[#76131] Skøytehistorie

[Gjest Sten Høyendahl]

Og det skal den gode Jaap Eden ha: 8.37,6 på 5000 meter i 1894! Oscar Mathisen klarte aldri bedre enn 8.36,3.Jaap Edens tid er åpenbart en av de store prestasjonene i skøytehistorien - men Einar Halvorsen gikk i samme stevne på 8.39,6. Noen som vet noe om ham?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

StenHan Einar står det en del om i lenken i 725, det er også bilde av han. Bare søk etter einar

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

En liten avsporingSom bosatt på Hamar er vi stolte av skøytetradisjonen her i byen, både gamle Hamar Stadion og Vikingeskipet.Før VM i sykling i 1993 ble det bygget en sykkelvelodrom inne i Vikingeskipet, og den ble regnet som verdens raskeste.På hytta vår så har vi i vedboden, lageret og utedoen et spesielt gulv. Dette gulvet er nettopp fra den nevnte velodromen fra Vikingeskipet. Et spesielt gulv, med en historie bak, men jeg synes ikke det er spesielt raskt :-)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Har blitt mange fine nye innlegg i debatten! Birger nevner i 719 Tandberg båndopptaker, og tar med et bilde av`n i ei annonse fra April 1955.

[Gjest Sten Høyendahl]

Lars: Flott å se foto av Einar Halvorsen, en av de store doldiser i norsk skøytesport. Doldis - fordi han ble satt i skyggen av Jaap Eden, som gikk to sekunder raskere i sitt livs løp.Ad Einars 8.39,6 på 5000 meter i 1894: Den berømte Oscar klarte i ettertid bare å straffe Einar med tre sekunder - og Oscar holdt tross alt på 15-35 år senere enn Einar.Så sent som i 1950-årene ble en tid under 8.40 sett på som høyst respektabel i sjiktet rett under norgeseliten.Hvem var egentlig Einar Halvorsen, den store skøyteløperen som ufortjent havnet i skyggenes dal? Hvilken del av landet kom han fra?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Det var også rart å se at det var svart med folk på Hamar Stadion allerede i 1895, hvor kom alle tilskuerne fra?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Einar var 'hamarsing' http://no.wikipedia.org/wiki/Einar_Halvorsen

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Her er Einar i 1885 Lenke

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Og Even Godager: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=hamaft85&gardpostnr=2883&merk=2883#ovre>LenkeAdolf Norseng:

[Gjest Sten Høyendahl]

Så Einar var altså fra Hamar. Men Norges og verdens beste samtidige skøytesprinter, Rudolf Gundersen, var fra Kampen, i Kristiania of course. 44-tallet på 500 meter var imponerende den gangen. Fred Anton Maier hadde store problemer med det i begynnelsen av 1960-årene.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Dette som gjør mange av de gamle prestasjonene enda bedre, er at dette var før snøkantenes tid. Flere baner hadde jernstolper i svingene som tvang løperne til å løpe lenger enn i dag. Men hvor og når, vet kanskje noen andre? (mener at disse stolpene forsvant under Oscar Mathiesens første del av karrieren).

[Gjest Iver Mosvold]

Jeg er enig i at Rudolf Gundersens 44-løp på 500 meter er meget imponerende. Om han løp mellom 44,9 og 44,0, - så er dette i tid kun 22-24 prosent over dagens verdensrekord.Jaap Edens berømte 8.37,6 er nesten 30 prosent over dagens verdensrekord.Men det er svært mange variabler som hele tiden har senket tidene. Og det er vel mulig at utholdenhetsøvelsene har hatt større relativ fremgang (f.ex. i friidrett)- særlig på grunn av treningsmetoder.Geir (736) nevnte jernstolpene i svingene som en variabel. Vi har en parallell i ”nyere” tid: Vi som er over 40 år husker vel mannen som anviste ytre og indre bane på slutten av vekslingssiden. Der sto han med flagget sitt, - midt mellom indre og ytre bane. Da denne mannen ble fjernet (omkring 1968?), fikk løperne større frihet til å angripe svingen som de selv ønsket, uten å risikere kollisjon med anviseren. Jeg husker Bjørnsen gjorde et poeng av dette.IM

