[#76848] Adalis, - eit gamalt kvinnenamn i Noreg, men kor gamalt?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Korrektur: Hustru Lisbet er selvsagt brødrenes mormor. Deres mor er Guri Audensd.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Odd Roar for utgreiinga om eigedomstilhøva for desse to gardane i Sveio. Ei grundig studie av eigedomshistoriken for jorda i Sveio kan kanskje gje svar. At dette måtte vera arvegods tvilar eg ikkje på, då ingen ville finna på å kjøpa gods så langt unna heimstaden på den tida. At dei to brørne selde garden til morsystra kan jo tyda på at jordegodset kom frå den sida av slekta til dei to. Slik som Guri Audunsdotter (Vikstrøm), så var også Hustru Milde i Hemne dotter til Audun Torsteinsson og Hustru Lisbet i Aspa.Tidlegare i denne tråden har eg nemnd ei Adalis i Tønsberg. Denne Adalis var gift med 'Henreke dammubonda' og namnet er her skrive Aðalizsi. Ekteparet hadde også ei dotter med same namnet som mora, samt ein son Thomas. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1195&s=n&str=Adali%>LenkeEg går ut frå at også denne Henrik var av tysk opphav, då dette namnet neppe var å rekna som norønt. Sjølv om grunnlaget er spinkelt, så kan vi då kanskje rekna med at Adalis med alle variantar hadde sitt opphav i dei tyske miljøa i Noreg i mellomalderen?Etter desse to som eg no har nemnd, ei i Bergen og ei i Tønsberg, så tek det noko tid før den neste Adalis dukkar opp i DN.Også denne Adalis kan knytast til Austlandet og då til Oslo. Det er 1381 at Sigurd Gunnarsson og Adalisza Eivindsdotter sel ein del av ein bygard i Oslo (Bælgen), til Lykke Petersson og kona hans, Aso Grimsdotter (DN 6 nr. 306 og DN 2 nr. 481) Lenke

[Gjest Bjarne Hollund]

Litt mer om Torstein Olson Børøyno med en datter Adelutse (Alis). Mine opplysninger stammer fra Bømlo Bygdebok. En sønn Olaf var nevnt som lensmann i Føyen skpr. i 1596 og død før skiftet i 1606. Torstein var lensmann i Føyen fra 1563-91.Han kjøpte halve Børøyno i 1553 av svigerinnen Doritte Lauritsdatter og samtidig en ødegård på Bremnes, som Simon Steinsbø mener må være Nordtun. Denne siste parten var solgt før skiftet. Ellers kjøpte han Grutle i 1573 med svigerfaren Jon Gauteson til Sveen som vitne. Alis Torsteinsdt. var som kjent gift med adelsmannen Jon Gauteson sin sønn Mads.I skiftet i 1606 blir alt kalt odelsgods og omfatter hele Børøyno og Grutle, 1/2 l.smør og 1/2 hud i nedre Nese, 1 l. smør 1 hud i Sjøvoll, 8 mrk. smør i Fylkesnes.Navnene Kristoffer og Dorrite samt nedre Nese og Nordtun gir assosiasjoner i en viss retning. Men noen konkrete holdepunkter for Torstein og kona sine aner har vi ikke p.t.Ellers finnes det på gården Rødland på 1600-tallet i nåværende Fitjar kommune, en mann (uten tittel) ved navn Knut Pedersen (født ca. 1586) gift med en Brita med en datter Adelutse. Hun ble gift med Johannes Zakariassen Øvre Litlabø. Noe mer om disse kjenner jeg ikke.Mvh Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Tusen hjarteleg til Bjarne (28).Det var fint å få veta litt meir om Torstein Olsson og ætta hans på Børøyno. Eg kjenner ikkje ætta til Jon Gautesson særleg godt, men går ut frå at at det dreier som ætta som til vanleg vert omtala som Dahl/Dall el. likn. Han kunne vel forresten ikkje vera svigerfar til Torstein, men til dotra? Å få veta namnet til svigerfar til Torstein hadde naturlegvis vore det aller gjævaste. Det var vel frå han eller kona at mesteparten av jordegodset hadde kome. Å gissa på ein høveleg Lars er det vel ingen som har gjort til no?

