[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Sten Høyendahl]

For ikke å snakke om Finland og Italia, riktignok i andre langdistanseidretter.Men å gå tilbake til 1950-årene for sovjeternes vedkommende var vel i drøyeste laget? Det første jeg husker om doping var sterke rykter om de amerikanske kulestøterne Randy Matson og Neal Steinhauer i OL 1960. Og så selvsagt Knud Enemark, den danske syklisten som omkom i et ritt - var ikke også det i 1960?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til (247 og 248) - jo, Godberg Larsen burde også nevnes. Når Wiggo K. huskes spesielt i Arendal, er det på grunn av OL-deltakelsen i 1952.Den beste skøyteløperen fra Arendal i begynnelsen av 1960-årene var Harald Erichsen. Han er nevnt i Geirs innlegg 120 som gullmerke-taker i 1963. Representerte på det tidspunktet OSK (studerte antakelig ved Universitetet).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Harald Erichsen var nok best som junior, men da var han også svært lovende. I junior-NM 1959 tok han gull på 1500 m og bronse på 3000 m.

[Gjest Bent Grotle]

Til (244):Kees Verkerk ble Verdensmester i 1966 og Europa- og Verdensmester i 1967.Jeg mener å huske at han gikk i par med Fred Anton Maier da han datt og det ble et ramaskrik da han allikevel slo Maier i par. Jeg har en tanke om at det kunne ha vært under EM i 1966 hvor Verkerk falt på 10 000 meter, men da ble han nummer 2 på distansen etter Jonny Nilsson. Maier ble da nummer 5 sammenlagt, men hadde han slått Verkerk i det samløpet hadde han blitt nummer 4 foran Jonny Nilsson.Maier skriver også i sin bok om et annet samløp med Verkerk da Verkerk igjen ramlet og Maier som lå langt bak greier å mobilisere krefter som han ikke trodde han hadde og greide da å slå Verkerk.Artig debatt dette som har trigget en del skøyteminner som nå hadde ligget lenge langt bak på 'harddisken'.Mvh Bent Grotle

[Gjest Bent Grotle]

Til (232):Den eneste jeg har lest om som har blitt verdensmester etter å ha vunnet 3 distanser og falt på den 4. er Oscar Mathisen som gjorde dette i VM 1908. Han falt på 500 meter, men siden han vant de 3 andre ble han verdensmester. Nå var Oscar Mathisen såpass suveren i sin samtid at han muligens allikevel var best sammenlagt, men siden det var 500 meter han falt på er vel det ikke sannsynlig.Ellers døde Oscar Mathisen under tragiske omstendigheter som det het dengang i 1954.Mvh Bent Grotle

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Bent, faktisk var det nye regler i 1908 da dette med Oscar Mathisen skjedde (sde 245). Hadde dette skjedd 'to regelverk' tidligere, kunne/hadde trolig vinneren av 500 meter fått lavest plass-siffer kombinert med distanseseier og blitt verdensmester (alt med et lite forbehold om hukommelsens kapasitet, men det er ikke mer enn 2-3 timer siden jeg leste dette)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Store Norske Leksikon (Rolf Bryhn) vedr. mesterskapsregelverkets historikk:'I VM og EM måtte man opprinnelig vinne minst tre distanser og fullføre den fjerde for å bli allroundmester, ellers endte konkurransen uavgjort. Sammenlagtseier etter tre distanseseirer (uten nødvendigvis å ha lavest poengsum) var gjeldende helt til midt i 1980-årene. For å kåre mestere hvis ingen vant tre løp, ble lavest plassiffersum innført som vinnerkriterium i 1909, men vinneren måtte ha minst én distanseseier. I 1925 kom tidspoeng (i NM 1924) og i 1928 nåværende system. I NM gikk man t.o.m. 1911 kun tre distanser (ikke 10 000 m), og en eventuell vinner måtte ha minst to distanseseirer, ellers endte det uavgjort. Senere ble man vinner på best tid sammenlagt hvis ingen vant to løp, deretter på lavest plassiffer. I 1919 gikk man over til de internasjonale regler'. (www.snl.no)

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

SNL-redegjørelsen virker kanskje en smule forvirrende. Kanskje denne Wikipedia-forklaringen er tydeligere (fra artikkelen 'VM på skøyter, allround for herrer'):'Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser,[1], men denne regelen ble fjernet etter VM i 1983, da Rolf Falk-Larssen ble mester etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser'.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Fra NSFs hjemmeside 1907 Trondhjem None None None ( World Champion: Winner of three out of four distances, otherwice the skater with the lowest ranking points ) 1908 Davos Oscar Mathisen NOR 13 p Martin Sæterhaug NOR 13,5 p Moje Öholm SWE 15 pOm OSK's 50-års jubileumsbok er korrekt, så må Oscar Mathisen ha blitt nr.10 på 500 meter med fall.Resultater 500 m: 1908 Davos Johan Vikander FIN 44,8 Moje Öholm SWE 45,2 Sigurd Mathisen NOR 45,4Sæterhaug var ikke i nærheten av distanse-seier og Moje Öholm hadde endt på 3. plass (med 14 p) om han hadde vunnet sprinten. Sæterhaugs halve poeng kom fra en delt 2.plass på 1500 meter, men langt bak Oscar Mathisen.På siste distanse vant Oscar Mathisen faktisk bare med 2,2 sekunder, hadde han blitt slått hadde Sæterhaug altså blitt mester.

