[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Helge Hålåsæter]

Men hva med norske, da ?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Undres om det går an å søke opp f. eks. Oleg Gontsjarenko i lenken i 334? jeg er litt for dårlig i kyrillisk skrift til å greie det sjøl!

[Gjest Inger Falch-Jacobsen]

Til 577: LenkeKos deg, Reidar! ;-)

[Gjest Inger Falch-Jacobsen]

Til 577: LenkeKos deg, Reidar! ;-)

[Gjest Helge Hålåsæter]

Til Reidar (577): Du får tak i massevis om Oleg Gontsjarenko ved å søke på Google (Norge).

[Gjest Iver Mosvold]

Reidar, - du får komme med et fyldig referat av artikkelen utpå forsommeren en gang. Det ser ikke ut til at Google sin oversetter klarer dette i overskuelig fremtid. .Samtidig kan jeg ikke dy meg for å ta med en snutt av et essay av Aslak Sira Myhre, der han skildrer stemningen på en brun pub når Dag Solstad for få år siden, under litteraturfestivalen på Lillehammer, leser fra romanen ”ROMAN 1987”. Ved inngangen til siste stoppested, Håkons pub, den bruneste puben på denne sida av Mjøsa, var det kø når vi kom. Forfatterne måtte brøytes inn til hver sin plass. Vigdis Hjorth har sjarmert og engasjert publikum med sex, familieliv, forelskelse og tapt kjærlighet. Solstad har vært lest fra Roman 87 om fotball fra tredjedivisjon og ambassadørbesøk på Lillehammer. Men nå, ved rundens avslutning, drar han fram en av sine aller mest berykta tekster. Skøytesidene fra Roman 87, en uendelig oppramsing av isforhold, tider og resultater fra en skøytesesong tidlig på sekstitallet. En effektiv stopper for manges kjærlighet til Solstad. Det er helt stille. Han leser om barmarkstrening og is på for lengst glemte baner fra tida før kunstfrys og innendørshaller. Han leser om nordmenn og utlendinger på treningsleir. Og han kommer til punktet hvor han skal referere til en for lengst glemt skøyte-løper med fornavn André. Han gjør en kunstpause, og et øyeblikk er det som å være på rockekonsert med et hvilket som helst stjerneband. For mens Solstad puster inn, roper Lillehammers litteraturinteresserte, utegjengere, fylliker og festere med en stemme ”Kouprianoff”. Og det er navnet. Det er navnet Solstad skal lese. For meg var det festivalens høydepunkt. Sidene som har fått mang en leser til å slutte å lese, var i stand til å vinne festivalens absolutt vanskeligste publikum. - SITAT SLUTT.Er det noen her som er, eller har vært medlem av ”Kouprianoff-klubben av 1960 ? LenkeIM

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg ble 'fan' av Kouprianoff da han i et siste fortvilet forsøk på å nå 1960-nivået, prøvde en siste utvei : å fullstendig avstå fra all fysisk trening før sesongstart! Dessverre var dette heller ikke vellykket....

[Gjest Reidar Oddløkken]

Tusen takk Inger i 578, jeg skal kose meg med den:-) Finner mye om karen ellers men lite bilder!

[Gjest Sten Høyendahl]

Jeg var på Bislett i EM 1960 (det såkalte sørpemesterskapet) da André Kouprianoff debuterte internasjonalt. Han kvalifiserte seg ikke til 10 000 meter og kom langt ut i leksa på de øvrige distansene, men jeg husker han hadde en kanonspurt de siste femti metrene av 5000-meteren. Det hadde jeg selvsagt ikke lagret i hukommelsen om han ikke hadde slått skikkelig gjennom kort etter.Og det er derfor Kouprianoff fortsatt blir husket - han kom ut av det store intet, så å si rett opp på pallen.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg kan dessverre ikke huske ham fra EM så om du hadde skrevet at han ikke deltok, hadde jeg trodd det. Men fra VM, han og Kuhnert var for meg 'bomber' og ikke minst nedturen med Kupper'n på 7. plass (om jeg husker riktig).Fra EM husker jeg foruten regnet og Kupper'n, spesielt Keijo Tapiovaara og Ivar Nilsson foruten Lev Zaitzev (som nesten tok rekorden til Järvinen et år eller to senere).

[Gjest Sten Høyendahl]

Egentlig er det rart at Kouprianoff ikke behersket Bislett-sørpa i EM 1960 bedre - han var jo en liten og lett løper. Men teknikken var kanskje ikke utviklet 100 % på det tidspunktet?

