[#78286] Striesekk i 1747: Av jute eller 'strie' (stry)?

[Gjest Norodd Hagenson]

En lin-og hampeåker er nevnt i tingboka for Voss 1674.

[Gjest Reidar Oddløkken]

http://www.hemp.no/index.html

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(27) Takk for lenke til veldig interessant side!Så vidt jeg kunne forstå deler man av hampen i to deler, nemlig marg, som vel er det samme som de andre steder kaller ved, og bark/bast. Det første brukes/kan brukes til hestebedding, fugle- og kattestrø, bygningsmaterialer og annet, mens barken/basten kan brukes til pengesedler, sigarettpapir, fyllmasse i plastikk, tekstiler og bøker.Jeg antar derfor at det bare er barken eller basten man også tidligere har brukt til å lage tekstiler av, og ikke margen/veden, og det er vel derfor å anta at det er basten som er blitt kalt stry/'strie', uten at det dermed for hampens del synes å være noe mindreverdig med det, som med linstry.Prosentvis gir hampestilken 65% bast og 35% ved. Den kan såes år etter år på samme sted uten å forringe jorden, som sikkert har vært meget nyttig før i tiden.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ser at det i Fron i Gudbrandsdalen finnes/fantes Hampelykkja, kommer navnet av hampdyrking i gammel tid?

[Gjest Brynhild Berge Person]

Ser de kaller små åkerstykke i innlandet der de dyrka hamp for ”hampereiter”I boka ’Tekstil Materialkunnskap, Oslo 2005’,står at fiberlengd på lin, hamp og jute er opptil 100cm og at hamp blir brukt til tauvek, til presenninger og som bunn i gulvtepper i motsetning til lin som har eit større bruksområde.Jute har blitt nevnt , fremstilles sekker, veggbekledning, salgjorder og bunn i gulvtepper og armering i gulvbelegg.Har også tatt med nokre utdrag frå ’Marta Hoffmann, Fra fiber til Tøy-’ Landbruksforlaget. I biskop Jons kristenrett fra 1200- årene er det nevnt avgifter i bestemte enheter av uspunnet lin og hamp.Reiskap for behandling av hamp er for det meste dei same som for lin, men det der distriktsvise forskjellar når det gjeld hamp. Særlig i Østfold og Gudbrandsdalen var det vanlig med hampeåker. Både i Gudbrandsdalen, Orkdal og Gauldal ble hamp benyttet til tekstilfiber.I forhold til lin var hampen ganske grov, rangert som linstry her i landet, men i ei engelsk lærebok for husmødre fra 1611, (G. Markham, 1653 (utgave 1984), ble det hevdet at den etter gjentatte renseprosesser kunne bli som det fineste linto.Prosessene for å skille ut basten fra hampestrået er som for lin, men det var ingen levande tradisjon, og lite kjent kildemateriale i Danmark og her i landet.. Sivert Aarflot, lensmann og Dannebrogsmann, gav i 1805 ut ei lita bok om hvordan dyrke og behandle hamp i tråd med dei dansk-norske myndighetene sine bestrebelser for selvforsyning. For kvaliteten på den hjemmeavlede hampen er bedre enn den ”udenlandske grove Hamp og avnfulde Blaar( stry). Han reknar oppkva som finns i hushaldningane av stry og hampevarer.Av stry : ”Pudevar, Sænge- og andre Lagener,Duge, Dækketøyer, Sækker med mer”. Av blår og strygarn: Kvinneskjorter, serker,forklær,snøreliv, luer og tørklær, både farvet og hvite. Det blei kjøpt litt linlerret og”Katunstøyer ”( fint bommullstøy) ”Til Halvskjorter, Halskluder, Linstrimler og Lignende”I arbeidslivet : ”Fiskeren skal have adskillige Garn, Nodter, Dybsagner, Snører og Liner til Baader og Fartøyers Udredning, Til Seyl, Toug med mer e -- Fieldbyggeren og Dalebeboeren må have Høemeyser, Giørdningstouge til Høe-Kornsleæder, Bæretoug, Tøyretoug med flere slags og hvor der var Elver ogFerskvande-Fiskeredskaper som Snøre, Garn,Liner og deslige”Det ser likevel ut til at hampedyrkning bare ble et blaff alt i 1860-70 årene. Det svarte seg bedre å kjøpe halfabrikata fra Østersjølandene. Det var fra gammelt import derfra. Fra Frøya fortelles det før 1880 at hampen ble kjøpt i ”dukker” på 6-9 kg.Mvh Brynhild

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Brynhild i 30, det var ei flott utgreiing og takk for det, og da har det sikkert vært dyrket hamp i Hampelykkja i sin tid?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(30) Takk for utredningen! Du nevner så vidt jute: Står det noe i bøkene du nevner når den kom til Norge?

