[#77493] Styresmakter i Nordland 1500 og 1600 tallet

[Gjest Michael Moum]

Se denne debatten hvor denne familien er tatt opp Lenke

[Gjest Michael Moum]

Du finner også en artikkel on Ursin 'Ursin - slekten fra Lofoten' av Torbjørn Seiring http://www.disnorge.no/sa/diverse/ursin.html

[Gjest Kjetil R. Arntzen]

Tusen takk, jeg har ikke lest den. Er ikke inne her så ofte og har ikke lest alt. Men jeg ser at skipperslektene 'holder sammen' i vest-lofoten. Da tar jeg tilbake det med foreldre til ramsvikslekta, men er det mulig at det var denne Beret som var av Fredrichfamilien og gift med Micheal Lauritsen og bodde på offersøy i Buksnes

[Gjest Kjetil R. Arntzen]

Tusen takk, jeg har ikke lest den. Er ikke inne her så ofte og har ikke lest alt. Men jeg ser at skipperslektene 'holder sammen' i vest-lofoten. Da tar jeg tilbake det med foreldre til ramsvikslekta, men er det mulig at det var denne Beret som var av Fredrichfamilien og gift med Micheal Lauritsen og bodde på offersøy i Buksnes

[Gjest Michael Moum]

I Hol bygdebok under Ramsvik kan man lese følgende. Michell (Bjørnsen) sitter med Ramsvik til engang mellom 1642 og 1645. I 1645 (kopskatten) betaler Bjørn Michelsen (1/2 daler) og enken Berette (16 skilling). I 1648 betaler odelsskatt på 1 pd 3 mark (matrikkel skyld). Familien må da ha sittet med gården i minst 20 år (morens odel). Brukeren før Bjørn Michelsen het Jørgen og var leilending fra før 1610 til mlm 1628-32. Kan vi ikke tro at Berette var en datter av Jørgen. Michell Bjørnsen kom fra Petvik og en sønnesønn av skipper Bjørn Olsen i Henningsvær av Aspa-ætten.Vi har også Rachel Hemmingsdatter på Sund i Buksnes som også må ha vært en mekitig kvinne. Mon tro hvem hennes foreldre var? Arvet henne gjorde lensmann Christen Sørensen (sønnesønn?) som var gift med prestedatteren Mille Erichsdatter Sparboe.

[Gjest Finn Oldervik]

Interessant med denne Michel Lauritsen som budde på Offersøya i Buksnes (innlegg 24 og 28). I sin artikkel om Rustungslekt på Helgeland i Årbok for Helgeland 1999, s. 126 nemner Kåre Hasselberg ein Kristoffer på Offersøya som batalar skatt for 2 punds odelgods i Buksnes i åra 1610 -1614. Hasselberg skriv det ikkje direkte, men mellom linene går det an å lesa at han held denne Kristoffer for dotterson til Kristoffer Trondsson, admiralen, og at han kan vera den same som Kristoffer Nilsson Tinden i Alstahaug på Helgeland. Men om Kristoffer hadde noko med den seinare slekta på Offersøya å gjera veit eg ikkje. Litt interessant er det jo at om Anne Henriksdotter er riktig identifisert som dotter til Henrik Jørgensson Staur, og Kristoffer er riktig identifisert som son til Dorthea Kristoffersdotter (Rustung), så vert Kristoffer søskenborn til Hustru Anne Henriksdotters far. Farmor til Anne var i tilfelle Margrethe Trondsdotter (Rustung). Sjå også Adelusdebatten!

[Gjest Kjetil R. Arntzen]

Så tilbake til styresmakter.I 1701 er gården Skjellforden utlagt til sorenskriver gård. Her bor nu leilendingen Hans Tommesen fra Moskenes og han to sønner I tillegg bor hans bror leilendingen Christopher Tommesen med sønnen Tommes. Hvorfor bor Hans på en sorenskriver gård og hvor bor da sorenskriveren. Eller er han sorenskriver for en stund?I 1723 står det om denne gården;kongen eier. Er sorenskriverens allernaadigst forunder friegard efter kongens allernaadigste lov.

