotografiene av de offentlig tilgjengelige gravstedene på DIS-Norges nettsider, er det noen som synes tilgangen bør begrenses av etiske årsaker. Iallfall med hensyn til nyopprettede gravsteder. Lars Ove foreslår en karantenetid for fotografier på 10 år. Kanskje DIS-Norge i stedet bør lukke gravminnesidene sine - og kun gi tilgang til medlemmer? Kanskje kan medlemmene også gis en mulighet til å sette en karantenetid på egne gravsteder i denne databasen, hvis behovet melder seg...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Jeg finner gravsteder til både mine foreldre og svigrforeldre og mange slektninger og synes det er helt OK.Hvis jeg skulle hindre at det var bilde, men min bror ville det skulle være; hva da?Vet at enkelte har reagert på at bildene ikke var så fine som de burde være da de ble tatt (ref avisartikler), men hvis de skal være vakre på internett hvorfor var de ikke vakre tidligere før dette var aktuellt.Ellers er en del av de opplysninger tilgjengelig via bl.a. Aftenposten for de siste årene og da med helt 'ferske dødsdanonser'. Skal det også blokkeres?De beste minner jeg har om mine foreldre og svigerforeldre er det jeg har opplevd sammen med disse og dokumentert med mange bilder i mange anledninger. Det er minnene som fortelles videre til barn og barnebarn om hva disse betydde for meg og min familie

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Renathe-Johanne Wågenes

Jeg er enig at teksten 'Tråkker DIS over lik' virker vel dramatiserende. Når det stadig blir debatert at vi tar bilder og legger ut disse sammen med navnelister, er det noen som tenker på at det er flere og flere kirkeverger i Norge som gjør det samme???!!! At vi sender våre disipler rundt på tilfeldige kirkegårder er fullstendig feilt oppfattet. Vårt arbeid har siden 2004 vært en kontinuerlig innsamling av data fra hele landet. ALLE kirkeverger i Norge er kontaktet, men ikke alle steder er data kommet inn enda. Men det kommer mer og mer. Vi samarbeider altså med datatilsynet og kirkevergene i Norge. Vårt arbeid gjøres kun av frivillige. Både medlemmer og ikke-medlemmer reiser rundt og tar bilder. Pårørende sender inn bilder av sine gravminner der vi enda ikke har fått inn bilder. Vi vet at noen synes at dette er leit, men de fleste er ikke mest opptatt av at vi har tatt bildet, men at det gjerne ble tatt på en dag det ikke så helt stelt ut. Det er for mange det som sårer mest. Våre fotografer tar bilder slik som situasjonen var den dagen, men det er ingen problemer for etterlatte å ta et nytt fint bilde og sende oss. Burde vi ventet en perioden før vi la ut bildene..... kanskje.... men her kommer vi i en knipe. Teknisk. Noen ønsker bilde av sine nå med en gang, andre vil vente. Vi har ingen mulighet eller lov til å kontakte festere av gravminner. Derfor kan vi ikke spørre hver enkel. Heldigvis vet vi at vi gleder adskillig mange både innland og utland med dette prosjektet. Jeg fant graven til en tippoldefar som ingen visste hadde gravminne. Jeg synes heller det er synd at dette prosjektet ikke kom igang for lenge side. Husk, når en grav er slettet er den bort. Har vi fått tatt bilde, kan etterkommer se hvordan graven så ut den gangen den stod der. Vi er med på å ivareta kulturminner og slektsminner for ettertiden!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Nå ligger denne basen veldig lett tilgjengelig og åpen for alle, og jeg synes vi skulle fokusere på de som følelsesmessig har problemer med det, og ikke alle som synes dette er helt greit.Jeg har sagt det før, og jeg kan gjerne gjenta det: Jeg forstår ikke at gravminner skal være åpent for alle. Det skulle vært en lukket medlemside.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Spaberg

Ser ikke helt problemet her. Hvem som helst kan jo uansett gå rundt på gravlunden og ta sine egne bilder. Vi er tross alt i 2010 nå, og slektsforskere prøver å finne enklere løsninger på samle informasjon på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter Stene

