Gå til innhold
Arkivverket

[#76131] Skøytehistorie


Gjest Reidar Oddløkken
 Del

Recommended Posts

Gjest Aase R Sæther

Elles meiner eg å hugse at meisterskapsløpa begynte i to-tre-tida laurdag - eg hugsar kor gutane heiv seg på syklane etter skuletid for å kome tidsnok heim til radiosendinga. Vi som reiste med buss måtte pent vente på den, som vanleg.Under olympiadar der løpa gjekk på kvardagar hende det at dei mest venlegsinna lærarane let oss arbeide med radioen på. Var dei meir restriktive var det blankt nei, men som ein mellomting fekk ein av gutane kanskje høyre på radio med øyrepropp og så gje melding om korleis det gjekk. Det gjaldt sjølvsagt også skirenn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eit minne til: Når du oppdagar at du har gjort det same to gonger på rad har du fått ein tradisjon. Ein gong på 60-talet hadde vi blåbærsuppe til dessert i heimen på VM-søndagen. Eit lyst hovud kom på at det hadde vi faktisk i fjor og på same søndagen.Dermed var menyen fastlagt for alle skøyteVM-søndagar i mange år framover: Blåbærsuppe, for min del helst med ei kokt potet oppi. Snaskens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

649, 650,651 og 652, fin nostalgi, og i 651, var dere kommet så langt som til øyrepropper og på dine kanter? Ja, det var spennende på lørdagene når 500-meteren skulle gå i gang, og den gamle grå Kurèr`n på langbølgen gjorde nytten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

653, nytte og nytte, fru blom, det var ikke all verdens kvalitet på mottakingen, husker ikke når FM-bølgen kom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

(653) - i følgje skattelistene har du 10 år forsprang på meg, så det er vel forklaringa på øyreproppen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

656, jasså du! Du husker kanskje ikke Gontsjarenko, Sjilkov etc midt på 50-tallet du da?. Husker du Norsk Bygdekino da? Etter OL i 1956 i Cortina hadde de en helaftens kinoforestilling (èn av filmene, brukte som regel å være èn for barn og en liksom for voksne) med OL fra Cortina, og her var også skøyteløpene med da, og husker kinostemmen 'Og armene gikk som propeller' om skøyteløperne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Nå tilhører jeg Aases generasjon - men Gontsjarenko husker jeg. Han holdt det jo gående til og med 1961-sesongen. Når Sjilkov la opp, er jeg litt usikker på - men mener at jeg husker også ham (kan han ha deltatt i landskamper etter at han hadde sluttet å gå internasjonale mesterskap?). Min 'aktive' skøytehukommelse går tilbake til rundt 1961 - men siden jeg raskt utviklet 'gallopperende skøytefeber' begynte jeg å samle på statistikker, resultater og fotografier midt på 60-tallet - samleobjekter som strakte seg atskillig lengre tilbake enn til mitt eget fødselsår. Når jeg så sitter og mimrer et halvt hundreår senere, er jeg innimellom usikker på hva jeg selv har 'opplevd' og hva jeg bare har 'samlet' :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

