Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Rolf Jerpseth

[#78537] Å skolde griser -

Recommended Posts

Gjest Rolf Jerpseth

Når man slaktet griser på gårdene i gamle dager, mener jeg man skoldet grisen med kokende vatn for å få av busta. Jeg finner ikke 'skolde' i ordbøkene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rolf Jerpseth

Takk Arne for en uttømmende forklaring.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Marianne Solli

Skålde skrives med å. Jeg søkte også først under 'skolde', men den gang ei ... Marianne

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rolf Jerpseth

Takk Marianne - det hjalp!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johnny Bakke

Hei, Her er en annen link Lenke Johnny

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rolf Jerpseth

Takk Johnny for den interessante lokalhistorien. Og her skrives 'skolde'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Mener å huske at skoldevannet ble kokt flere ganger for liksom å få det 'bløtt', men mulig jeg tar feil?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Noe slikt har jeg ikke hørt, men har hørt om en som bestandig likte å være ute i god tid. Han kokte opp vatnet dagen i forveien ;-))

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Ja Finn, jeg husker de kokte vatnet dagen før, men de var også oppe 'styggtidlig' morran etter og i hvertfall varmet det opp igjen, og mener å huske det var èn eller annen begrunnelse for det, men det er denne 'hukommelses-svikten'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Og så var det visst viktig å få slaktern til gard så tidlig som mulig også, før han ble ustø.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

11, det var nok noe med det også ja, sikkert fordel å få avfyrt slaktemaska før han ble ustø i hvertfall:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

- og alle bygder har si historie om karane som gjekk og tok ein støyt etter at grisen var avliva og så kom dei tilbake ei stund etterpå og ikkje fann nokon gris, gjerne ikkje før til våren. Og det verste er at mange av historiene er sanne; eg har sjølv to døme frå eiga bygd som er fortalt meg av folk som deltok i leitinga.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ingmar Seth

Sidan vi er i gang:Som han sa grisen når han såg slakteren komme til gards:Eg har mine tvil eg :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Hans Rotmo har ei fin vise om denne aktiviteten, husker ikke helt tittelen på visa?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore Øverby

Fann denne visa, var det den du tenkte på?Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Antagelig var det nok det Tore:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Jarl Runde

Til 9) og 19): Dei måtte opp grytidleg - i grisotta - for grisane måtte mødast d.v.s. plagast og herjast med før dei skulle slaktast. Dei hadde den trua at kjøtet fekk betre kvalitet på den måten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rolf Jerpseth

Jeg sakser litt fra (6): 'Det mest vanlige var likevel hjemmeslakting av gris. På bildet ser vi at grisen til kjøpmann Gustav Dehli er slaktet før jul omkring 1908. Slakteren måtte bestilles god tid i forveien. Det ble tent opp under bryggepannen, for det krevdes mye varmt vann for å skolde en stor gris. Slakteren hadde utstyret sitt i ei stor veske.Det var først og fremst ei slaktemaske med et grovt løp som var ca. 20 cm langt. I øvre enden var det et sluttstykke til å skru av, slik at patronen kunne settes på plass i løpet. Så kunne sluttstykket med tennstiften, som skulle slås inn i perla i patronen, skrus på. Det ble gjerne brukt svartkrutt i patronen. Til å slå maska slik at skuddet ble utløst, brukte slakteren et passende trestykke. Kula gikk gjerne gjennom hodet og halsen, og kom ut igjen i brystet og gikk deretter i bakken.Grisepurka stupte øyeblikkelig, og da gjaldt det å stikke for å få av blodet snarest mulig. Det måtte hele tiden røres for at blodet ikke skulle koagulere. Når purka var tømt for blod, skulle den skoldes. Samtidig ble klauvene trukket av griselabbene. Det ytterste av griserompa og ørene ble også skåret av. Deretter ble griseskrotten hengt opp og slaktet åpnet. Da veltet innvollene ut. Magesekken og tarmene ble tatt vare på hver for seg. Når grisen var renset for innmat og avkjølt, ble slaktet delt opp og hengt opp i kjøttbua på stabburet.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Og når grisen skulle ledes ut for eksekvering ble den påsatt et 'trynebånd/band' som de kalte det:).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Glemte Tore i 18, det var den visa jeg tenkte på ja:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Finn Oldervik

Til (19)Vi har eit uttrykk som særleg eldre folk brukar når dei må stå tidleg opp. Dei seier då at dei skal opp i 'porkotta'. Har igrunnen aldri tenkt særleg over kva som ligg i ordet, men at det har noko med grisepurke å gjera er vel klårt.Til (21)Vi kalla bandet som vart påsett grisetrynet for 'trynveå'. Eg er ikkje sikker på kva ordet kjem av, men siste stavinga har kanskje noko med vidje å gjera?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Spørs det Finn, de brukte nok noe solid ellers bet de det vel av? Husker løkka gikk rundt overkjeften og trynet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Reidar Oddløkken

Spørs det Finn, de brukte nok noe solid ellers bet de det vel av? Husker løkka gikk rundt overkjeften og trynet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.