[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Hans Myhre]

Ja det er samme person som på bildet.

[Gjest Johan Arthur Hansen]

Synes det flotte bildet i nr.385 trengte en aldri så liten retusjering. Mvh. Johan Arthur Hansen

[Gjest Kurt Østbye]

OK:) har du pusset medaljene også ?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 403, De har antagelig fått en opp-shining de også! Men representerte han USA på noe tidspunkt?

[Gjest Hans Myhre]

Jeg har bare lagt inn bildet slik mitt originalfoto er. opprinnelig svart/hvitt. Jeg har spurt mine slektninger om medaljene i dag, hvem som har dem etc. mer info senere.

[Gjest Reidar Oddløkken]

For en del år tilbake ble vel NM i Kunstløp avviklet sammen med NM i Hurtigløp, slik er det vel ikke i dag? Ser at begge deler sto på programmet i Drammen i 1966 i hvertfall. Ellers hadde vel urmakerne en viktig funksjon under mesterskaps-avviklingene før, og tidtakingen foregikk vel med manuelle stoppeklokker?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Helge Hålåsæter spør i innlegg 64 hvor det ble av Finland i OL 2010, ja hvor ble det av de? Gikk det omtrent som med Norge sist det var vinter-OL i Canada(1988)?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Legger ved et bilde fra Tolga Skøytebane i Nord-Østerdal i 1959. Har vært i kontakt med folk på Tolga vedr. dette bildet, og det som er interessant og blitt fortalt er at personen til høyre som det blir håndhilst på er Juhani Järvinen i etterkant av at han ble Europamester samme år, det finske landslaget lå i treningsleir på Tolga forut for dette mesterskapet. Interessant!

[Gjest Jon Sværen]

Til nr 408: Du meinar Juhanni Jãrvinen vart i 1959 Verdensmeistar på Bislett ? For Kupper´n vann EM i Gøteborg i 59.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 409, det er helt korrekt, Bra at du korrigerer! Det var en slurv fra meg!

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ser forøvrig at Juhani Järvinen døde i 1984, så han gikk bort tidlig.

[Gjest Kurt Østbye]

Kom til å tenke på den gangen kong Harald fikk hele skøyte-Norge til å le istedet for å gråte, da våre løpere ble slått sønder og sammen av nederlenderen med de syltynne leggene.Harald's replikk var: 'Jeg visste ikke at det gikk an å gå på skøyter med rokokko-ben !'Men hva het den karen ?

[Gjest Geir Bjernes]

Kan det være Falko Zandstra? Han var vel aktiv på begynnelsen av 1990-tallet!Mvh Geir

[Gjest Reidar Oddløkken]

Falko Zandstra var vel en som nederlenderne tryllet fram for å ta innersvingen på Johan Olav Koss, men vet ikke om han helt greide det? Spørs om det kunne være han da?

[Gjest Kurt Østbye]

Ja, jeg mener dere har rett mann, men et bilde ville bekrefte dette :)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Litt vanskelig å finne noe fullgodt bilde tå`n i helfigur, men ser kanskje litt av beina og det kan hende 'kungen' var inne på noe? Men vanskelig å si sikkert! Ser at han hadde da noen meritter også![url="http://www.oslo.net/historie/OL/gifs/falko-after-1500.gif>Lenke

[Gjest Kurt Østbye]

Her er iallefall en beskrivelse av hvordan den nederste del av kroppen hans såg ut:Like so many of the best speed skaters, Zandstra is rangy. But his 6'3' frame carries only 165 pounds, so one wonders how he habitually beats out rivals who have thighs twice the circumference of his own. He has a theory: His legs don't flare out quite so much with each blade stroke, so he can thus better hew to a straight line. 'I also did three years of short track, so I take curves pretty good,' he says. Then he shrugs, 'You win by going straight and by being good in the turns.'Lenke

[Gjest Tor Mathisen]

I OL i 1984 i Sarajevo var det en deltaker fra ISV - Virgin Island - Jomfruøyene. Han het Erroll Canute Frazer. Kan han ha vært den første fargede skøyteløper i OL ??Vanligvis stilte han for USA, men hadde pass fra Jomfruøyene. I forbindelse med OL i 84 ble det fra IOC ordnet slik at han kunne delta, til tross for at Jomfruøyene ikke var medlem av ISU, men IOC.Frazer gikk 500 m på 43,47 (nr. 40) og 1000 m på 1,30,59 (nr. 42).Men Frazer hadde bedre perser - satt i Inzell på 1970 tallet. 41,38 og 1,27,94.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Fin orientering å få med Tor i 418! Var ikke så verst tider han hadde heller, for i Sarajevo-OL hadde de vel frilufts-bane og ikke innendørs?

