[#76487] Holbergs sommersted, Tersløsegaarden Sorø, søker foreviser, gjerne fra Bergen!

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette høres jo kjempeartig ut, Christian - gratulerer! Kanskje blir du inspirert til å grave fram nye opplysninger rundt 'mitt' postulat om Ludvigs trønderske aner... Lenke

[Gjest Jan Erik Aas]

Det kan nevnes at Tersløsegaarden og Sorø den gang har hatt flere tilknytninger til Norge.Soknepresten i Kvikne 1737-1763, Hans Christian Bjørn, svoger til den kjente jostedalspresten, Mathias Jørgensen Foss, var den siste hører ved Fredrik II.s Skole i Sorø. Han dimiterte i 1737.Personen som solgte Tersløsegaarden til Holberg, var assessor og renteskriver i Gl. Mønt (senere landsdommer i Sjæland og etatsråd) Johannes Christensen som var Hans Christian Bjørns formynder etter at pesten i København i 1711 hadde tatt knekken på foreldrene hans.Kan ellers nevne at den nevnte prest i Jostedalen, sannsynlig er i slekt med Johan Adolph Foss som solgte Postgaarden ([url="http://www.dinby.dk/soro/postgaarden-en-stor-del-af-soros-historie>Lenke) til Sorø Akademi i 1747. Han eide også den kjente byporten i Sorø (Lenke).I den anledning spør jeg: Er det noen som tilfeldigvis skulle kjenne til Johannes Christensen og Johan Adolph Foss' slekt og familie. Det eneste jeg vet er at Johan Adolph Foss, på

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 26:Takk for gratulasjoner, Arnstein, det ville vært fint om vi kunne finne ut noe mer om Bohuslen/Smaalenene-sporet og/eller Trøndelags-sporet, ja!Innlegg 27:Såvidt jeg kan se skal Johannes Christensen (død 12. juni 1747 i Sorø, begr. Tersløse kirke) ha vært g. 1741 m. Mette Sophie Henrichsdatter von Pultz (f. 22. juli 1697 Kjølberg, Smaalenene - begr. 31. mai 1760 i Nyborg, Fyn) i hennes 2. av tre ekteskap.Men hvem var Hans Christian Bjørns foreldre?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg er også svært interessert i denne Bjørnslekten, jfr annen debatt: Lenke Rønning&nr=61&antinnlegg=11&startnr=&antall=&spraak=#anker

[Gjest Per Nermo]

Kvikne-presten Hans Christian Bjørn (1707-1763)'s foreldre var såvidt jeg vet øl- og vintapper i København, Peder Jacobsen Bjørn (c1660-1711) fra Varde og hustru Christina Bertelsdatter Friede (1667-1711), født og død i København. Deres eldtse sønn var Bertel Pedersen Bjørn. Hadde Hans slektsbånd til sin formynder (fra 1711), landsdommer i Sjælland, Johannes Christensen ? Hans' hustru var altså Anne Margrethe Foss f.1717.

[Gjest Per Nermo]

(27:) Kronologisk ser jo Johan Adolph Foss ut til å kunne være en (eldre ?) (halv-?)bror av hr. Mathias Jørgensen Foss til Jostedalen og dennes søster Anne Margrethe (g.m. hr. Hans C. Ped.s. Bjørn til Kvikne), barn av Jørgen Foss (i København) og skredderdatter Katrina Malena Nielsdatter Daldorph (g.1713). Verthusholder i København (1747/1767), Johan A. Foss' sønn Mathias kan i så fall være oppkalt etter sin farbror i Jostedal.

[Gjest Jan Erik Aas]

Takker for opplysninger!Om Hans Christian Bjørn kan leses i artikkelen: Den sidste hører i Sorø, af H.G. Olrik i Soranerbladet, mars 1930, lenke: [url="http://www.jeaas.com/soro.htm>http://www.jeaas.com/soro.htm (ny adresse siden debatten nevnt under 29)Et lite utklipp fra

[Gjest Per Nermo]

'... natten mellom 29. og 30. desember' hvilket år ?

[Gjest Jan Erik Aas]

1737

[Gjest Per Nermo]

(31/27:) Er Niels Foss (etatsråd, president i underadmiralitetsretten), som rundt 1737 eide hovedgaarden Juellund i Vollerslev, en sønn av Århus-bispen Matthias Nielsen Foss (1627-1683) ?Kan Johan Adolph Foss i Sorø være Niels Foss' sønn ?Sistnevnte huset altså i Sorø rundt 1727/1734 både Mathias Jørgensen Foss (f.1714) (senere prest i Jostedalen) og dennes søster Anne Margrethe, g.m. hr. Hans Christian Pedersen Bjørn (1707-1763) til Innset og Kvikne.At nevnte søskens far Jørgen Mathiesen Foss (c1685?-1737) (g.m. Cathrine Malene Nielsdatter Daldorph) er en slektning av den (omlag jevngamle ?) Johan Adolph Foss er vel nokså sannsynlig.Århus-bispen Matthias Nielsen Foss (1627-1683) ble g. i 1656 m. Bodil Hansdatter Brochmand (1624-1670). Med sin 2. hustru Margrethe Axeldatter Aand (1620-1683) (g. 1675) fikk han vel neppe barn. Kan han ha fått barn utenom ekteskap (f.eks. nevnte Jørgen Mathiesen Foss) ? (Jørgen's datter Anne Margrethe ble altså gift i Vollerslev i 1737 m. Hans Christian Pedersen Bjørn).Overstående er hentet fra de kildene det er henvist til ovenfor, og det er kanskje framkommet mer informasjon siden disse ble forfattet ?