Det jeg reagerer mest på er ordbruken til (1). Det viser svært liten innsikt i hvordan dette arbeidet faktisk er gått til. Renathe-Johanne redegjør for dette på en grei måte i (16).I (1) er det liten vilje til å foreslå løsninger som adresserer de innsigelser (1), (8) og (12/17) nevner.Jeg synes forslaget om en sperrefrist faller for sin egen urimelighet. Informasjon om døde og begravede er tilgjengelig om ikke dødsårsak fordrer at dette skal klausuleres. Dessuten så er informasjonen tilgjengelig hos kirkevergene. Det DIS Norge har gjort, er å ta alle disse databasene og lagt de i en stor søkbar database. I tillegg så er altså gravstenene tatt bilder av. Dette er heller ikke nytt. Det som er nytt, er at det er et sentralt sted hvor dette er tilgjengelig. Se f.eks her for eksempler for Trondheim: [url="http://www.home.no/gravsted/>http://www.home.no/gravsted/ Privat gravminneoversikt. Lenke Kirkevergens applikasjon tilgjengelig fra deres egne sider. LenkeFestetiden for graver har med årene gått nedover. Gravminner som er statiske, dvs som ikke endres ved at flere legges ned i graven, risikerer å bli slettet om ikke slekten vedlikeholder graven og sørger for å betale festeavgift. Eksempel fra Trondheim:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Når en observerer i hvor stort tempo gravsteiner på gravlundene forsvinner ved ''sletting'' av gravene, er det storartet at dette skriftlige kildematerialet dokumenteres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Jahren Mathisen

I flere av innleggene blir det gitt uttrykk for at gravstedsregistreringen, slik den fungerer i dag, fort kunne blitt noe som blandet seg med sorgprosessen på en uheldig måte. Det alene burde være nok. Om DIS har noen etiske skrupler så forstår de også at noe må gjøres.Til (16)Nr 1 Det at kirkeverger også gjør det samme er et uvanlig dårlig påskudd eller forsvar for at dere også gjør det.Nr 2 Jeg er overbevist om at den vanlige mann i gata er enig med meg når jeg sier at det er dirrekte smakløst å ta bilde av en ustelt grav for så å publisere det for hele verden.Nr 3 Det at prosjektet gleder mange er ikke, slik jeg vurderer det, et tungtveiende argument med tanke på den etiske problemstillingen. Det er nok av medisinske prosjekter som kunne reddet livet til folk, men som likevel ikke blir gjennomført. Dette bør forfatteren av innlegg 17 også bite seg merke i.Nr 4 Jeg syns ditt og nummer 17 sitt innlegg bekrefter tittelen i dette temaet. Dere går gjerne over lik (slik jeg tolker utrykket) i slektsgranskningens tjeneste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kenneth Jahren Mathisen

En liten korrigering. I punkt 3 og 4 sikter jeg til innlegg 16 og 19.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Kenneth (21) - jeg kunne ha forstått indignasjonen dersom bildene hadde blitt misbrukt i en upassende sammenheng. Men det er ikke snakk om noe misbruk her. Heller ikke har noen gått over lik for å ta bildene. Bildene er tatt på offentlige gravplasser der gravsteinene er stilt til offentlig skue. Det er ikke noe uetisk i å ta bilde av dem.Hvis det var slik at jeg skulle bli indignert over å se bilde av mine foreldres gravstein, burde jeg kanskje heller ikke ha satt opp noen gravstein.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Øystein Retvedt

I Fargo i USA ble jeg vist rundt av et kirkeverge. Hun kjørte bilen sin inn på kirkegården mellom gravstøttene for å spare tid. Det kaller jeg å kjøre over lik. Det DIS gjør, setter jeg pris på. Jeg har ikke noe imot at mine foreldres gravsten er tilgjengelig for alle interesserte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

til 21.Man kan si hva man vil om mange graver og gravsteder. Mange er vakre og velstelte uansett alder på gravstedet.Kan man se det positive at her dukker gravstedene opp og slektninger ser at de er dårlig vedlikeholdt. Som oftest er det en enkel sak å gjøre en vedlikehold ved et gravsted; klippe noe gress, fjerne ugress og rette opp noen stener.Har man klage på at bildene viser dårlig vedlikeholdt gravsteder, da er det vel en unnskyldning for at man selv ikke har ivaretatt sine slektningers gravsted.Og som nevnt i annet innlegg. Man kan pynte opp graven, ta et nytt bilde og sende det inn for oppdatering og alt er mye bedre(?)Dessuten blir hele gravlunden også penere ved at folk flest vedlikeholder gravstedene til sine familiemedlemmer.Ta gjerne en tur på en gravlund. Ta også en titt i hjørnene og finn alle borttatt gravstøtter (som muligens blir fyllmasse i en veifylling). Se på de fine og spennende gravstøttene og se den historiske utviklingen det har vært fra jernkors via marmorblokker og til dagens mer frie utforming.Generelt må jeg vel si at første innlegget er mer generelt kritisk til innsatsen og den positive effekten dette har hatt rundt om i landet.I stedet for å være kritisk (nok en gang), legg godviljen til og se litt positivt på det, så lar det seg sikkert finne en løsning for de som føler seg støtt eller såret av å se gravstedet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.