[Gjest Finn Oldervik]

Tusen hjarteleg til Bjarne (28).Det var fint å få veta litt meir om Torstein Olsson og ætta hans på Børøyno. Eg kjenner ikkje ætta til Jon Gautesson særleg godt, men går ut frå at at det dreier som ætta som til vanleg vert omtala som Dahl/Dall el. likn. Han kunne vel forresten ikkje vera svigerfar til Torstein, men til dotra? Å få veta namnet til svigerfar til Torstein hadde naturlegvis vore det aller gjævaste. Det var vel frå han eller kona at mesteparten av jordegodset hadde kome. Å gissa på ein høveleg Lars er det vel ingen som har gjort til no?

[Gjest Unni Lauvås]

Har notert at Adelus Torsteinsdtr. blir gift 2.g. med Herr Rasmus Pedersen, sokneprest til Torvastad. Har ikke notert kilde, men er nok hentet fra en bygdebok.

[Gjest Roger Fossum]

Her er litt om Børøyætta:http://slektsforskning.com/Slekter/Boroyatta.aspDet har vært gjettet på at Anna Lauritsdatter, mor til Hans Jørgensen Onarheim var datter av Laurits Ivarson til Sandvik (Slede/Dall). Kona til Torstein Olson Børøy var en ukjent Lauritsdatter. Både Hans Jørgensen Onarheim (arvet av moren Anna) og Torstein Olson Børøy eide odelsgods i Nera Nese på Bømlo. Anna eide også i Habbastad og Torstein Olson i Sjøvoll. Sjøvoll er utskilt av Habbastad. Disse Lauritsdøttrene kan derfor være søstre ??Mvh Roger Fossum

[Gjest Roger Fossum]

Bjarne (28).Det finnes så vidt jeg vet ingen opplysninger i Bømlo bygdebok om at Torstein Olson hadde 'En sønn Olaf var nevnt som lensmann i Føyen skpr. i 1596 og død før skiftet i 1606.'Torstein hadde en sønn Endre som var død før skiftet i 1606, men jeg har aldrig sett at han har vært lensmann ?Det hadde vært interessant å vite hvor disse opplysningene om en i Børøyætta var lensmann i 1596 stammer fra!Mvh Roger Fossum

[Gjest Bjarne Hollund]

Til (29)Jon Gauteson til Sveen var selvsagt datteren Alis sin svigerfar. Mistet konsentrasjonen av Viking sine scoringer mot Brann i går. Jon Gauteson var sønn av Gaute Ivarson og hans etterslekt kalte seg ikke Dall. Noen av dem kalte seg Slee/Slede. Det er Laurits Ivarson sine sønnebarn som kaller seg Dall.Til (32) Interessant teori at Anna Lauritsdt. Onarheim kan være søster av Torsteins kone. Derimot kan hun ikke være datter av Laurits Ivarson (Dall). Det har Lars Løberg klargjort i sin interessante artikkel i NST 26, 'En sosio-demografisk krise - slekten Dall i fire generasjoner.' En annen interessant Lauritsdt. er den Maritte som eide odelsgods i Sjøvoll før 1656.Til (33) Beklager, opplysningen om Olaf Torsteinson Bærøen som lensmann i Føyen i 1596 hadde jeg fra Stord Bygdebok.MVH Bjarne Hollund

[Gjest Finn Oldervik]

Fin nettside det vert linka til i innlegg (32). Ser ut som om kunnskapen er ganske god om denne ætta, men ser likevel ut til å mangla kunnskap om eldre ledd. Slektskapen med Slede/Dall er sjølvsagt interessant, men om denne linken kan gje svaret på korleis Adalis kom inn som namn i slekta er kanskje tvilsam. Adalis var vel ikkje nytta i denne slekta så vidt eg veit?Elles har eg ikkje fått nokon respons på siste spørsmålet mitt i innlegg (27) vedrørande bygarden, Bælgen i Oslo. Det viser seg at Bælgen også er omtala i eldre dokument i DN, og at det truleg er slektskap mellom ymse personar nemnd der og personane nemnd i 1381. Eg skal koma attende til dette, men berre kort konstatera at det også er nemnd ein Gunnar Brat i det eine, - kanskje den eldste Brat nemnd i Noreg? Året var 1322 og staden Oslo.

