[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Berit S. Olsen]

Føler virkelig med deg Oddbjørn ;-) Man kommer ikke lett over noe sånn! Jeg gikk i første real den gangen (Dahlske skole)og turen til Arendal fra Fevik var da ikke lang.Vi var en venninnegjeng som pleide å være hos hverandre i helger. Å se på skøyteløp var da en selvfølge! For en uskyldig tid.Da vi fikk TV i 1963, så vi på skøyteløp med kommentarene fra radioen den første tiden. Pappa menete det var mye bedre!Tror ikke det var Hjallis for dette må ha vært rundt 1961 og jeg synes å huske det var en russer (?) som ble offer for den blitsen.Hilsen Berit.

[Gjest Reidar Oddløkken]

545 og 551, synd dere ikke visste om hverandre da så hadde Oddbjørn hatt følge:-) Men slik er det ofte! Tar et gammelt bilde igjen nå, av Norges og Sovjets skøyte-elite pr. 1965, bildet er fra program for landskamp mellom Norge og Sovjet på Bislett 16. og 17. januar 1965.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Tar med et trivelig bilde til fra samme program!

[Gjest Iver Mosvold]

Finn Einar (innlegg 547) har nok rett vedr. løperen som la begge armene på ryggen i første (nordre) sving på 500 meter på Bislet. Jeg sto i den svingen både ved VM i -67 og ved VM i -75, og har nok forvekslet disse to mesterskapene (356).Husker dere forresten begrepet: BULJONG-PAR?Det skulle vært artig å føre dette ordet inn i norsk språk igjen! IM

[Gjest Helge Hålåsæter]

Betyr det par uten interesse slik at en kan sitte ned i ro og fred og nyte medbragt buljong ?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ja, noe sånt. Nesten tilsvarende det den gamle turnkommentator Clasen(?) kalt 'fyllekalk' i turnøvelse når utøveren leverte uinteressante 'bevegelser' for å binde programmet sammen.

[Gjest Sten Høyendahl]

Buljongkøen var aldri så lang i mesterskapene som da 5000-meterparet mellom antatt nr 21 og 28 på premielista braket sammen. Men det var akseptert - Ungarn og Mongolia måtte også få vise seg på isen. Det var bare å vente på neste par.Vet dagens unge egentlig hva buljong er?

[Gjest Sten Høyendahl]

Og med ungarske skøyteløpere mener jeg selvsagt dem som kom etter Kornel Pajor.Men jeg minnes en rumensk skøyteløper som gikk ganske bra, var det rundt 1980? Navnet er blåst, Tibor ett-eller-annet (?), men han tilhørte åpenbart den ungarske minoriteten i landet.

[Gjest Geir Bjernes]

Til 558: Mannen het Tibor Kopacz. Han deltok bl.a. i OL 1984 i Sarajevo på 1500 m, nr. 22, på 5000 m, nr. 19 og på 10000 m, nr. 24.Mvh Geir

[Gjest Iver Mosvold]

(558-559) Imponerende hva man får med seg mens buljongen inntas!Det har muligens vært Knut Bjørnsen som innførte ordet BULJONGPAR, da både han og Per Jordset hadde en egen evne i å boltre seg i statistikk og matematikk på en relativt forståelig måte når de fikk sjansen mellom favoritt-parene, NB:På Bislet.For radiolytterne ble det jo faktisk mer spennende å høre på Bjørnsen/Jordsett enn fakta-opplysningen om at Renato di Riva nettopp passerte 3000 meter 13 meter foran Kurt Stille på 4,57 med rundetid 39 og var 11 sekunder etter ledende Victor Kositschin. (Dette kunne uansett leses i mandagsavisa.)Utenfor radio-parhestenes kommentator-boks må de ha sett tilskuerne flokke seg om buljongselgerne, som fra en primus-oppvarmet tank, båret på ryggen, serverte denne festdrikken i et pappbeger for 1,50. – (555) Nei buljongen var stort sett ikke medbrakt, men det var derimot mye annet rart som ble inntatt på tribunen.Kald luft, med tobakks-røyk-eimen over Store stå og en smule alko-dunst fra den lett snøvlende sidemannen, bidro til å skape den pirrende Bislet-stemningen. Lukten av buljongdamp i pausen og utover på 5000 meteren bidro virkelig til å sette kronen på verket.(For ikke å snakke om wienerpølsa servert i et 7x10cm. matpapirstykke med en sennepskladd oppå, - Ja, dette var festmat!)Forsøk på definisjon av ”Buljongpar”: Et buljongpar er å forstå som et TIDSROM når det er god grunn til å vise oppmerksomhet mot ting som ligger utenfor det som egentlig foregår. –Dette på bekostning av at det som foregår ikke får oppmerksomhet.PS:Jeg tror vi trenger dette ordet, - Ikke minst her på brukerforumet.IM

[Gjest Sten Høyendahl]

Tibor Kopacz fra Romania overbeviste vel ikke akkurat i OL 1984 (# 559), men jeg er nokså sikker på at han tok fjerdeplass på 5000 meter i et EM eller VM på denne tiden. Og noen skøyteløper fra Romania var det ingen som hadde hørt om tidligere.

