[#76098] Tråkker DIS over lik?

[Gjest Birger Forsmo]

Å si at ' folk like gjerne kan dra opp på kirkegården og hente nøyaktig de samme opplysningene' er noe av det mest tøvete jeg har sett på trykk! Skulle jeg dra til Nord Norge for å se min fars, bestefar, søster og onkler og tanter gravsteder eller til Stavanger for å se mine brødres gravsteder? Jeg tror mer og mer at din agenda er noe helt annet enn det du gir uttykk for. Skjerp deg!

[Gjest Arne B. Kristiansen]

(46) For mange er ganske vanskelig å dra på alle de gravstedene som finnes i Norge for å finne gravene til sine forfedre og slektninger...Mange vet heller ikke hvor gravstøttene står eller hvordan de ser ut.Tør jeg spørre hva du mener er slektsforskningsmateriale?

[Gjest Arne B. Kristiansen]

(46) For mange er ganske vanskelig å dra på alle de gravstedene som finnes i Norge for å finne gravene til sine forfedre og slektninger...Mange vet heller ikke hvor gravstøttene står eller hvordan de ser ut.Tør jeg spørre hva du mener er slektsforskningsmateriale?

[Gjest Remi Pedersen]

42: Dersom gravminnet er privat eiendom, hvordan kan da gravferdsetaten/kirkevergen fjerne gravminner etter 20 år uten å spørre eieren av gravminnet?Til alle dere som ikke forstår hvorfor et bilde absolutt må legges ut. Har dere noen gang sammenlignet informasjon fra kirkevergens database med teksten som står på steinen? Har dere funnet forskjeller mellom disse to? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger informasjonen på steinen ikke er lik informasjonen i kirkevergens database. Det er en av årsakene til at bilder bør legges ut. En annen er at vi som bor langt vekke fra gravstedet til vår familie/slekt får på denne måten en mulighet til å få et bilde av gravstedet uten å fysisk måtte reise dit selv. Så, Kenneth, der røyk ditt første argument i (44).Ang. at graver ikke er pyntet. Kanskje det viser litt om hvor mye gravstedet betyr for de pårørende. Kaskje er pyntingen satt bort til et firma, og da kan et bilde være bevis på om firmaet gjør jobben sin eller ikke. Dersom et gravsted er ustelt gjennom hele sommeren, så er ikke det et sted de pårørende ønsker å gå til, de pårørende kan ha gått bort selv, eller de rett og slett bor for langt vekke.Har fått veldig mange henvendelser av pårørende til gravlagte med ustelte gravminner om at det var fint at de fikk et se et bilde for da fikk de vite hvor graven er, hvordan den blir stelt og at de da kan gå og gjøre jobben selv. Så, Kenneth, forutsetningen din for denne diskusjonen er stort sett noe de fleste pårørende ikke er enig i, i og med at vi som tar bilder av gravminner stort sett bare får positive tilbakemeldinger fra pårørende og ikke negative. Kanskje du skulle ha gjort litt research før du legger påstander ut offentlig på nettet.Remi

[Gjest Jan Erik Aas]

50: Ja, er det ikke flott at det blir tilgjengelig!

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til innlegg 48: Kirkebøker og folketellinger som legges ut er noe helt annet, siden det for kirkebøkene er sperrefrist på 60 år og for folketellingene 100 år. Jeg mener at sperrefristen for bilder av graver burde være f.eks. 15 år, og det burde kunne løses slik at de som fotograferte rett og slett ikke fikk legge ut bilder av graver som var nyere enn 15 år.

[Gjest Remi Pedersen]

Kenneth (50). Nå snakker du imot deg selv i fra andre temaer her på BF. Der du virkelig vil at databaser og andre ting skal legges ut på nettet. Så hva mener du egnetlig? Eller skifter du mening etter den veien det blåser?

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Feil Remi. I motsetning til andre her holder jeg meg til temaet. Temaet handler om gravstedsregistrering, ikke kirkebøker og andre kilder. Akkurat denne kilden er mer 'ladet' enn mange andre former for materiale.