[Gjest Reidar Oddløkken]

I VM i 1967 ser jeg at Rudi Liebrechts er inne blant de 16 beste etter første dag, men det ser ikke ut som han fikk gå 10000 m dagen etter, så det spørs om han ikke hadde god nok poengsum etter 1500 meteren, men husker ikke den regelen etter tre distanser?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nå er jeg på tynn is, men siden ingen har svart ennå. I utgangspunkt skulle de 16 beste på 5.000 m gå 10.000 m., men løper(e) utenfor de 16 som var blandt de 8.(?) beste etter tre løp fortrengte nr. 16, eventuelt også nr.15 osv..

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

PS. Grisjin var i alle fall en gjenganger som kom med på denne måten

[Gjest Tor Mathisen]

Til (253) Harald Erichsen f. 1940Perser :500m 44,4 Hamar 19.01.631500m 2,16,7 Arendal 13.01.635000m 8,17,4 Oslo Frogner 26.01.6410000m 16,59,9 Gjøvik 03.03.63

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til (263); Takk skal du ha.

[Gjest Bent Grotle]

Til (259):I følge denne lenken: http://www.skateresults.com/skaters/1232 ble Oscar Mathisen nummer 14 på 500 meter.Mvh Bent Grotle

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg ser det Bent og har ingen forklaring. I øvrige mesterskap rundt det aktuelle stemmer plasseringene og det endelige plass-siffer. Kan 14 være trykkfeil? (Plass-siffer 13 stemmer med det jeg fant på NSFs hjemmeside).

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Geir i 261, ja det var noe i den retning, Og husker at Grisjin ofte lurte seg med på 10000. Lurer på om det kan være Stanislav Seljanin sammen med Hermann Strutz i dette mesterskapet i 1967.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 267, kanskje på bekostning av Magne Thomassen og Rudi Liebrechts?

[Gjest Ola Ljødal]

Til Nr. 250: Enkeltstående tilfelle av dop-misbruk har funnet sted i alle land til alle tider, og forekommer som kjent, også idag. Det er imidlertid en himmelvid forskjell på dette og dopingbruk satt i system av staten, autorisert av staten og organisert av staten, slik kommuniststatene praktiserte. De fleste av oss husker sikkert svømme- og friidrettsdamer med skjegg og kulestøtersker og sleggekastersker med muskelbunter som mannlige brytere fra kommunistlandene.

[Gjest Svein Botterud]

På slutten av 50-tallet og tidlig 60-tallet var det vel en relativt fast kalender for løpene rundt om. Jeg kan huske at det var årvisse løp på Fagernes før jul. Var og samlet autografer men boka er dessverre blitt borte. Men det var løp på Savalen og nyttår på Bislet så vidt jeg kan huske.Har noen en oversikt over disse løpene i Norge?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ola, tror du virkelig at doping ikke var (og følgelig stadig ikke er) satt i system i USA ???? Hvorfor om så er den massive motstanden mot dopingprøver i de 'store' amerikanske idretter som baseball, am.fotball, basket, ishockey osv.? Tror du videre at amerikanske syklister er renere enn syklister flest?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Boris Sjilkov kom vel med ei oppsiktsvekkende tid på 5000 meter i 1955 med 7.45.6, (senket vel Kees Broekman`s rekord med 21 sekunder) men det var kanskje en naturlig utvikling? Mener å huske at russerne hadde en veldig kattemyk stil, samtidig hadde de vel fått til banen i Alma Ata, men denne 5000 meter-rekorden ble vel stående i bare 8 år den også?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Husker en landskamp mellom Sovjet og Norge (husker ikke om flere land var med) som skulle gå i Moskva, og som ble flyttet til Kirov, men husker ikke årstallet og utfallet av den landskampen?

[Gjest Torleif Odland]

Dagens politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, var vell og en habil skøyteløper midt på 60 tallet, mener å huske at han kansje hadde rundt 8-blank på 5000m. Var han ikke NM juniormester også tro? Han representerte vell Lillehammer Skøiteklubb.Mvh. Torleif Odland

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 274, ser ut som han hadde 8.00.7 som pers! Og du finner han som nr. 97 i innlegg 159. Så han var ingen dårlig løper.