[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Aase R Sæther]

Elles meiner eg å hugse at meisterskapsløpa begynte i to-tre-tida laurdag - eg hugsar kor gutane heiv seg på syklane etter skuletid for å kome tidsnok heim til radiosendinga. Vi som reiste med buss måtte pent vente på den, som vanleg.Under olympiadar der løpa gjekk på kvardagar hende det at dei mest venlegsinna lærarane let oss arbeide med radioen på. Var dei meir restriktive var det blankt nei, men som ein mellomting fekk ein av gutane kanskje høyre på radio med øyrepropp og så gje melding om korleis det gjekk. Det gjaldt sjølvsagt også skirenn.

[Gjest Aase R Sæther]

Eit minne til: Når du oppdagar at du har gjort det same to gonger på rad har du fått ein tradisjon. Ein gong på 60-talet hadde vi blåbærsuppe til dessert i heimen på VM-søndagen. Eit lyst hovud kom på at det hadde vi faktisk i fjor og på same søndagen.Dermed var menyen fastlagt for alle skøyteVM-søndagar i mange år framover: Blåbærsuppe, for min del helst med ei kokt potet oppi. Snaskens.

[Gjest Reidar Oddløkken]

649, 650,651 og 652, fin nostalgi, og i 651, var dere kommet så langt som til øyrepropper og på dine kanter? Ja, det var spennende på lørdagene når 500-meteren skulle gå i gang, og den gamle grå Kurèr`n på langbølgen gjorde nytten!

[Gjest Reidar Oddløkken]

653, nytte og nytte, fru blom, det var ikke all verdens kvalitet på mottakingen, husker ikke når FM-bølgen kom?

[Gjest Reidar Oddløkken]

654, FM-båndet er vel den riktige benevnelsen og ikke bølgen!

[Gjest Aase R Sæther]

(653) - i følgje skattelistene har du 10 år forsprang på meg, så det er vel forklaringa på øyreproppen..

[Gjest Reidar Oddløkken]

656, jasså du! Du husker kanskje ikke Gontsjarenko, Sjilkov etc midt på 50-tallet du da?. Husker du Norsk Bygdekino da? Etter OL i 1956 i Cortina hadde de en helaftens kinoforestilling (èn av filmene, brukte som regel å være èn for barn og en liksom for voksne) med OL fra Cortina, og her var også skøyteløpene med da, og husker kinostemmen 'Og armene gikk som propeller' om skøyteløperne.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Nå tilhører jeg Aases generasjon - men Gontsjarenko husker jeg. Han holdt det jo gående til og med 1961-sesongen. Når Sjilkov la opp, er jeg litt usikker på - men mener at jeg husker også ham (kan han ha deltatt i landskamper etter at han hadde sluttet å gå internasjonale mesterskap?). Min 'aktive' skøytehukommelse går tilbake til rundt 1961 - men siden jeg raskt utviklet 'gallopperende skøytefeber' begynte jeg å samle på statistikker, resultater og fotografier midt på 60-tallet - samleobjekter som strakte seg atskillig lengre tilbake enn til mitt eget fødselsår. Når jeg så sitter og mimrer et halvt hundreår senere, er jeg innimellom usikker på hva jeg selv har 'opplevd' og hva jeg bare har 'samlet' :-)

[Gjest Reidar Oddløkken]

658, må vel si at også min hukommelse begynner mest rundt 1960 og det eldste programmet jeg finner er fra Davos-VM i 1960. Men husker jo noen av disse store sist på 50-tallet. Den aktive perioden til Hjalmar Andersen husker jeg egentlig ikke for å være ærlig.

[Gjest Sten Høyendahl]

Gontsjarenko stilte i landskampen Norge-Sovjet på Bislett i 1961 eller 1962, helst var det vel 1961. Jeg var der og husker det spesielt fordi han falt på 1500 meter, men likevel holdt på å ta igjen Magne Hval som han gikk i par med.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Hjalmar Andersen hadde vel en 'pause' i 1955, men så gjorde han comeback i 1956 - uten da å nå gamle høyder.

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg husker ett stevne på Bislett da Boris Sjilkov var leder for det sovjetiske laget, hvis jeg ikke tar helt feil var det nettopp i den landskampen jeg nevner i # 660.