[Gjest Niels Hegge]

Det virker som de 99,9xx% av befolkningen som ikke har opplevd ett traumatiskt dødsfall blant de nærmeste ikke forstår vad jeg forsøker å få fram her. Jeg har ikke noe skult agenda, jeg vil bare att respekten for de som har det vannskelig går over fra ord til gjerning.Till Remi (50), Som du kan lese i de første innleggene i denne debatten er det ikke alle som er positive till publisering av bilder. Og det gjeller ikke om graven er pyntet eller ikke.Når det gjeller vad som står på stenen er det ikke alltid så korrekt. Mitt første forsøk i slektsforskning var å registrere min farmor. Det var vanskelig å finne hennes fødsel. Presten og den som bestilte vad som skulle stå på stenen la till to år til hennes alder. Så alt som er hugget i sten er ikke korrekt.

[Gjest Otto Jørgensen]

(46) forstår ikke eller vil ikke forstå!!Jeg prøvde i et tidligere innlegg å si at jeg hadde slekt rundt omkring i neste hele landet og det er ikke 'bare' å dra på kirkegården i hver en krok av Norge.Jeg respekterer at andre har meninger enn meg. Men jeg synes også disse, bl.1. (46) bør akseptere at andre har helt andre syn og meninger med dette.Har også et tankekors på det sterke følelsesmessige forholdet til et sted hvor det etterhvert ikke finne levninger eller rester igjen. Tenk på alle de som mister sine på havet eller som forsvinner uten å etterlate seg spor.Dette viser jo også den store søkermengden og interessen.Nå er det jo slik at vi som har gravsteder, betaler for disposisjonen av denne plassen for en del år, men etter den tid, da er vi uten samme 'eierett'.Selv gravstenen tas bort og flir til kansten eller knuses til steinmasse og havner i en veifylling.

[Gjest Otto Jørgensen]

Til (59)De aller flesete som mister sine nærmeste har ulike erfaringer, enten direkte eller hvordan andre slektninger har det og følger det. Å minste unge slektninger er ofte hardere enn å miste eldre slektninger.Og slik har det alltid vært. Selv de 'sterkeste' har tunge og harde stunder, gjerne gjennom hele livet, men det er ikke alle som har den samme 'evne' eller ønsker om å 'brette ut' sitt følelsesliv. Sorg oppleves på mange måter og bæres på mange måter, så jeg synes den generalisering du gjør ved å påpeke at andre muligens ikke forstår, nok ikke er riktig. De fleste vet og forstår, men man bærer sorger og gleder forskjellig. Mange prøver mer å fokuser på de positive gledene av livet og lar dette dekke over de mørke og triste sidene.

[Gjest Henning Andersen]

(59) Når jeg er i en sorgperiode er det en noen ting jeg ville prøve å unngå: gjentagne nyhetsendinger hvor død og depressive nyheter er i flertall. Jeg slektsforsker ikke i denne perioden, for der er veien til begrepet død ganske kort. Jeg vil i hvert fall ikke gå inn på 'Gravminner' og søke, og sist men ikke minst ville jeg hatt stor vegring mot å trykke 'Vis' når jeg skjønner hva som kommer opp. Jeg skjønner ikke hvorfor folk som er i sorg skal søke opp sine egne på Gravminner og velge å vise bildet i tillegg - når det er akkurat det de ikke ønsker å se. Jeg er derimot glad for at det finnes 'et korps' der ute, flittige maur, som gjør gravminnene til varige minner.Jeg respekterer at andre har et annet syn, jeg respekterer deres sorg og jeg prøver å forstå hva som blir sagt, men jeg forstår ikke motviljen mot å tilgjengeliggjøre bilde på nett, når man selv kan være ansvarlig ved å velge ikke å få dette opp på egen skjerm.

[Gjest Iver Mosvold]

Personlig synes jeg det er flott at DIS har lagt ut bildene av gravminnene til mine nærmeste. Men det er så avgjort verdt å registrere at andre opplever dette annerledes.Når man velger å sette opp et gravminne på det stedet avdødes legeme hviler, så er poenget, så vidt jeg kan se, at allmennheten skal få del i de opplysningene som gravminnet forteller. I seg selv er dette et vesentlig bidrag i gjennomgangen av en god sorgprosess.For de som opplever dette annerledes bør bruk av en MINNELUND være et meget godt alternativ.Selv tror jeg at mest mulig åpenhet omkring sorg og savn i utgangspunktet er det beste, - og da får hver og en av oss heller prøve å navigere fornuftig i vår digitaliserte tidsalder hvor informasjonsmulighetene er dramatisk endret.IM

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

(62) Personlig håper jeg dette korpset med flittige maur du referer til tenker seg om når de leser denne tråden. Reflekterer over det faktum at de vil gjøre en vanskelig tid for sørgende mennesker ennå tøffere.Det er helt i orden at noen her ikke opplever det belastende, men flere gjør det. Om DIS velger å holde fram sitt standpunkt hvor de ignorerer dette faktum, ja, så appellerer jeg til maurene!