[Gjest Michael Moum]

At en gård var lagt ut som sorenskrivergård, betydde vanligvis at sorenskriveren hadde den som en del av inntektsgrunnlaget. Sorenskriveren bodde i Buksnes.Michel Lauridtzen Randulff virket i en kort tid som sorenskriver (ikke fogd som jeg skrev) i Troms. Han var barnefødt omkr. 1579 i Kolding Danmark, død omkr. 1667 på Offersøy. I 1622 dømt fredløs og forvist fra de nordlandske len, gebet og lagsogn. Ingen sønner overtok Offersøy etter ham.

[Gjest Michael Moum]

Kan Anne Henrichsdatter være en datter av sorenskriver Henrich Mathiassen bosatt i Vågan 1645. Hva vet man om denne sorenskriveren?

[Gjest Finn Oldervik]

Michael (34)Hva er det som gjør at du er skeptisk til at Anne er datter av Henrik Jørgensson Staur?

[Gjest Michael Moum]

Det finnes ingen holdepunkt at hun var datter til HJS. Ingen jordegods binder henne til Staur-slekta. Ser ingen adelsgods i Lofoten binder henne til HJS.At det brukes hustru tittel er vel neppe god nok grunn til at hun var av Staur-slekta heller at hun hadde vært gift med en embetsmann.

[Gjest Finn Oldervik]

Hun eier jo jordegods i lag med Manderup Schønnebøll som også var av Staurætta. Sjå debatten om slekta Ursin.

[Gjest Finn Oldervik]

Beklager formuleringen i forrige innlegg. Det riktige skal være at hun eier i samme gård som Manderup.

[Gjest Michael Moum]

1650- 1661: Rauneberg Kongen eier med bóxell ij W hustru Anne Henrichsdatter eier sielff odel med bøxl - ij w.Gården Sund eies av Kongen.1650-52 eier Anne sammen lagmannen M. Schønnebøl i gården Haukland. I 1661 eies denne gården av Kongen m bøxel, Michel Larsen med bøxel og Lagmann M. Schønnebøl med bøxel. Hun har solgt gården videre til Kongen og Michel Larsen. Det er en gård som i hele Lofoten hun har sammen med lagmannen. Tror dette er kun tilfeldig. I 1748 eier hun ikke noe i denne gården.

[Gjest Finn Oldervik]

Jeg skjønner at det er mye uklart om denne slektskretsen i Vestlofoten og det er selvsagt umulig at Anne Henriksdatter både var mor til Adelus Hansdatter Wrangler og til mannen, Christen Fredriksson. Det er vel likevel teoretisk mulig at Christen kan være en sønn av Fredrik i et tidligere ekteskap enn i det med Anne Henriksdatter og at Adelus var Annes datter med Hans Wrangler. Videre kan Michel Larsson være gift med en annen datter av Anne og at det kan være grunnen til at han har fått en part av Haukland (hjemmegave). Hvordan kongen har fått tak i en part av denne gården er ikke så godt å si. Noe ordinært salg tror jeg neppe det har vært da kongen var mest opptatt av å selge gods, ikke kjøpe det. Det kan ha vært et makeskifte, eller kongen kan ha inndratt en part for en eller annen forbrytelse eller skatterestanse. Hadde ikke Anne Henriksdatter økonomiske problemer i denne perioden? Fra innlegg (20) av E. Benjaminsen sakser jeg; ' I disse regnskapene viser det seg også ifølge Horseide at Kristen Fredriksen og hans mor Anne Henrichsdtr lånte store summer av kirken for å finansiere kjøp av fisk og drift av jekter i disse årene'.Tilfeldigheter tror jeg forøvrig ingenting på når det gjelder eiendomsbesittelse på den tiden. Salg foregikk naturligvis i utstrakt grad, men oftest var det en eller annen forbindelse mellom kjøper og selger. Dessuten la odelsretten visse begrensninger på omsetningen av jordeiendom.Til slutt; - at det å være gift med en embedsmann ga en kvinne rett til å bruke hustru-tittelen visste jeg ikke. De fleste som brukte denne tittelen på den tiden var oftest selv adelig født.