[Gjest Brynhild Berge Person]

Eg har leta etter dyrking av jute her i landet, men finn ingenting .Produksjon iIndia, Bangladesh,Pakistanog Brasil.Det er bastfiber frå stengelen til juteplanten.Til sekker, veggbekledning, salgjord, bunn i gulvtepper. Dette er frå ei bok om materialkunnskap frå i dag.Industrielt.

[Gjest Marianne Solli]

Jeg har en flerfarget genser av jute, som jeg liker godt. Den er kjøpt i en indisk forretning og er strikket med ganske grove og store masker. Stoffet minner om bomull eller silke og er behagelig å ha mot huden.

[Gjest Brynhild Berge Person]

Fann dette på ei dansk side, Twin&rope: juteplante ( c Corchorus) 1½-5 m høj urt af lindefamilien; vokser fortrinsvis i S-Asien. Stænglernes indtil 4 m lange basttaver, jute, bruges til grove tekstiler som sække, gardiner o.lign. (sækkelærred, hessian). 95 % af verdensproduktionen kommer fra Assam og Bengalen (kilde: Lademanns Leksikon)

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg tviler vel på om juten har vært dyrket her, men det jeg lurte på i (32) med spørsmålet 'når den kom til Norge', var når man først vet at den finnes her (som importvare).

[Gjest Brynhild Berge Person]

Har leita i forskjellige bøker, men kan ikkje finna noe eksakt tidspunkt, men tenkjer at det kan vera slik: Skreddarane brukte noe som heiter mellomfor i jakker og frakkar for å stive slag og kantar, samt gje plagget hold. Dette var tettvevd stoff kalla skreddarlin eller eit anna rimelegare, stivt stoff. Stilhistorisk er det frå omlag byrjinga av 1700talet med rokokkoen, då vart det moderne med sid frakk med slag og knebukser til etter fransk mote.Stolane fekk trekk i gyldenlær eller tekstil og noe heilt nytt; stopping i sete og rygg for gjera det meir komfortabelt å sitja. I ei bok om møbelrestaurering brukar dei strie i botn, så eit lag fletta salgjord( eit fastvevd band av jute på ca8-10 cm)så fyll og så eit lag strie før gyldenlæret eller tøytrekket vart festa.Frå Hoffmann: Både i Christiania (1733) og Bergen (1684) var det Tukthus Manufektur, etter forbilde frå England eller Amsterdam, der sosialkientar,forbrytarar og foreldrelause born vart sett i arbeid under oppsyn av danske handverkarar.Målet var å produsera finare ull og lintekstil for salg, men eg ser ikkje bort frå at resultatet b vgf vart så som så med dette klientellet.Produserte dei kanskje også andre billegare kvalitetar? Berre ein tanke.Dette er spennande,nå har eg sett gjenom fleire fagbøker utan å finna stort om jute. Brynhild

[Gjest Reidar Oddløkken]

I gamle dager(kanskje i dag også)kalte de madrassen i sengene for 'bost', trekket besto vel gjerne av strie, men inni? Det var kanskje forskjellig som ble brukt, halm, høy, mose etc, men kunne hampen passe til formålet?

[Gjest Torleif Odland]

Kansje beveger jeg meg noe utenfor temaet emne. Men hva er 'Stryl'? Det er vistnok noe grått. Folket på øyene utenfor Bergen blir ennå kallet ved navnet 'Striler' hvorfor? Dette ordet ble i eldre tid skrevet stryl. De gikk kledd i grått vadmelstøy ble det sagt, derav ordet stryl eller stril.Mvh. Torleif Odland

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

(37) Takk! Hvis det er dokumentert at de brukte jute i stoppede stoler på beg. av 1700-tallet, må det ha vært innført senest da. Kom det fra India, var det neppe billig, og dermed ble det nok heller ikke brukt i stoler for 'hvermannsen'. Gyldenlærstoler var vel for overklassen.