[Gjest Niels Hegge]

Henning (62) Du har missforstått meg. Det er klart att jeg selv kan velge om jeg går inn på DIS sider eller ikke. Det er når andre gjør det, kommer med 'glade tilrop' om 'hvor fin graven er', eventuelt også kopierer over bilder og informasjon til andre sider eller i blant venner og familie. Der er da jeg reagerer. Det er som sagt ulovlig og umoralsk, men folk gjør det allikevel, hvorfor? Det er jo offentlig informasjon.Til alle andre som vil ha bilder. Har man ikke informasjon i familien om dødsfall som skjedde for 5-10 år siden? Kan man ikke selv gi beskjed om att man vill ha bilde på plass så andre kan se det?

[Gjest Otto Jørgensen]

Til (65)Synes at heller de som IKKE VIL HA BILDE, gir beskjed at man ikke vil ha bilde. Man kan da erstatte bildet med 'Bildet ønskes ikke av familien'. Men de bør da dokumentere at de er pårørende.Og så får en se hvor mange som velger dette.

[Gjest Jan Erik Aas]

66: Jeg ville ikke likt at en eller annen 3-menning krever våres felles oldeforeldres gravbilde vekk.Greit hvis familien klarer å enes om helt ferske graver, men her kan det ligge an til familiekonflikter på et dårlig tidspunkt.

[Gjest Niels Hegge]

Otto (66) Det er ikke sikkert att man vet att bilde er tatt og lagt ut før skaden er skjedd. Det er også som jeg skrev lengre opp ikke det første man tenker på om man har problem med å behandle sin sorg. Jeg tror heldigvis ikke dette gjeller mange, men skall flertallets behov av 'fri' informasjon gå føre behovet for de som behøver støtte?Jan Erik (67) Jeg har ikke sett noen som krever att informasjon om eldre graver tas bort. Bare att man legger en sperre på 5-10 år.

[Gjest Arild Kompelien]

Kenneth (39): 'Jeg klarer ikke å se at nytteverdien her kan rettferdiggjøre det å påføre folk den type belastning det her er snakk om. Mye av argumentasjonen her er hedonistisk i det den forsøker å rettferdiggjøre det å rasle med folks følelsesliv med andre formål for øyet.'Kan du forklare nærmere hva som er belastningen? Jeg prøver å forstå, og skulle gjerne hørt hva som egentlig er problemet. La meg tenke meg et nært familemedlem dør, blir begravd, og etter flere måneder? kommer en gravstein opp. Den blir tatt bilde av og havner på Dis' gravminner. En ting er at jeg ikke trenger gå inn der for å se på gravsteinen, men la oss si jeg gjør det. Jeg ser da ikke hvordan det skal influere på min sorg, ødelegge eller skade denne på noen måte. Heller ikke vil jeg finne det respektløst at noen har tatt bilde av en gravstein jeg har fått satt opp for blant annet å minne omverdenen på at her ligger en av mine kjære begravd. (At grava skulle være ustelt får eventuelt være mi skam, ikke fotografens). Så hva er det som blir vanskelig ved at et bilde ligger på Dis' gravminner?

[Gjest Iver Mosvold]

(67) Det er neppe oldeforeldrenes grav K.J.Mathisen har i tankene når han reiser dette problemet. Antakelig tenker han på de nære etterlatte som gjøres ansvarlig m.t.p. gjennomføring av begravelse, evnt. kremasjon, sermoni etc....- og deres sorgprosess.I avisenes dødsannonser ser vi noen ganger: ”Vennligst ikke kondoler”. Dette bør selvsagt respekteres, selv man er veldig uenig i at det skulle komme noe godt ut av en slik taushet.- Uansett hva man måtte få av forklaringer (69)Et gravminne med innskriften: ”Vennligst ikke fotografer” kan synes fremmed og merkelig nå, men kanskje dette kan være løsningen for de nære etterlatte, som synes at denne typen bruk av foto-dokumentasjon er problematisk.IM

