[#78537] Å skolde griser -

[Gjest Rolf Jerpseth]

Når man slaktet griser på gårdene i gamle dager, mener jeg man skoldet grisen med kokende vatn for å få av busta. Jeg finner ikke 'skolde' i ordbøkene?

[Gjest Arne Solås]

http://ordnet.dk/ods/opslag?id=542307

[Gjest Rolf Jerpseth]

Takk Arne for en uttømmende forklaring.

[Gjest Marianne Solli]

Skålde skrives med å. Jeg søkte også først under 'skolde', men den gang ei ... Marianne

[Gjest Rolf Jerpseth]

Takk Marianne - det hjalp!

[Gjest Johnny Bakke]

Hei, Her er en annen link Lenke Johnny

[Gjest Rolf Jerpseth]

Takk Johnny for den interessante lokalhistorien. Og her skrives 'skolde'.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Mener å huske at skoldevannet ble kokt flere ganger for liksom å få det 'bløtt', men mulig jeg tar feil?

[Gjest Finn Oldervik]

Noe slikt har jeg ikke hørt, men har hørt om en som bestandig likte å være ute i god tid. Han kokte opp vatnet dagen i forveien ;-))

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja Finn, jeg husker de kokte vatnet dagen før, men de var også oppe 'styggtidlig' morran etter og i hvertfall varmet det opp igjen, og mener å huske det var èn eller annen begrunnelse for det, men det er denne 'hukommelses-svikten'?

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Og så var det visst viktig å få slaktern til gard så tidlig som mulig også, før han ble ustø.Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

11, det var nok noe med det også ja, sikkert fordel å få avfyrt slaktemaska før han ble ustø i hvertfall:)

[Gjest Aase R Sæther]

- og alle bygder har si historie om karane som gjekk og tok ein støyt etter at grisen var avliva og så kom dei tilbake ei stund etterpå og ikkje fann nokon gris, gjerne ikkje før til våren. Og det verste er at mange av historiene er sanne; eg har sjølv to døme frå eiga bygd som er fortalt meg av folk som deltok i leitinga.

[Gjest Ingmar Seth]

Sidan vi er i gang:Som han sa grisen når han såg slakteren komme til gards:Eg har mine tvil eg :-)

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hans Rotmo har ei fin vise om denne aktiviteten, husker ikke helt tittelen på visa?

[Gjest Tore Øverby]

Fann denne visa, var det den du tenkte på?Lenke

[Gjest Reidar Oddløkken]

Antagelig var det nok det Tore:)

[Gjest Tore Øverby]

En annen versjon:LenkeTore

[Gjest Harald Jarl Runde]

Til 9) og 19): Dei måtte opp grytidleg - i grisotta - for grisane måtte mødast d.v.s. plagast og herjast med før dei skulle slaktast. Dei hadde den trua at kjøtet fekk betre kvalitet på den måten.

[Gjest Rolf Jerpseth]

Jeg sakser litt fra (6): 'Det mest vanlige var likevel hjemmeslakting av gris. På bildet ser vi at grisen til kjøpmann Gustav Dehli er slaktet før jul omkring 1908. Slakteren måtte bestilles god tid i forveien. Det ble tent opp under bryggepannen, for det krevdes mye varmt vann for å skolde en stor gris. Slakteren hadde utstyret sitt i ei stor veske.Det var først og fremst ei slaktemaske med et grovt løp som var ca. 20 cm langt. I øvre enden var det et sluttstykke til å skru av, slik at patronen kunne settes på plass i løpet. Så kunne sluttstykket med tennstiften, som skulle slås inn i perla i patronen, skrus på. Det ble gjerne brukt svartkrutt i patronen. Til å slå maska slik at skuddet ble utløst, brukte slakteren et passende trestykke. Kula gikk gjerne gjennom hodet og halsen, og kom ut igjen i brystet og gikk deretter i bakken.Grisepurka stupte øyeblikkelig, og da gjaldt det å stikke for å få av blodet snarest mulig. Det måtte hele tiden røres for at blodet ikke skulle koagulere. Når purka var tømt for blod, skulle den skoldes. Samtidig ble klauvene trukket av griselabbene. Det ytterste av griserompa og ørene ble også skåret av. Deretter ble griseskrotten hengt opp og slaktet åpnet. Da veltet innvollene ut. Magesekken og tarmene ble tatt vare på hver for seg. Når grisen var renset for innmat og avkjølt, ble slaktet delt opp og hengt opp i kjøttbua på stabburet.'

[Gjest Reidar Oddløkken]

Og når grisen skulle ledes ut for eksekvering ble den påsatt et 'trynebånd/band' som de kalte det:).

[Gjest Reidar Oddløkken]

Glemte Tore i 18, det var den visa jeg tenkte på ja:)

[Gjest Finn Oldervik]

Til (19)Vi har eit uttrykk som særleg eldre folk brukar når dei må stå tidleg opp. Dei seier då at dei skal opp i 'porkotta'. Har igrunnen aldri tenkt særleg over kva som ligg i ordet, men at det har noko med grisepurke å gjera er vel klårt.Til (21)Vi kalla bandet som vart påsett grisetrynet for 'trynveå'. Eg er ikkje sikker på kva ordet kjem av, men siste stavinga har kanskje noko med vidje å gjera?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Spørs det Finn, de brukte nok noe solid ellers bet de det vel av? Husker løkka gikk rundt overkjeften og trynet!

[Gjest Reidar Oddløkken]

Spørs det Finn, de brukte nok noe solid ellers bet de det vel av? Husker løkka gikk rundt overkjeften og trynet!