658, må vel si at også min hukommelse begynner mest rundt 1960 og det eldste programmet jeg finner er fra Davos-VM i 1960. Men husker jo noen av disse store sist på 50-tallet. Den aktive perioden til Hjalmar Andersen husker jeg egentlig ikke for å være ærlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Gontsjarenko stilte i landskampen Norge-Sovjet på Bislett i 1961 eller 1962, helst var det vel 1961. Jeg var der og husker det spesielt fordi han falt på 1500 meter, men likevel holdt på å ta igjen Magne Hval som han gikk i par med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Hjalmar Andersen hadde vel en 'pause' i 1955, men så gjorde han comeback i 1956 - uten da å nå gamle høyder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Jeg husker ett stevne på Bislett da Boris Sjilkov var leder for det sovjetiske laget, hvis jeg ikke tar helt feil var det nettopp i den landskampen jeg nevner i # 660.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Klart eg hugsar Gontsjarenko - eg skreiv mine fyrste rundetider i -62, så vidt eg veit.Ein liten episode: Foreldra mine dreiv gard med kyr, og ein vinterdag omlag på denne tida fann far ei sjuk ku i fjøsen. Det var mjølkefeber, og det kan vere dødeleg viss det ikkje blir behandla fort. Han ringde straks dyrlegen, som ville kome så fort han berre kunne. Kua blei dårlegare og dårlegare, men heldigvis gjekk dei ikkje meir enn ein liten halvtime før dyrlegen var på plass.Mor mi kom med varmt vatn, såpe og handkle til han, og då sto han i eit hjørne av fjøsen og leita fram sakene sine frå dyrlegeveska. 'Her står det om sekunder', sa han. Men det varte og det rakk før han blei klar til å behandle kua, så mor blei ganske fortvila etter kvart - kua kom snart til å døy!Etter sikkert fem minutt kom det eit lite utrop frå dyrlegen. 'Jammen greidde han det', sa han, og gjekk for å behandle kua. DÅ forsto mor kva sekund han hadde snakka om: Han sto rett og slett i hjørnet ved fjøsradioen og følgde med dei siste rundene av eit spennande skøyteløp!Kua overlevde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Finner et gammelt Det Beste fra Mai 1955 hvor det er en artikkel med denne overskriften: 'Slik vil Sovjet prøve å vinne de olympiske leker', og så noen sider med tekst, og f. eks. med omtale av at russerne på utrolig kort tid har gått til topps i internasjonal idrett, men så står det lenger ut i artkkelen: 'Observatører reiser stadig til utlandet, studerer farlige konkurrenter og holder sine folk orientert om siste nytt i stil og taktikk. Spesialutdannede leger og kostholdseksperter overvåker dietten og eksperimenterer seg fram til styrkende kjøttekstrakter og 'energipiller', og da kan en vel lure litt på hva 'styrkemidlene' besto i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Kanskje de allerede på det tidspunktet skjelte til amerikanere og enkelte vesteuropeiske land hva 'styrkemidler' angikk??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle Røthe

Et trist budskap for skøyteinteresserte:Blant dødsfallene i Aftenposten i dag står den engelske skøyteløperen Terry Malkins dødsannonse. Han etterlater seg blant annet norsk kone og to døtre i Vestby. Thomas Alfred Terrence Malkin ble født i 1935 i Tadcaster i North Yorkshire. Han deltok i OL i 1960 og i 1964 for Storbritannia, og i Innsbruck i '64 ble han nr. 8 på 10 000 meter. OL-sesongen 1964 var nok hans beste for da satte han alle sine gjeldende personlige rekorder: 42,6 - 2,12,8 - 7,57,1 - 16,30,1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

Vi burde vel da også minnes Terence Malkin med et bilde fra hans glansdager - her under 5000 m i Insbruck 1964:

bilete8965.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

Da fikk debatten med seg det budskapet også! Han hadde bra tider på distansene og nr. 8 på 10000 i OL-1964 måtte da være bra. Vet ikke om han ble rammet av Låftman på distansen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sten Høyendahl

Trist at Terry Malkin er gått bort. Han sto lenge i skyggen av landsmannen Terry Monaghan, og neppe mange trodde han ville utvikle seg til det bedre. Så begynte han plutselig å gå på respektable tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Reidar Oddløkken

En får liksom et perspektiv på hvor tiden flyr med Terence Malkin, syns ikke det er lenge siden en hørte navnet i skøyteoverføringene på 60-tallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Sværen

661: Du meinar 1953, 1 år pause, på Hjallis, sjølvsagt ?I 1954 vart han nr 2, etter Boris Sjilkov i EM i Davos ? Og sjølv om han vann både 5 og 10-aren, så skulle det berre 7 sekundar bedre tid på 10.000, så hadde ikkje Boris vorte dobbeltmeistar i 1954 !_______________ Noko heilt anna: Etter at Magne Thommassen (MT) hadde vorte nr 2 på VM i 1970, vart han å rekna som lagkaptein. I ein landskamp i 1971 vart laget sett opp. Då greip MT og fekk Arne Herjuaunet inn på laget. Men kva heitte han som måtte vika på det opprinnelige laget ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oddbjørn Johannessen

(674) Du har selvsagt helt rett mht. hvilket år Hjallis tok pause!Når det gjelder hvem som måtte vike plassen for Arne Herjuaunet, så var det en atskillig verre nøtt, men det bør vel ha vært en sprinter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.