Gå til innhold
Arkivverket

[#76131] Skøytehistorie


Gjest Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

(451): Det gjorde han nok ikke, men han oppholdt seg mye på Hedmark (jf. f.eks nettsiden om Peter Sinnerud). Etter den aktive karrieren var han trener - bl.a. en stund for det svenske landslaget. Men han snakket norsk, så vidt jeg vet. Og det var det jo også flere nederlandske skøyteløpere som gjorde. Både Kees Verkerk (som jo etter hvert gjorde nordmann av seg) og Ard Schenk snakket/snakker glimrende norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Iver Mosvold

Nederlandsk skøytesport har et helt annet utgangspunkt enn vår. Tidligere ble idretten kun utøvet den korte tiden kanalene var islagt. Utøverne måtte trene utenlands for å bli gode nok til å måle krefter med andre landslag.– Og uten Hamar-forbindelsen helt fra Jaap Edens tid, der istreningen ble lagt til Akersvika/Mjøsa og etter hvert Hamar stadion, hadde neppe hollandsk skøytesport blitt så hurtig dominerende etter at kunstisbanene i Heerenveen og Deventer ble åpnet på midten av 1960-tallet.(Europamesterskapet til van der Grift i 1962, hvor også treningskammeraten Rudi Librechts (han som gikk så oppriset) fikk markert seg må også ha vært et vesentlig bidrag.)Det var med Ard Schenk og Kees Verkerk at skøytesport virkelig ble en publikums-idrett i Nederland.-Men bevares, - De har en årlig (?) fantastisk skøytemaraton som er rene folkefesten. Med bred deltakelse, hvor løperne går fra landsby til landsby, - fra kanal til kanal. – Denne begivenheten har tradisjoner som kan sammenlignes med birkebeinerrennetIM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Et bilde av Kees Broekman, tatt av Idar Tollan og eier av bildet på Tolga Skøytebane 26.3.1960.

bilete8877.3.1960.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Reidar (# 449): Beklager sammenblandingen av mesterskap, men jeg får trøste meg med at van der Grifft herjinger fant sted for snart et halvt århundre siden.Ellers begynner tråden å inneholde så mange navn at man lett kan komme til ta opp ting som er kommentert tidligere.Kanskje noen burde utarbeide et navneregister for denne tråden - etter mal fra NST?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til 449, Spiller ingen rolle Sten om det blir litt sammenblanding, og du hadde jo tiden! Og det er som du sier mye å holde styr på, og hadde ikke ventet slik interesse da temaet ble påbegynt, og det var veldig hyggelig å artig! Men skal vi gå etter ambisjonene i 439 så spørs det om det må til en form for register, det mangles vel ca. 2960 innlegg enda:-), men kjør på med nostalgi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

På 10000-meteren i EM-1969, (innl.422) har Ard Schenk gått i 3.par sammen med Dag Fornæss på tiden 15.48.6 og blitt nr. 13 på distansen(Fornæss 15.27.5), stusser over at Schenk gikk såpass 'svak' 10000 meter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Er tilbake litt til OL-1960 i Squaw Valley, ser at amerikaneren Arnold Uhrlass var parkamerat med Knut Johannesen på 10000-meteren, men så ser jeg også at Nikolaj Stjelbaums ble diskvalifisert, hvorfor tro?Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Du Reidar har flere ganger nevnt Tolga Skøytebane. Jeg forbinder skøyter i det området med Savallen. Henger dette sammen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Til Helge i 461, Tolga og Savalen er to forskjellige ting ja, og henger ikke sammen med hverandre. Skøytebanen på Savalen ble anlagt først på 1970-tallet tror jeg, men på Tolga var det bane mye før, i hvertfall på 1950-tallet og landslagsløpere fra flere land lå der i treningsleir før mesterskapene, eksempelvis Finland, Australia, Norge m.fl., Savalen-bana ble vel i grunnen tatt i bruk i de tider en del løpere prøvde seg som proffer, men det ble vel ingen suksess? Legger ved et bilde av Roald Aas under treningsopphold på Tolga i forkant av OL-1960, tatt av Idar Tollan som også eier bildet!

bilete8878.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjetil Sigvart Eidskard

*** Hans Engenestangen ***Med Wikipedia og masse annet kan man finne detaljer om nesten alt. Men jeg synes det er mest morro med det man husker selv fra forna dar.1948 hadde min far fått skrapt sammen og kjøpt en todelt radiomottaker - kontrollunit med skala og knapper og en tilleggskasse med høyttaler.OL St Morits 1948 vinner Finn Helgesen 500 meter og tangerer Hans Engenestangens verdensrekord med 41,8.Riktig ? Bruk hukommelsen*** mvh kse ***

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Ja, det står en del om Finn Helgesen på nettet. Var det en amerikaner som tok medalje på 500 m i 1948 ? Hvis jeg skriver noe sånt som Johnny Cronchy, så tar hukommelsen min sikkert feil, for jeg hadde ikke fylt 4 da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Denne amerikaneren har en viss interesse, da han besøkte min bror som lå på Røde Kors Lasarett etter hjernehinnebetennelse. Han fikk som presang kinkekuler som vi hadde i mange, mange år etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Kjetil, nei, jeg tror ikke Finn Helgesen var i nærheten av 41,8 under OL 1948. Dette er helt etter hukommelsen, men synes å huske at Sverre Farstad var den som tangerte (ikke i OL, men i Davos) for i samme mesterskap å komme 1/10 etter rekorden på 1500 meter.Tror Finn Helgesen noengang løp under 43,0, men jeg har tatt feil i denne tråden tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Geir har rett. Finn Helgesens personlige rekord på 500 m var 43,1 (satt i OL i 1948) - og Sverre Farstad var den som senere tangerte Engnestangens rekord på 41,8.Helge (470): Johnny Cronshey er omtalt flere ganger tidligere i denne tråden - f.eks. i (358).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Hålåsæter

Finn Helgesen var nær i Ol i 1948 ved å løpe på 43,1. Tre sølvmedaljevinnere på 43,2 Da var det forresten ingen av medaljetakerne på 5000 som tok medalje på 10000 eller vise versa. Jeg viser til (465) og påstår at Wikipedia har adskillig bedre hukommelse enn meg. Jeg tok forøvrig helt feil med mitt private årstall. Det var i 1952. Nei, hukommelsen er ikke til å stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.