[#76848] Adalis, - eit gamalt kvinnenamn i Noreg, men kor gamalt?

[Gjest Jan Våbenø Larsen]

Her et par skifter fra Fosen Skifteprotokoll hvor navnet Adelus forekommer og som vel vil kunne belyse Nils Pedersen Løfsnes' opphav. FEVÅG STJØRNA1688 6/8 SARA NIELSDATTER EKTEMANN: BENJAMIN JØRGENSEN Barn: 1. Jørgen Benjaminsen 2. Anders Benjaminsen 3. Adelus Benjaminsdatter 4. Sara Benjaminsdatter Alle fullmyndige.Formue: 248-2-12, Gjeld: 6-2-12, Til deling: 242-0-0 I fortegnelsen er nevnt 5 sølvskjeer, 2 sølv brennevinsskåler, og 11 snørlivsmaler.Fosen Skifteprotokoll II (1688-1695) folio 13-15. LØFSNES AGDENES1717 23/6 PEDER OLSEN ENKE: ADELUS BENJAMINSDATTER Barn: 1. Niels Pedersen 2. Ole Pedersen 3. Benjamin Pedersen 4. Sara Pedersdatter 5. Berit PedersdatterFormue: 85-2-12, Gjeld: 30-3-08, Til deling: 54-3-04Fosen Skifteprotokoll IV (1711-1717) Folio 253 b-255.Peder Olsen Løfsnes var 52 år gammel ved manntallet i 1701, sønnen Niels var 12, Ole 7 og Benjamin 3 år gammel.Den 7. april 1740 ble Ole Pedersen Grande gift med Adelus Grande. Andre søndag i Advent 1740 ble datteren Maritte døpt, Ole Pedersen Grandes datter ble begravet 8 p trinit 1742. Dom 15 p Trinit 1744 ble Ole Pedersen Grandes sønn Nils døpt, sønnen Peder ble døpt 4 p pash 1748, Ole Pedersen Grandes barn ble begravet 2 p trinit 1748, Ole Pedersen Grandes sønn Peder ble døpt 3 p Trinit 1749, Fest Nativ Christi 1752 ble datteren Maria døpt.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(151) Takk for skifteopplysningene fra Løfnes og Fevåg. Da er det jo mulig at den Adelus Løfnes som ble begravet i 1722 var Adelus Benjaminsdatter.Men om Adelus Grande er den samme som Adelus Nilsdatter, uekte datter av Nils Løfnes, er jo likevel ikke bevist. Det er jo likevel interessant at denne datteren synes å ha blitt oppkalt etter barnefarens mor.Ole og Adelus hadde også et barn f. 1743, for da ble Ole Grandes kvinne innledet, men ikke funnet noe barn døpt eller begravet.Så er det altså mulig at de hadde sønnen Christian dpt. 17 p. Trin. 1756, det er da foreldrene kalles Ole Pedersen og Adelus Nilsdatter, men de bodde da på Brevik.Hvis dette siste barnets foreldre ikke er identisk med de som tidligere bodde på Grande, må de være kommet utenfra, og de kan heller ikke ha hatt andre barn til dåpen i Ørlandet. Paret må uansett ha flyttet fra Breivika igjen (bnr. 22 av gnr. 60 Storfosen) innen 1762, for da lå plassen øde. Det er forresten verdt å nevne at kona kalles Adelus Pedersdatter da hun ble introdusert Dom. 4. adv. (19/12), men det kan være feilskrift.I ekstraskattens hovedmanntall 1762 sees på Grande Ole Pedersen, hans kone Andrea Sophia og deres to sønner over 12 år, Nils Olsen og Peder. (I senere hovedmanntall fra 1763 og fremover, er de oppført som tjenestefolk samme sted. I hovedmt. fra sept. 1764 er tjenestefolkene Peder og Mette. Den siste var Mette Jocumsdatter. Nils må da ha flyttet ut. I 1764 er Peder sagt å være 14 år gml.). Der fantes også en enkemann Ole Pedersen Grande med datteren Kirsten Olsdtr. Kirkebok mangler for Ørlandet fra 1762 t.o.m. 1766, men da jeg ikke har funnet noen Andrea Sophia nevnt i tiden før 1762, og heller ikke funnet noen Ole Pedersen Grande som døper en datter Kirsten (vel å merke hvis hun ikke ble født i 1743 da dåpshandlingen synes uteglemt), så antar jeg at 'Andrea Sophia' (farsnavnet er forresten ikke oppgitt) må være en underlig feilskrift for Adelus, og at enkemannen Ole Pedersen enten har bodd et annet sted enn på Grande tidligere, eller kommet utenfra Ørlandet prestegjeld. Det fantes ellers ingen annen Ole Pedersen med kone Adelus i 1762-manntallet for Ørlandet (bortsett fra Adelus Andersdatter, som bodde et annet sted med sin mann og sine barn hele tiden). Ingen Adelus er funnet begravet i Ørlandet til og med 1761, så Ole Pedersen har evt. neppe rukket å gifte seg på nytt heller.Ut fra hovedmanntallet 1763 ser det ut til at de to Ole Pedersene'e med familier, samt Christoffer Jacobsen og kone, bodde på et bruk ved navn 'Stakbakken' (evt. 'Stokbakken') under gnr. 654 Grande. Noe bruk ved dette navn er ellers ikke omtalt i Ørlandsboka, uten at dette er spesielt merkelig. Der er bare et utvalg brukerfamilier omtalt.Ørlandet er ingen enkel materie!