[Gjest Sten Høyendahl]

Ellers var det vel i EM 1960 på Bislett at Ivar Nilsson slo gjennom for alvor ved å vinne 10 000 meter, et hav av tid foran de andre.Og tiden? Uten å ha forsøkt forhåndsgoogling prøver jeg meg med 17.48,1.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Høres kjent ut, mener Zaitzev vant på 44,9 og Kupper'n de to andre, 8,42,0 (?) og ca.2.21 (?) - jeg får sjekke på nettet

[Gjest Iver Mosvold]

Geir (585). Kuhnerts pallplasserineger (3.pl. sammenlagt og på 10 000) i Davos-VM i 1960 ble et problem for ICU. Man ville ikke heise DDR-flagget og droppet heller hele seremonien.Dette var midt i den ”kalde krigen” og mon tro om ikke dette også lå som et bakteppe som forklare noe av Kouprianoffs popularitet. Bare navnet ble fylt av mystikk i den tiden man befant seg.Og det var vel både med harme og fryd man hørte at denne lille pariseren med briller kunne slå norske gullmedaljevinnere så ettertrykkelig i Davos.IM

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Javisst Iver, dette med DDR-flagget hadde jeg helt glemt. Morsomt at bortgjemte hjerneceller plutselig begynner å virke med hjelp av noen stikkord fra andre.

[Gjest Iver Mosvold]

(590) Når vi kommer litt opp i årene, så ser vi jo at det er lagret adskillige bytes, som vi ikke har vært i aktivitet på over 40 år! Det er lang verre med det som skjedde i 2002.(587) Å huske 17.48,1 er jo imponerende i 50 år Sten har rett. Men dette var vel også eneste gang Ivar Nilson fikk en første-plass internasjonalt?IM

[Gjest Sten Høyendahl]

Ivar Nilsson hadde i alle fall ingen olympiske medaljer. Fjerdeplassen på 10 000 meter i Squaw Valley med 16.26,0 var det beste han oppnådde.Ellers var det jo Kjell Bäckman som i Squaw Valley avlivet Hjallis' legendariske 16.32,6. Bäckman gikk i annet par, minnes jeg, på 16.14,2, og fikk bronse på det. Jeg hørte løpet på radioen under store lidelser - en svenske overtok rekorden på skøytesportens nobeldistanse! Hvem som vant til slutt, og ikke minst tiden, skal jeg ikke fornærme noen på dette forum ved å nevne. Så dypt kan man bare ikke undervurdere sine medmennesker.

[Gjest Sten Høyendahl]

På tide å minne om at skøytesporten har inspirert noen av våre største diktere, ikke bare Dag Solstad og Jan Erik Vold. Jeg stjæler et dikt fra Morrabla, som neppe har copyright på Olav H. Hauges 'Kuppern skrid i Squaw Valley': Eg har og teke premi på skeisor, eg vartnummer fire i eit skulerenn då eg var åtte,etter han Leiv.Men dei hine hadde stålsette skeisor,og eg hadde berre jarn.Eg hadde kjøpt mine hjå urmakaren,eg tok dei som haddestørste snablane. Men no skrid Kuppern i Squaw Valley!Eg har ikkje tenkt å gå nokon 10 000 m,men ordi fær ein djervare sving,og ho mor grip fastare um staven.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Olav H. Hauge er en lyriker jeg (og mange med meg) setter stor pris på. Og ut fra min (selvsagt helt og fullstendig subjektive vurdering!) har 'Kupper'n skrid i Squaw Valley' alltid representert høydepunktet i forfatterskapet.OJp.t. Aalborg

[Gjest Reidar Oddløkken]

Iver i 581, jeg er redd tiden kan bli knapp til forsommeren med oversettelsen:-)Det går smått men greier å tyde noen ord som Medeo og Alma Ata bl.a.!

[Gjest Reidar Oddløkken]

Noen eksemplar, jfr. 510-511! De til venstre vet jeg ikke hva det er slags skøyter? men de er produsert hos Union Hardware Co, Torrington, Connecticut, USA etter innstemplingen i fotplatene.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Berit i 542, du nevner en Tandberg båndopptaker, var det en slik?

[Gjest Aase R Sæther]

(596) - skal dette bli komplett må du finne fram reimane og.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til 589, 'den kalde krigen' nevnes, skal undres om den russiske gjengen i 552 ble litt ekstra medfulgt? Ser at de lå på Gjøvik og da var de vel ikke langt unna Raufoss Ammunisjonsfabrikker! Ser ellers at den russiske tolken heter Mischa, det samme som OL-maskoten fra Sommer-OL 1980 i Moskva!

[Gjest Reidar Oddløkken]

596, ja reimene mangler, men det tror jeg de gjør hos Oddbjørn i 510 også, i hvertfall på det ene paret!