[Gjest Michael Moum]

I 1688 kalles enken etter Værøypresten Tosten Erichsen for HUSTRUE Berete

[Gjest Tore H Vigerust]

Etter reformasjonen ble tittelen hustru utvannet, ved at bl a prestenes (og biskopenes, sorenskrivernes, fogdenes m m) koner fikk denne tittelen. Adelen endret tittelen på egne koner fra hustru til frue.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, og hvem var så denne Hustru Berete?. Torstein var forøvrig nordmøring, trolig av Aspaætta. Jeg regnet forresten ikke prestene som embetsmenn, men som geistlige. Når du skrev embetsmenn så tenkte jeg på 'kongens tjenere' slik som fogder osv. Vi har mange eksempler på at konene til prester ble kalt Hustru, f.eks. Hustru Milde i Hemne. Også på Helgelandskysten og i Salten m.m. er det eksempler på det. Ingen av søstrene til den tidligere nevnte hustru Milde ble omtalt som 'Hustru', men så var det da også den eneste av de som var prestefrue. Moren derimot ble alltid bare omtalt som 'Hustru Lisbeth'. Jeg kjenner ikke til at Hustru Anne Henriksdatter var prestefrue, men kanskje var hun gift med en adelig mann?

[Gjest Finn Oldervik]

Tore (42)Det du skriver der er uriktig!

[Gjest Tore H Vigerust]

nei, men det er unntak fra regelen

[Gjest Finn Oldervik]

Unntaka er vel fleire enn regelen i dette tilfellet!Alle som eg kjenner slekta til som vert omtala som 'Hustru' er enten av gammal adel sjølv eller eventuelt har ein mann som er det. Dette med frue har eg ikkje så stor kunnskap om, men talet på kvinner som vert omtala med denne tittelen på 1600-talet er vel minimalt?

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, den danske adelens vedtak om at hustruer heretter skal tituleres fruer, er nedfelt skriftlig fra et adelsmøte i 1536 eller 1537. Dessverre har jeg ikke den eksakte kildereferansen for hånden, men vedtaket er nevnt i flere danske verker om dansk sosialhistorie.At det er relativt få fruer i Norge skyldes at det er (var) relativt få gifte adelskvinner. Men det er ingen tvil om at (nesten) alle adelskvinner som er nevnt i de norske adelige jordebøkene og regnskapene på 1600-tallet tituleres fruer.Unntaket fra den danske hovedregelen er alle norske kvinner med hustrutittelen som har adelig bakgrunn og er nevnt etter reformasjonen.

[Gjest Finn Oldervik]

Tore (47)Kva som vart vedteke i Danmark er ein ting, norsk praksis noko anna. Når eg snakkar om tittelen 'Hustru' i Noreg i etterreformasjonstida, så tenkjer eg på dei kvinnene som tradisjonelt bar denne tittelen fordi dei tilhøyrde den såkalla vepnaradelen (inkludert den geistlege adelen). Med det siste tenkjer eg da på kyrkja sine setesveinar og konene deira, samt ofte også døtrene. Dette var ein praksis som verkar å vera så godt innarbeidd at den ikkje let seg utrydda i løpet av eit par generasjonar. Sjølv om eg ikkje har nokon empiri å visa til (noko som elles og er heilt fråverande hos deg), så vil eg hevda at at det var svært få prestekoner og koner til embetsmenn som brukte hustrutittelen utover 1600-talet. Dessutan har eg bestemt inntrykk av at dei få som gjorde det hadde tilknytning til dei gamle adelsslektene, enten sjølv eller ev mannen.Fruene verkar framleis å tilhøyra eit høgre sjikt enn hustruene, oftast nedstamma dei nok frå den såkalla høgadelen eller riddaradelen. Salig Absalon kan kanskje gje ein brukbar peikepinn på norsk praksis i alle fall kring 1560-1570-åra? Det kan vera at kravet til prov for adelsskap i første halvdel av 1600-talet hadde innverknad på praksisen i titularbruk også?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er mange kvinner i Norge som tituleres hustru etter reformasjonen og år 1600. Og som kan være etterkommer til norsk adel. De har i såfall det til felles, at den danske adelen ikke lenger godtar dem (disse norske kvinnene) som adelige. Eller bare såvidt, når det passer.Finn, siden du nå har erkjent at det er forskjell i Norge på fruer og hustruer, f eks på 1600-tallet, så kan du jo tenke videre på årsaken til og virkningen av dette klasseskillet.

[Gjest Finn Oldervik]

Tore (49)Har eg nokon gong gjeve uttrykk for at eg meinte noko anna enn at det var eit skille mellom Hustru og Frue?Elles hadde det vore fint om du kunne utdjupa det du seier om årsak og verknad av skillet mellom dei nemnde titlane. Det er kanskje adelen sine pliktar og rettar du siktar til?