[Gjest Finn Oldervik]

Til Astrid (148)Ødegård var kanskje ikkje noko vanleg gardsnamn i Trøndelag på den tida. Det gjekk meir på Aune etter forstavinga Aun- . På Møre derimot var Ødegård el Øygard meir vanleg. Kanskje hadde stamfaren sitt opphav på Møre? Eg skal ha han i tankane om eg skulle koma over eitt eller anna.Både Peder og Lars var (og er) såpass vanlege namn at det ikkje er så mykje å halda seg til, men her kan sjølvsagt Adalis vera eit godt spor.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har funnet en Adelus Gudmundsdatter (Gundmundsdtr.) som sammen med Niels Andersen Tørvig sto offentlig skrifte Dom. Sexages. 1667 i Tingvoll. LenkeNavnet Gudmund var vel ellers ikke av de vanligste på denne kanten av landet?

[Gjest Finn Oldervik]

Slik i farten meinar eg at det var ein prest i Stangvik som bar dette namnet og at Gudmundnamnet går att i etterslekta til presten. Ein interessant observasjon.

[Gjest Finn Oldervik]

I følgje Hyldbakks 'Ættar og heimar i Stangvik', så var Gudmund Svendsson prest i Stangvik i åra 1524 til 1568. Det betyr då at han verka som prest både før og etter reformasjonen. Hyldbakk meinar at det var i den tida at Gudmundnamnet kom i bruk i bygda, og som vi veit var det særleg på garden Nordvik at namnet var bruka tidleg på 1600-talet. Eg ser likevel ikkje at den Adelus Gudmundsdotter som stod offentleg skrifte kunne vera frå Nordvik. I alle fall er ho ikkje nemnd i bygdeboka for Stangvik. Om ho likevel skulle vera dotter til Gudmund Toresson Nordvik, så måtte ho i tilfelle vera avliden i 1670 då Gudmund skifte arven mellom dei fire attlevande borna sine. Gudmund var bondelensmann og truleg den rikaste bonden i Stangvik i si tid i følgje Hyldbakk. For eigen del kan eg jo tilføya at Gudmund Toresson Nordvik var ein del av bondelensmannsdynastiet som rådde på Nordmøre, - særleg på 1600 og 1700-talet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har ikke funnet Adelus Gudmundsdatter begr. i Tingvoll t.o.m. 1680(kirkebok 1), uten at det behøver å bety så mye. I hvert fall ser det ut til at innførsler vedr. Øre og Frei faller bort mer eller mindre fra ca. 1670 eller litt utover, så hvis hun flyttet til de kanter av prestegjeldet, er hun nok uansett ikke nevnt. Også før den tid ser det ut til å være lakuner vedr. handlinger som omhandler Øre og Frei: Typisk finner man en kvinne innledet, men ikke barnedåpen.

[Gjest Finn Oldervik]

Nei, ho kunne jo verta begravd i heimbygda, Stangvik også om ho var derifrå?Eg går ut frå at du ikkje har funne denne Adalis Gudmundsdotter verken som brud eller barnemor, - før eller etter 1667.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nei, i hvert fall ikke mellom 1662 og 1680.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