[Gjest Reidar Oddløkken]

737, og hvis mannen med flagget hadde eksistert i dag hadde kanskje Sven Kramer blitt henvist til riktig bane under det 'nylig' overståtte OL i Vancouver? Tror mannen med flagget har vært nevnt et sted i tidligere innlegg også.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Vet noen hvor man først delte inn banen i ytre og indre bane?

[Gjest Birger Forsmo]

Til 729. Ja det var denne typen Tanberg jeg lånte. Hjalmar Andersen var i Mo i Rana og hadde foredrag i 1953. Etter foredraget sto han ved utgangen og hilste på de som hadde hørt på foredraget. Sansynligvis hørte han at jeg ikke snakket nordlansk og spurte hvor jeg kom fra og da jeg fortalte at jeg var på var født i Rødøy og var på feriebesøk i Rana og Rødøy. Da han hørte det at jeg skulle til Rødøy fortalte han meg at han hadde akkurat vært i Rødøy på besøk hos sin bestefar i Rødøy. Hans bestefar døde året etter.Birger Forsmo

[Gjest Iver Mosvold]

Lars Ove (739): Uten noe kildebelegg, mener jeg å ha hørt at inndelingen med ytre og indre bane med 2 ganger 100 meter langside, og to svinger på til sammen 200 meter ble innført allerede på Mjøsisen i 1890-åra, men det er vel også meget sannsynlig at friidrettsbanen (med en 400 meters oval) dannet et utgangspunkt for skøytebanen. (Det ville jo vært artig om det var omvendt.)Reidar (731): Jeg vet ikke helt hvilket bilde du tenker på, men Hamar Stadion var nok kun ei myr i 1895. –Mulig det var skøyteløp på denne myra, men mesterskapene i Jaap Edens tid gikk på isen rett utenfor byens sentrum.Senere ble Akersvika (innenfor Stangebrua) mye brukt, og i de små filmsnuttene fra 30-åra, - med ”trener” Petter Sinnerud og hans sine disipler, er tatt opp der.IM

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Iver (741)Ja det er mulig det var på mjøsisen det hele startet, men på en bane var Hamar Stadion først i internasjonale mesterskap.'Det var ingen tilfeldighet at det søkte mange utlendinger til Hamar i disse årene - Hamar var foregangsstedet på mer enn ett område. Således synes det å være på det rene at det var Hamar som fant på å begynne med noe så enkelt, og allikevel så betydningsfullt, som delte skøytebaner, altså indre og ytre bane istedetfor en bred bane som man fra først av benyttet. Fra enkelte hold har det vært hevdet at ideen kom fra Holland, mens f. eks. Einar Halvorsen bestemt hevder at det var Hamar som innførte delte baner først, og at initiativtageren var bokhandler Edv. Magnussen. Dette bekreftes av en avismeddelelse i Hamar Stiftstidende av 10. januar 1893 som lyder: «Skøitebanen i Amsterdam hvor Verdensmesterskabsløbene skal afgjøres den 12te og 13de og 14de ds. er anlagt efter Hamarsystemet. Den ydre Bane maaler 760.35 m. og den Indre 729.30 m. Skøitebanen i Berlin er ogsaa anlagt efter Hamarsystemet.» Adolf Norseng fortalte en gang at et år kom det en hollender opp til Hamar, og han gikk etter Norseng og tegnet opp hvert enkelt av hans skjær for å kunne kopiere hans løpesett!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Rettelse:Jeg vet ikke om det var Hamar Stadion, men det var i alle fall på en is i Hamar.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Iver i 741, bildet jeg siktet til er å finne på side 7 i PDF-lenken til Lars Ove W. i innlegg 725, og skal etter hva det står være fra VM i 1895.