[Gjest Christian Arentz]

Per (35), Niels Foss som kjøpte Juellund var sønn av biskopens bror Peder Nielsen Foss og Kirsten From, ref. Dansk Biografisk Leksikon: http://runeberg.org/dbl/5/0270.htmlIflg. artikkelen takket Ludvig Holberg ham i Fortalen til sin Danmarks Historie 'for Laanet af en anselig Hob af rare Manuskripter'.mvh Christian

[Gjest Arnstein Rønning]

Når det gjelder slekten Bjørn, ser jeg av ei omfattende hjemmeside (som jeg ikke har gått nærmere etter i sømmene) at utgangspunktet i dette tilfellet skal være kjøpmann, toller og rådmann mm i Varde, Jacob Petersen BJØRNSEN (gift med Margrethe Terkelsdtr som ble begr 22/1 1697 i Ringkjøbing).

[Gjest Per Nermo]

... og hans foreldre Peter Bjørnsen, rådmann i Flensburg, og Bartke Berens (gift 1590) ... (se lenken til Bjorn.pdf i innlegg #32).

[Gjest Per Nermo]

(36:) Av Dansk Biografisk Leksikon (linken i #36) framgår jo at Ålborg-bispen Matthias Foss (1627-1683) hadde flust med lærde brødre, hvorav DBL nevner Christian (1626-1680), Jens (1629-1687), Peder (f. ca.1630?) og Laurids (1737-1703). I tillegg fantes såvidt jeg vet også en bror Jacob F. Foss (1633-1676), magister og rektor i København (metropolitanskole).Noen sønn 'verthusholder Johan Adolph Foss' (ca.1690?-et.1767) er ikke nevnt i DBL for av noen av disse 6 brødrene, og heller ingen 'skipper Jørgen Mathiesen Foss' (ca.1685?-1737).

[Gjest Per Nermo]

(36:) Jacob F. Foss (1633-1676) var g.m. Dorthe Brochmand og dermed såvidt jeg skjønner 'svoger' av sin egen bror Matthias, som 1.g. var g.m. Dorthes søster, professor-enken Bodil Hansdatter Brochmand.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 19:Ifølge Elisabeth Aasen: Ludvig Holberg bergenser og europeer, Det nyttige Selskab, Bergen 2009, s. 31, kommenterte Holberg selv en historie fra sin reise til Paris (i 1714, som 28 åring), da han ønsket å finne losji.'Hans bergenske uttale gjorde at folk trodde han spurte etter Lucie.''Holberg gjorde danske av seg, men hans bergenske bakgrunn fulgte selvsagt med.'Se forøvrig originalen i Ludvig Holbergs 1. Levnedsbrev (1. Epistel) utgitt 1728 på latin, oversatt til norsk i 1741 av teologen Thomas Georg Jenssøn Krog, og i 1745 av en anonym oversetter gjengitt i: Ludvig Holbergs Memoirer Kommenteret Udg. med Samtidige Illustrationer ved F. J. Billeskov Jansen, København 1943 s. 38.

[Gjest Christian Arentz]

Jan Erik, (innlegg 27-28):Det er dessverre ikke så mye mer jeg har klart å finne ut om Johannes Christensen hittil, men noe mer finnes det faktisk om ham på arkivene:Danske Magasin 9. Rk., 1. bind, 4. hefte, 2004: Fra en landsdommers verden. Breve 1732-37 fra landsdommer ved Sjællands Landsting Johannes Christensen til kollegaen Peder Benzon Mylius ved Grethe Ilsø.Ellers vil jeg bare gjenta muligheten for besøk og spesiell oppfølging for interesserte nordmenn her på Terløsegård også neste sommer, ref. innlegg 18 her: LenkeTross alt er vel denne Ludvig Holbergs herregård det eneste autentiske og nesten dokumentariske stedet vi har igjen etter vår (og danskenes) egen landsmann, som fortsatt står frem i datidens barokkstil, selv etter siste forsiktige restaurering i 1910, for nøyaktig 100 år siden.mvh Christian

[Gjest Jan Erik Aas]

Takk for opplysningene!Ellers, hvis jeg kommer til Sorø-traktene en sommer, kommer jeg til å ta et besøk på Terløsegård.