[Gjest Leiv Skjerve]

Min mor, med fornavn Gunda Alison, var eldste barn etterLars Larsson Holsen og Oline Olsdotter Meek.Gunda er vel oppkalling fra Holsen der Gunder var et sterkt navn.Jeg finder imidlertid ikke Alison fra en tett liste av aner med etterslekt på begge siderog etterlyser forslag.

[Gjest Leiv Skjerve]

Min mor, med fornavn Gunda Alison, var eldste barn etterLars Larsson Holsen og Oline Olsdotter Meek.Gunda er vel oppkalling fra Holsen der Gunder var et sterkt navn.Jeg finder imidlertid ikke Alison fra en tett liste av aner med etterslekt på begge siderog etterlyser forslag.

[Gjest Helge R. Naess]

Alison, Allison og Alice er meget vanlige fornavn i den engelsk-talende verden, men kan vel ikke ha noe med Adalus å gjöre.

[Gjest Helge R. Naess]

Alison, Allison og Alice er meget vanlige fornavn i den engelsk-talende verden, men kan vel ikke ha noe med Adalus å gjöre.

[Gjest Helge Berntsen]

Finn (22): Jeg ser st din Benkestokk-teori får stå uten kommentarer, så kanskje du har rett..? Det er forøvrig også Adelus i Gram-slekten.

[Gjest Finn Oldervik]

Helge (40)Sjølv om ingen protesterer så har eg ganske sterk mistanke om at det er enkelte av dei som følgjer med som nok har andre meininger om dette enn eg. Men konkurrerande hypoteser er sjølvsagt berre ei utfordring, så om nokon har ei slik å koma med så vil eg vera glad for det.Så litt attende til bygarden Belgen i Oslo.Så vidt eg kan sjå, så er garden nemnd føste gongen i 1322 i DN. [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2429&s=n&str=B%lg%>Lenke I dette brevet ser vi at ein Dagfinn Tovesson har kjøpt Blegen. Nokre år seinare, i 1351 ser vi at Dagfinn må vera avliden og at det er ein Tove Danielsson som er rette arvingen til Dagfinn. Lenke Dagfinn har nok døydd utan born, for vi ser at kona hans har hatt hand om Belgen så lenge ho levde, men når ho no er død, så vert det Dagfinns ætt som arvar Belgen. Tove Danielsson må vel enten vera ein bror eller systerson. Vi må hugsa at dette er rett etter den store mannedauden og det var nok ikkje så mange av arvingane som hadde overlevd den.Det som er litt forvitneleg er at det også her er nemnd ein Brun, nemleg AAsæ Brun som vitne. Som vi hugsar, så var det Adalis, Bruns dotter som opptrådde i Bergen tidleg på 1300-talet.Om vi så flyttar oss fram til 1381, så kjem det også her i Adalis til syne, nemleg Adalis Eivindsdotter. LenkeDenne Adalis har arva Belgen etter bror sin, Tove på Unadum, og dette kan då vera den same Tove som arva Belgen i 1351. Adalis budde forresten på Saupstad og var gift med Sigurd Gunnarsson. Dette brevet er også omtala i innlegg (27).Adalis og Gunnar er også omtala i eit brev frå 1425.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg vil førebels hoppa over Adalis Erlingsdotter og gå til ei Adalis Gunnarsdotter nemnd i eit diplom frå 1436. Lenke Her får vi oss fortald om ei Adalis Gunnarsdotter med ein Vifil Rolfsson til ektemann og ein Anfin Gunnarsson til bror. Adalis og broren har arva eit odelsgods som dei no sel. Dette odelsgodset var dei tre gardane, Kalleberg, Bonstad og Mo i Svarstad i Lardal.Også i eit diplom frå 1440 er Adalis Gunnarsdotter nemnd, men no er det bror til mannen hennar, Sigmund Rolfsson som sel garden Seland i Andebo til Vifil og kona mot halve kjærefisket i Styrvold sokn i Vestfold. (Eit kjærefiske var ein særskild måte å fanga fisk på og ordet går att til dømes i garden Kjærland i Granvin på Vestlandet).På kartet nedanfor kan ein sjå kvar odelsgodset til Adalis og broren låg, - også dette i Vestfold.

[Gjest Finn Oldervik]

Kalleberg er forresten også nemnd i eit seinare diplom frå 1523 Lenke Den Gunna Vivilsdotter som er nemnd der som odelseigar til Kalleberg må vera dotter til Vifil Rolfsson og Adalis Gunnarsdotter.Men eg går ut frå at desse tilhøva er utgreidd i den lokale slektslitteraturen.