[Gjest Aase R Sæther]

Klart eg hugsar Gontsjarenko - eg skreiv mine fyrste rundetider i -62, så vidt eg veit.Ein liten episode: Foreldra mine dreiv gard med kyr, og ein vinterdag omlag på denne tida fann far ei sjuk ku i fjøsen. Det var mjølkefeber, og det kan vere dødeleg viss det ikkje blir behandla fort. Han ringde straks dyrlegen, som ville kome så fort han berre kunne. Kua blei dårlegare og dårlegare, men heldigvis gjekk dei ikkje meir enn ein liten halvtime før dyrlegen var på plass.Mor mi kom med varmt vatn, såpe og handkle til han, og då sto han i eit hjørne av fjøsen og leita fram sakene sine frå dyrlegeveska. 'Her står det om sekunder', sa han. Men det varte og det rakk før han blei klar til å behandle kua, så mor blei ganske fortvila etter kvart - kua kom snart til å døy!Etter sikkert fem minutt kom det eit lite utrop frå dyrlegen. 'Jammen greidde han det', sa han, og gjekk for å behandle kua. DÅ forsto mor kva sekund han hadde snakka om: Han sto rett og slett i hjørnet ved fjøsradioen og følgde med dei siste rundene av eit spennande skøyteløp!Kua overlevde.

[Gjest Reidar Oddløkken]

I 657 nevner jeg OL-spillefilmen fra OL 1956 i Cortina, er det flere som husker den?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Finner et gammelt Det Beste fra Mai 1955 hvor det er en artikkel med denne overskriften: 'Slik vil Sovjet prøve å vinne de olympiske leker', og så noen sider med tekst, og f. eks. med omtale av at russerne på utrolig kort tid har gått til topps i internasjonal idrett, men så står det lenger ut i artkkelen: 'Observatører reiser stadig til utlandet, studerer farlige konkurrenter og holder sine folk orientert om siste nytt i stil og taktikk. Spesialutdannede leger og kostholdseksperter overvåker dietten og eksperimenterer seg fram til styrkende kjøttekstrakter og 'energipiller', og da kan en vel lure litt på hva 'styrkemidlene' besto i?

[Gjest Sten Høyendahl]

Kanskje de allerede på det tidspunktet skjelte til amerikanere og enkelte vesteuropeiske land hva 'styrkemidler' angikk??

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja Sten, ikke godt å si? Skulle vært artig å visst hva de observerte i utlandet?

[Gjest Atle Røthe]

Et trist budskap for skøyteinteresserte:Blant dødsfallene i Aftenposten i dag står den engelske skøyteløperen Terry Malkins dødsannonse. Han etterlater seg blant annet norsk kone og to døtre i Vestby. Thomas Alfred Terrence Malkin ble født i 1935 i Tadcaster i North Yorkshire. Han deltok i OL i 1960 og i 1964 for Storbritannia, og i Innsbruck i '64 ble han nr. 8 på 10 000 meter. OL-sesongen 1964 var nok hans beste for da satte han alle sine gjeldende personlige rekorder: 42,6 - 2,12,8 - 7,57,1 - 16,30,1.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vi burde vel da også minnes Terence Malkin med et bilde fra hans glansdager - her under 5000 m i Insbruck 1964:

[Gjest Reidar Oddløkken]

Da fikk debatten med seg det budskapet også! Han hadde bra tider på distansene og nr. 8 på 10000 i OL-1964 måtte da være bra. Vet ikke om han ble rammet av Låftman på distansen?

[Gjest Sten Høyendahl]

Trist at Terry Malkin er gått bort. Han sto lenge i skyggen av landsmannen Terry Monaghan, og neppe mange trodde han ville utvikle seg til det bedre. Så begynte han plutselig å gå på respektable tider.

[Gjest Reidar Oddløkken]

En får liksom et perspektiv på hvor tiden flyr med Terence Malkin, syns ikke det er lenge siden en hørte navnet i skøyteoverføringene på 60-tallet.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det er ikke bare snøras i Sunndal heller, ser at det har vært skøyteløp også der bl.a i 1961.Lenke

[Gjest Jon Sværen]

661: Du meinar 1953, 1 år pause, på Hjallis, sjølvsagt ?I 1954 vart han nr 2, etter Boris Sjilkov i EM i Davos ? Og sjølv om han vann både 5 og 10-aren, så skulle det berre 7 sekundar bedre tid på 10.000, så hadde ikkje Boris vorte dobbeltmeistar i 1954 !_______________ Noko heilt anna: Etter at Magne Thommassen (MT) hadde vorte nr 2 på VM i 1970, vart han å rekna som lagkaptein. I ein landskamp i 1971 vart laget sett opp. Då greip MT og fekk Arne Herjuaunet inn på laget. Men kva heitte han som måtte vika på det opprinnelige laget ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

(674) Du har selvsagt helt rett mht. hvilket år Hjallis tok pause!Når det gjelder hvem som måtte vike plassen for Arne Herjuaunet, så var det en atskillig verre nøtt, men det bør vel ha vært en sprinter?