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Ingen her ønsker vel å påføre mennesker som har det vondt en ekstra byrde? Flere innlegg her (f. eks 5, 8 og 9) forstår jeg slik at de ville opplevd dette belastende. Flere forsøker å argumentere mot det, men det blir bare dumt. Det fungerer bare ikke å argumentere mot folks følelser. Negative følelser rundt nettpublisering av et gravsted kan handle om alt fra en følelse av kontrolltap til hvordan graven så ut den dagen den ble avbildet. Det burde heller ikke være nødvendig å måtte ta et nytt bilde for tilfredsstille DIS.Flere argumenterer her med at en aktivt må søke opp et gravsted i DISbasen for å få det frem. Til spørsmålet om hva som skjer når de besøkende bruker materialet til ulike formål, ønsker de ikke å ta stilling til.DIS bør slette alle bilder og alt materiale de har tilegnet seg gjennom gravstedsregistreringen. Deretter må de gjerne invitere pårørende av gravsted til å sende inn....Så får vi se hvor mange det blir.

[Gjest Niels Hegge]

Jeg er ikke enig med Kenneth (71). Databasen har sin misjon. Gjellende de bildene av nyere gravsteder som ligger der, så har skaden alt skjedd om det er noen som kjenner att det ble feil. Men ved det videre arbeid skulle jeg gjerne se att det ble lagt opp en karenstid for automatisk innlegg med mulighet for de nærmeste å be om å få med bilder om de vill det.Takk for oppmerksomheten, Mvh Niels

[Gjest Leif Erik Otterå]

(71) Jeg vil minne om at DIS er en organisasjon med medlemmer. Diskusjon om hva DIS må gjøre eller ikke gjøre må selvsagt tas der. Når ikke-medlemmer tar DIS' virksomhet opp til diskusjon eksternt slik det gjøres her vil man selvsagt lure på hvorfor.

[Gjest Otto Jørgensen]

(68) mener altså at man skal fjerne 831151 bilder og avvente at de pårørende eller de som her har meninger skal gi sitt tilsagn.Eller har du alt tenkt igjennom en løsning som er realiserbar. Jeg antar imidler til og jeg tror med det rette at de aller aller fleste som finner slektninger og bilder her av gravstøtter ikke har noe i mot det. Det viser jo interessen for denne unike mulighet.Så dermed MÅ det bli de som IKKE VIL ha denne form for registrering som må gi anskrik om denne uriktighet at 'deres' gravstøtter og gravsteder er registrert i denne løsningen.Som enkelte alt har nevnt er mange av disse gravstedene alt registrert og tilgjengelige på nette i enkelte kommuner.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Argumentasjonen om følelser kontra nytteverdi, ligner litt på debatten omkring ytringsfrihet: Vi har en lovbestemt rettighet som kan såre selv når den blir brukt etter intensjonen. DIS' innsamling av gravminner er en fullt lovlig innsmaling av offentlig informasjon. Innsamling av offentlig informasjon er - hvor pompøst det enn høres ut - en av rettighetene vi har som borgere av en demokratisk rettsstat. Gravminnedatabasen er til stor nytte for slektsforskere i dag, og vil være verdifull både for slektsforskere og som kulturhistorisk vitnesbyrd i framtiden. Selvsagt skal ikke DIS slette alle bilder og alt materiale de har samlet inn og bearbeidet. Det er et rabiat forslag.Å påstå at DIS går over lik, er helt på trynet tullete. Å gå over lik for å oppnå noe betyr at man er villig til å drepe for å få det som man vil. Dersom noen lurer på om DIS dreper folk for å få registrert gravsteiner, slik det spørres om i tittelfeltet på denne tråden, så er det andre fora enn dette man bør oppsøke.At publisering av fotografier av ferske gravminner, kan vekke negative følelser, er imidlertid noe DIS kan velge å ta inn over seg. Ettersom det ikke er mulig å ta kontakt med gravfestere under innsamlingen av bilder, kan en løsning være at det via DIS' hjemmesider gis mulighet for foreldre, ektefeller og barn av avdøde å reservere seg mot publisering av selve fotografiet i en viss tid, og at man kan sende inn penere bilder og få erstattet databasebildet, om man ønsker det.