[Gjest Finn Oldervik]

Før eg går vidare skal eg gå litt attende til skiftet etter Torstein Olsson på Børøyno. Sjå lenke innlegg (14).Eg har vorte oppmoda til å transkribera dei første 8 linene i skiftet, samt dei namna som står ute i venstre marg og skal etter beste emne gjera eit forsøk:'Anno 1606 Then 21 Juli effther. erligh well Act mand Jacob Jørgens Beffallingh vore wy efftherskreffne Jens Thomissøn Rasmus Perssøn; och Samson Ingebrigtsøn (i margen; Oluff Thorbergs pa Sand(e?), Suend Botholfsøn på Ede, Thor Thel...(?) paa Fosse) offer eit venligt arffue Skifte efther Salige Thostenn Olssøn odels godz som hanz søn och sønnesøn er arffueligh tillfalden mett 4 hans ecte døtre.'Fint om nokon kan korrigera detsom er feil.Elles så er det nokre interessante namn her og eg innbiller meg at nokre av dei har tilknyting til Sogn. Det er sikkert ein del som vil setja pris på om nokon vil hjepa til med å identifisera dei nemnde personane.Var det forresten ikkje også ein Jacob Jørgensson som hadde i dotter Adelus om lag på same tid. Det var altså han som hadde gjeve befaling om at skiftet skulle haldast.

[Gjest Finn Oldervik]

I innlegg (34) i debatten om Bratt-ætti i Indre Sogn (tråd nr. 32747) skriv Karin Romstad m.a.;'Interessen skyldes. Vedk. fru Adelus Krukow til Gjersvik. Hun eier i 1569 en part i Hovland, Ull. Dette har Johannes Torgilson Aga som pantegods i 1624. (Ref.bygdebok for Odda, Ullensvang, Kinsarvik,b. 4.II. Han har bl.a en datter ved navn Kirsten).Vedk. Lydvo, Voss. Peter Johanneson, Aga/Hovland eier i Lydvo i 1647. Det gjør også etterkommerne av futen Jacob Jørgenson g. Inger Axelsdatter (Datter av Axel Gyntesberg til Mel og Kirsten Trondsdatter Benkestokk)hhv. Adelus Jacobsdatter, g. 1 Peder Jenson Kjempe fra Nordmøre, deretter med Sunnfjordfuten Niels Frederikson Busch(far til bl.a futen Jacob Hesthamar, Ull.) Kirsten Jacobsdatter var g. m. Lars Anderson, fut på Voss (sønn av Anders Lauritsen, Luster)'.I innlegg (46) skriv Karin følgjande;'Jacob var sorenskriver og bodde på Hesthamar, Kinsarvik. I Sunhordaland tingbok nr. 10, fol.22 a, 22 b, og 23 a kan du lese om Jørgen Kjempe, hans broderbørn, sal. Jens Kiempes umyndige barn og halvbrødrene, Peder, Jacob og Ivar Busch. De hadde odels gods etter sin mor Adelus i Ve, Lande og Frøchedall i Sunhordaland.'Desse opplysningane finn eg særs interessante og eg har ikkje vore merksam på dei tidlegare, då dette var ein debatt som gjekk før eg byrja å delta her. Om Karins oppsett er riktig, så vil det truleg knyta Benkestok-ætta til Nordmøre på ein heilt annan måte enn det eg har visst om tidlegare. Dessutan gjev det forklaring på bruken av Ales/Adalis i nok ei slekt, noko eg skal koma attende til.Eg lurar på om Karin kan laga ei lenke til den tingbokinnførselen som omtalar desse tilhøva. Det er mykje som tyder på at Adalis og Nils hadde døtrer også og at i alle fall to av døtrene hamna på Nordmøre.