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg husker mannen fra Jomfruøyene som deltok i Ol 1984. Han fikk en del presse her hjemme, og poenget var nettopp at han var den første svarte som deltok i et OL på skøyter. Han er for øvrig den første svarte skøyteløper jeg kan huske.Nå har vel Shani Davis ettertrykkelig demonstrert hvordan man får fart på skøytene, så det er nok en kulturell barriere ute og går her. Så vidt jeg vet er det ikke flust med svarte spillere i amerikansk ishockey heller.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det er artig med slike fargerike innslag i øvelsene, og hvis de bare fikk treningsmulighetene er det sikkert ingenting i veien for at de kan bli skikkelig god, men det er vel som Sten i 420 er inne på, at det er en kulturell barriere ute og går i blant. Også har de kanskje plukket seg ut et forbilde som de setter høyt.

[Gjest Leif Kvernhusvik]

Kjempegøy med denne skøytetråden, det er nesten/minst like gøy som slekt!Tar med et utdrag fra Oscar's bok 'Mitt livs løp'Den omtalte Martin Sæterhaug (1882-1961) er en slektning av meg så da har vi dekket den biten også :-)Klagenfurt, februar 1908, Oscar Mathisen, Sigurd Mathisen og Martin Sæterhaug representerer Norge under EM. Oscar Mathisen forteller:En av de kveldene vi tilbrakte i Klagenfurt før løpene, var vi tre nordmenn og noen andre løpere ute på en restaurant for å få oss litt mat. Nå hadde Sæterhaug noen ualminnelig sterke tenner, jeg tror aldri jeg har sett maken til den tanngarden han kunne vise fram. Da vi hadde spist og satt der og pratet, kom en av utlendingene med en bemerkning om Sæterhaugs praktfulle tenner. Martin ba om å få låne en kniv, og da han fikk kniven gav han seg til å bite og brekke stykke etter stykke ut av eggen, til knivbladet så ut omtrent som et sagblad. Demonstrasjonen vakte som rimelig kan være stor oppmerksomhet blant dem som satt omkring, og da Sæterhaug var ferdig kom hovmesteren bort til ham med en diger forskjærkniv og spurte om han ville gjøre likedan med den. Ja da, Martin var ikke den som sa nei til en høflig anmodning. Den forskjærkniven, har jeg hørt av nordmenn som har besøkt Klagenfurt siden, blir den dag i dag (1946) oppbevart i restauranten som et minne om den norske skøyteløperen med de makeløse tannkreftene!Oscar bodde forøvrig en kort periode i Vibes gate 14 i Oslo, der bodde jeg sjøl som guttunge på 60 tallet. Oscar flyttet senere ned til Bogstadveien hvor han bodde til sin død i 1954. Som nevnt her i tråden var det under tragiske omstendigheter.Tar med at Falko Zandstra var en meget bra løper, han plasserte seg faktisk foran Koss i fire mesterskap på rad 92/93. Han sprengte seg på 10'ern en gang om jeg husker rett, og etter det var han ikke den samme.Er det noen andre her som har sterke minner av Verkerks 10'er i 1969 da han halveis lå an til 14.50 og kom inn på 15.03.6? Det var ny v-rek med 10 sekunder.Det var saker for en guttepjokk det, husker at selv om jeg selvfølgelig holdt med Dag Fornæss så var det noe inni meg som ønsket at Kees skulle greie det. Han var en utrolig løper når han hadde humøret.Mvh Leif

[Gjest Reidar Oddløkken]

Dette var et utrolig flott innlegg Leif i 422! Slikt er flott og få ned på 'papir'! Husker ikke akkurat løpet til Kees Verkerk som du nevner, men har det notert, det gikk i Inzell 26. januar 1969 på tiden som du nevner og gikk i par med Alexander Tsjekuljajev fra Sovjet(15.54.6) og han ser ut som ble slått ettertrykkelig.Har litt lyst til å legge inne et bilde av en kjent kar fra Finland, Toivo Salonen som er tatt på Tolga Skøytebane den 22. mars 1958, og bildet er tatt av Idar Tollan fra Tolga og som har gitt tillatelsen til at bildet kan vises, Snadder!

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Leif, jeg husker godt løpet hvor Bettong mistet sin rekord på 10'ern (15.16,1). Forholdene da Verkerk gikk var ikke optimale, han måtte vel gå på 14.50 og litt for å vinne mesterskapet - og vi fikk 'hakaslepp' da han faktisk prøvde, og ikke minst da det lenge faktisk så ut at han skulle greie det. (For egen del tenkte jeg mer på rekorden til Per Willy Guttormsen enn mesterskapet til Dag Fornæss).Artig historien om Sæterhaug, har lest Oscar Mathisens bok, men dette var helt glemt.Ellers når jeg ser igjen Toivo Salonen, det var faktisk ganske få av de utenlandske løperne på hans tid vi hadde kjent igjen på gaten.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Geir (424), jo da - jeg husker også godt Verkerks løp, og tenkte som deg: Det var verre at Bettong mistet verdensrekorden enn at Fornæss muligens kunne miste mesterskapet. Uvisst av hvilken grunn - mest sannsynlig skyldtes det min forkjærlighet for langdistanseløpere. Det var liksom 'milkongene' som var 'ordentlige' skøyteløpere.