[Gjest Iver Mosvold]

Romania: På kvinnesiden har vi Mihaela Dascalu som i 1994 kom på tredje plass sammenlagt i all-round-VM. Hun fikk også topp-plasseringer på et par av enklt-løpene.IM

[Gjest Geir Bjernes]

Til 561: Er litt imponert over hukommelsen din, Sten! Har surfet litt på nettet og funnet følgende: EM 1984 i Larvik: Tibor Kopacz: Nr. 5 sammenlagt, 169.260. På 500 m: nr. 5 (39.70), på 5000 m nr. 3 (7.11.84), på 1500 m nr. 8 (2.02.52) og på 10000 m nr. 10 (15.10.73). Slett ikke verst!! Vår egen Rolf Falk Larsen ble forøvrig nr. 2 i sammendraget, mens europamesteren het Hilbert van der Duim fra Nederland.Mvh Geir

[Gjest Jon Sværen]

532: Yep Kramer blei diska på 500 mtr pga 3 tjuvstartar.491: Eric Heiden datt på 1500 mtr i Junior VM i 1975, men ellers har han heilt FANTASTISKE resultater: http://www.skateresults.com/skaters/eric_heiden512: Fleire kjende skøyteløpar i Luster Bygdabok. Kven er det, Lars ? NM i Bergen var i 1955. Dvs andre dagen måtte ein reisa til Voss, pga veret i Bergen. Og det var Kupperen som fekk laurbærkransen. Var det NM i Bergen frå 1950-52 då Hjallis vann ?527, 529 og 531: Det var svært mykje som hendte i VM i 1980. Etter 1. dag leia T.E.Oxholm med 83,781 p. Nr 2: E. Heiden, US, 84,357 p. Nr 3: H.v.d. Duim, NL, 84.487 p. (mine poeng i Skøyter i radio og TV 1980) 1500 m. vinn Duim m/ over sekundet føre Heiden og nesten 4 sekunder føre Oxholm på 12. plass. Duim har ca 0,5 poeng til gode på Oxholm på 3. plass, dvs 10 sekunder føre 10.000 m. I OL same året (23. februar) vart Oxholm nr 3 med 14.36.60, mens Duim vart nr 6 med 14.47.48. I VM 2. mars 1980, gjekk dei i par 2 og Duim var best med 15.27.94 Oxholm 15.28.99.Så det var nok ein 'god og mett' Eric Heiden som kom til Heerenveen for å avslutta kariera i 1. og 2. mars ein nederlansk oppmann (etter Låftmann-metoden) som bestemte når bana skulle vatnast, etter at para var trekt.Det er ikkje meg i mot at det vært ny rekord i DA !

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til Iver i (560), pølse i papir og sennep ja. Men ofte hadde vi ikke råd til pølse og det ble med sennep på papir (en og annen pølsemann sa nei, men de fleste var greie). PS.Hvorfor var alltid pølsene bedre på Bislet enn hjemme?

[Gjest Jon Sværen]

Geir 565: At pølsene var bedre på Bislett, kan væra at du var svolten når du fyrst fekk dei. For det var vel ein (stor) kø ?Enrico Musolini f. 28.8.1928 Lenke ? Var han i slekt med Benito, som blei hengt opp ned ??

[Gjest Jon Sværen]

Geir 565: At pølsene var bedre på Bislett, kan væra at du var svolten når du fyrst fekk dei. For det var vel ein (stor) kø ?Enrico Musolini f. 28.8.1928 Lenke ? Var han i slekt med Benito, som blei hengt opp ned ??

[Gjest Aase R Sæther]

Det er INGEN pølser som smakar så godt som pølse i papir. Brødet kan dei ha for meg. Eg var aldri på skøyteløp, så det er 17.mai-pølsene eg hugsar, og dei skulle vere i papir, også lenge etter at pølsebrødet var oppfunne. Men no er det frykteleg lenge sidan eg har smakt det, takk for tipset! Når kom forresten ketsjupen på bana? (Off-topic, men..)

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Nei, Benito Mussolini og Enrico Musolini skal ikke være beslektet (ikke bare pga. litt ulik stavemåte, men dette var visst et lite tema for 60 år siden også).Jon, nei, det var ikke sulten, pølsene fra Sagen & Grønvold som vi fikk på Bislet smakte langt bedre enn de 'wienerwürst' som ble kjøpt hos slakter'n. Tilsvarende var pølser fra bodene (vi visste selvsagt hvilke boder vi skulle gå til) også mye bedre enn de hjemme.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk for oppklarende ang. flere innlegg, (Jon Sværen m. fl.) Og som han er inne på, skøyteløperne fra Luster? Og betegnelsen buljong-par husker jeg fra radio-overføringene ja! Ang. Eric Heiden, var han mett på suksess da han avslutta karrieren etter så få år?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg syns det er litt artig med gamle bilder og tar med ett fra landskamp-programmet mellom Norge og Sovjet i januar 1965, og bildet ser ut til å være tatt på Bislett i 1961 (januar)!

[Gjest Tor Mathisen]

Tibor Kopacz Romania hadde stor suksess i 83 og 84. Men hans skøytekarriere fikk en trist slutt. Etter svikt under OL 84 ble han suspendert av sitt forbund for såkalt 'dårlig idretts-livsstil', slik som røyking og et glass for mye. 84 var hans beste år med 1,59,27 på 1500 m og 7,08,87 på 5000 m.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 572, han 'dopa' seg litt:-)

[Gjest Sten Høyendahl]

Høres ikke særlig prestasjonsfremmende ut for meg.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Så fotballen hadde sin George Best, håndballen har sin Ivano Balic og altså skøytesporten Tibor Kopacz. Eller er det noen som kan utfordre Kopacz?