For ordens skyld: Det ser ut til at barn født utenfor ekteskap på denne tiden føres som farens frillebarn, uten at moren er nevnt. Det er derfor godt mulig at Adelus Gudmundsdatters barn finnes døpt, men står det Nils Andersens frillebarn har jeg neppe lagt spesielt merke til det, i og med at jeg ikke så spesielt etter det.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Litt tilbake til Adelus Nilsdatter Grande (149ff):Et skifte etter Nils Pedersen på Grande 5/3 1754 løste floken. Der var følgende arvinger: Enken Karen Jensdatter. Barn: Med første kone (navn ikke nevnt) sønnen Peder, 32 år gml. (f. ca. 1722); Adelus, som er gift med Ole Pedersen Grande; Oussel, forlovet med Peder Jørgensen og Berthe Nilsdatter, som nå er enke og oppholder seg i Vasbøygden. I siste ekteskap Jens Nilsen, som nå bor på Grande; Gjertrud 21 år og Dorthe 11(?) år gml., ugift og hjemme hos moren.Adelus var på ingen måte en datter med hans første kone, men må ha blitt oppfostret hos sin far, og det er jo godt mulig at de andre arvingene etter så langt tid trodde at hun var av Nils' første ekteskap.Nils og hans første kone Magnhild Pedersdatter fra Løstad kan ikke ha blitt så lenge på Løstad, etter at Nils Løstads kone ble introdusert derfra i 1716. Jeg har senere funnet disse innførslene:6 p. Trin. 1721 er døpt Nils Vigens barn Peder. Faddere: Ole Løfnes, Ole Hansen Fevåg, Jacob Hovde, Ana Johan Arentz og Sara Løfnes.Fest. Annunciat. 1724 døpt Nils Musdalvigens barn Aasil. Faddere: Ole Løfnes, Jacob Løstad, Sissel Tørris Brechstads, Margrete Ole Sjursvigens, Berit Pedersdtr. Løfnes. - Musdalsviken ligger like i nærheten av Løfnes (Lauvneset) i dagens Agdenes.Bestediget Fer. 2 Pentec. 1728 Nils Musdalsvigs kv. Magnil9 p. Trin. 1729 trol. Nils Musdalsvig og Beritte(!) Jensdatter. Viet 22 p. Trin. Nils Pedersen Wigen og Karen Jensdatter.Senest 1740 var de på Grande.Hvis vi nå antar at Nils Pedersens mor Adelus Benjaminsdatter var fra Fevåg (151), som den forholdsvis sjeldne navnekombinasjonen tyder på, så finner vi lenger bak enda en Adelus. Iflg. Rissa bygdebok bd. I (som jeg ikke har fått sett på fordi den mangler på RAs lesesal, men som jeg har sett henvist til på nettet), skulle Benjamin Jørgensens foreldre være Jørgen Leksa (f. ca. 1599) og Adelus Rasmusdatter, som levde i 1645. Jørgen Leksa nevnes ennå i 1666.I 1701 var Benjamin Jørgensen på Hårberg i Hasselvika, Rissa, hvor han var gift 2. gang, og han er opplyst å være 68 år (f. ca. 1633). I mt. 1664/1666 er den eneste BJ en mann på 50 år som bodde på Vedøen på Hitra (i den digitale utgaven her står det feilaktig at han bodde i Nes anneks på Ørlandet). Vedøen ligger rett ved (øya) Hitra, og også like i nærheten av Leksa, rett øst for Hitra. Trolig må denne BJ være identisk med han som senere bodde på Fevåg og Hårberg, for noen BJ har jeg ikke funnet i 1645 på Ørlandet, i hvert fall, og det nevnes heller ingen med det navnet der 1665/66, og alderen er nok i så fall for høyt satt i 1664.Uansett skulle dette bety at Adelus Rasmusdatter må være født pluss/minus 1600. Hvem hun var datter av, vet ikke jeg, men det er kanskje interessant at hun bodde like i nærheten av Hitra, hvor andre Adelus'er kjennes? Hun er den eneste ved navn Adelus på Ørlandet i 1645, det jeg kan se.

[Gjest Finn Oldervik]

Sjå siste innlegget (19) i debatten om Milde Oudensdotter. Der er det ei tilvising til ein tråd som omtalar ein Rasmus med tilknyting til Torkildsslekta i Hemne. Kor vidt han reint kronologisk kan høva som far til di Adelis er eg usikker på, men han er vel i det minste i nærleiken.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jørgen Leksa skattet i 1645 som leilending, men kan jo ha eid noe tidligere, kanskje, evt. så pass lite totalt at fogden fant det mest formålstjenlig å la ham skatte som leilending.Det nevnes heller ikke jordegods i boet etter Benjamin Jørgensens første kone, selv om boet var solid nok med mye sølv. Det nevnes flere båter, så det spørs vel om ikke rikdommen stammet fra havet.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det ble avholdt skifte 22/8 1688 på Leksa etter Kirsten Jørgensdtr. og hennes mann Paul. Av matrikkelen 1665 går det frem at han het Paul Olsen. Kirsten er vel høyst trolig søster av Benjamin Jørgensen.Skiftet ble ikke avsluttet, men alt innboet regnes opp, og her var det også stor velstand med mye sølv og sågar litt gull, foruten svært mye annet. Av sølv ble det bl.a. nevnt en skje med årstall 1637, dessuten skjeer med følgende inskripsjoner: R.O.S J.J.D og I.I.S. A.R.D . Den siste kan man gjette på har tilhørt Jørgen Leksa og kona Adelus, og den første har kanskje tilhørt hennes far? I så fall begynner Rasmus' farsnavn på O.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En kan vel anta litt mer:Hvis R.O.S. dreier seg om en Rasmus O---sen, så er han vel da kanskje gift med en dame med fornavn som begynner på J og tilsvarende hva patronymet angår, uten at dette nødvendigvis er to nestenlike navn.Og hvis I.I.S. står for Jørgen så heter han kanskje Jørgen Jørgensen?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hvis I.I. står for Jørgen J(ørgensen)eller et annet patronym på J, går jeg ut fra at J.J. må stå for navn som begynner med I, siden I ofte ble skrevet J og omvendt på den tiden, ikke minst i initialer.