[Gjest Iver Mosvold]

Reidar (744) Så, det var lenken i innlegg 725. – Men det er jo fra Mjøsisen!Vi ser Hamar domkirke i bakgrunnen med tårnet (og inngangen) i sørenden. (Dette er altså ingen øst/vest-kirke). Banen er ved dette tilfellet anlagt et par hundre meter sør-sør-vest for nåværende Skibladner-kai. – Utenfor det som blant oss hamarsinger kalles Koigen.Derfor vil jeg foreløpig holde fast ved at Mjøsisen var arena for skøyteløp til et godt stykke utpå 1900-tallet. Det første store skøytemesterskap som ble avviklet på Hamar stadion var ikke før 1923! (Kilde ”Kjære Hamar” 1992 Hauge/Stensrud).Dessverre får jeg ikke skannet et annet bilde fra 1902 (fra boka ”Hamarboka” 1982) der motivet er et skøyteløp på samme stedet på isen som bildet i innlegg 725. 4-trinns tribuner var anlagt langs den synlige langsiden,Lars Ove (742): Antakelig forholder det seg slik at delte baner (2) er hovedanliggendet i 'Hamarsystemet'. At ovalen på sikt skulle bli akkurat 400 meter i omkrets, vil jeg tippe kom fordi fri-idrets-idrettsanleggene ble stort ble anlagt slik. (Disse anleggene kom utover de 2-3 første tiaår av 1900-tallet.) Dermed kunne man innenfor ovalen ha fotball-bane om sommeren og bandy-bane om vinteren, og selvsagt skøytebane på løpebanen.Slik sett er det vel mer sannsynlig at FROGNER stadion i Kristiania ble det endelige idealet for en skøytebanes design.IM

[Gjest Reidar Oddløkken]

Akkurat Iver i 745, det var slik det var ja? Men det var samlet mye folk, måtte da være ute alt som kan krype og gå?

[Gjest Iver Mosvold]

Ja, hadde det vært like mange på WC-løp i Vikingskipet, så ville man jo vært storfornøyd.IM

[Gjest Jon Sværen]

Lars Ove 742 og 743: I 'Norges flagg på seiersmasten' av P.Chr og Harry Haraldsen (Norges-meistar i 1940), 3. utgåve i 1951 s. 20 står det: Den første rekorden på Hamar-banens sjø-is ble satt i 1892 - den siste i 1913.I den same boka står det om banerekorder frå Tryvann Stadion i Oslo. Og dei rekordane er alle frå eit skøyteløp 23. og 24. februar 1935. Nokon som kjenner til kor lenge denne bana var i bruk ?Iver 741: At skøyteløp starta fyrst med 400 m bane før Friidretten, hadde våre kjekt å få bekrefta. Eg finn ingenting i før nevnte bok frå 1951. OL i 1896 og 1900 hadde ikkje standardmåla i dag. I 1904 brukte ein yard, ikkje meter.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg fant litt mer om skøytebyen Hamar i boken Hamars Historie (1949). Blant annet et bilde av stadion i 1948. Denne historiske stadion står her fortsatt, men nå blir det kjøpesenter der, og umulig å gå på skøyter. Lagde en pdf-fil på det jeg fant: http://wangensteen.net/diverse/stadion.pdf

[Gjest Iver Mosvold]

(748) Jeg har selv vært tilskuer på et skøyteløp på Tryvann stadion. Jeg tror det må ha vært vinteren i 1961 (event.1962). Da var jeg kun 8-9 år.Omtrent på denne tida startet byggingen av det nåværende ”Tryvannstårnet”, og da dette sto ferdig har Tryvann stadion blitt en parkeringsplass for besøkende til tårnet og for turgåere, og jeg tror det neppe ble flere skøyteløp der.I nørdøstre sving (opp mot tårnet) ser vi den dag i dag restene av steintribunen. – Vakkert utført.IM