[Gjest Karin Romstad]

Hei Finn Her er lenken til tingboken for Sunhordlandhttp://digitalarkivet.uib.no/DA/SHLTGB10.htmEllers prøver jeg å finne en logisk forklaring på hvordan Trond Torleifson Benkestokk ble eier av noe gods i Hardanger (Aksnes, Lote, Lofthus, Birkeland, Øvsthus og Instanes) Det antas at han var gift med en datter av Jens Peterson ved navn Kirstine eller Anna. Ref. Arne Kvitrud:Personer, familier og slekter i tilknytning til stavanger i perioden 1400-1599Vedk. vitner, det er vel ikke usannsynlig av Samson Ingebriktson er fra Sogn og den samme som repr. Ingrid Ormsdatter.Vi kretser hele tiden rundt Orm/Smør/ Dall/Slede.Mvh Karin

[Gjest Karin Romstad]

Jeg legger inn samme lenke , men gjelder fol 45 a og b. Denne presten eier i Sekse, jf. Chr.Trondsons skifte. Men det kan selvfølgeig ha vært pantegods.Jeg skulle så gjerne ha sett seglet til Jacob Jørgenson, kanskje noen har det?Mvh Karin

[Gjest Leif Johannessen]

Til 46: Aksnes, Birkeland og Øvsthus var arv etter Magdalena Olavsdatter, jfr. forliket mellom Eirik Ormsson og Trond Benkestok 11. august 1557, se DN XXI nr. 1062. (Mangler nr. 1062 i nettversjonen av DN?)

[Gjest John Tore Kvernmo]

Til (13). Jeg kjenner nok ikke min stammor, Ahlis Samsonsdatters opprinnelse, og har nok ingen forusetninger for å komme lenger tilbake. Min intensjon var å påpeke enda en mulig variant av Adalis.Ahlis' sønn, Elling Danielsen (1721-1789) ble gift med Dorthe Rasmusdatter Kiempe (1715-1760). Hun var datter av Rasmus Knudsen Kiempe (1680-1747) og Berte Pedersdatter, f. ca 1689. -Dette er mine aner, og har neppe noen interesse for denne debatten. -Men jeg våkner litt når du i 44/45 nevner nettopp Samson og Kjempe!Mvh John Tore

[Gjest Finn Oldervik]

Karin (46)Tusen takk for lenke. Då har eg fått gått igjennom tingbokinnførselen og den utelukkar så vidt eg kan sjå at Adelus Jacobsdotter hadde døtrer med avkom som tok arv etter henne. Difor kan heller ikkje den Magdalena Nilsdotter på Sogn på Nordmøre vera dotter hennar heller. Dette var vel eigentleg klårlagt frå før, då Magdalena Nilsdotter var tillagd ættenamnet Borch, ikkje Busch. Eit gamalt notat som lurte meg for ein gong skuld. Men å få avkrefta ei hypotese er ofte minst like viktig som å få bekrefta ei. Den eldste dotra til Hans Eriksson på Sogn (i Tingvoll, no Gjemnes) vart også døypt Adalis (Ales el.l.), så det var ein av grunnane til at eg blanda saman litt. No heitte også mor til Hans Eriksson for Ales Hansdotter, så det er nok henne som vart oppkalla. Ein kjenner forresten ikkje opphavet til denne Adalis heller, men eg gissar på at ho er dotter til Hans Eriksson og Marit Audunsdotter (Ugelstad?). Den siste er syster til stiftsskrivar Erik Audunsson på Kvalvåg m.fl. og av tjukkaste Aspaætt.Elles ser eg at du kallar ein Sunnfjordsfut (Han som var gift med Adelus Jacobsdotter) for Nils Fredriksson. Eg trudde Sunnmørsfuten heitte Nils Nilsson Busch. Kan du seia noko meir om dette? Eg veit at Yngve Nedrebø et al har skrive ein artikkel som omhandlar m.a. denne futen, men eg finn ikkje artikkelen att i farten.Det hadde vore viktig å få ei avklaring på dette då noko byrjar å demra for meg, noko som har vore svært uklårt tidlegare, men som kanskje står framføre si løysing. Det gjeld farmorslekta til Adelus Jacobsdotter. Kan hende eg blandar korta igjen og difor vil eg ikkje seia så mykje meir førebels.Leif (48)Takk for at du avklarte dette og det ser ut som om du har rett når det gjeld at det nemnde brevet manglar i den digitale versjonen av DN. Om ein søkjer på nr. 1062 så kjem det ikkje opp noko, medan både det attom og det framom gjev treff.John Tore (49)Tja med null kunnskap om desse to forfedrane dine, så er det ikkje så mykje eg kan seia, men du har utvilsamt ein del interessante namnekombinasjonar her.