[#78537] Å skolde griser -

[Gjest Aase R Sæther]

Aha, no forstår eg ordet Tranteved som eg hugsar frå barndommen. Her hos oss har nemleg ikkje grisene tryne, dei har trant'e.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Tryneband ble vel brukt for å hindre at folk ble skambitt,og så dempet det vel lyden av grylinga. Den som har hantert ei illsint purke er ikke i tvil om at dei er farlige. Og i bua mi står notert slaktevekta på noen griser, for eksempel 140 kilo. Her i bygda har grisen både trant og tryne,alt ettersom-.

[Gjest Finn Oldervik]

Trant har vi i dialekta her også, men det vert bruka mest om folk. Det hende til dømes at vi gutane kyssa ei jente midt på tranten (munnen).

[Gjest Reidar Oddløkken]

Da er det det dette som er opphavet til 'rundt tranten' da? Du verden hva som åpenbarer seg! Og til 27, ja det var skikkelige griser som ble slaktet før i tiden, vet ikke hva vektene er på dagens 'stjernegriser', men de er da vel bare så vidt over barnestadiet?

[Gjest Harald Jarl Runde]

Då er spørsmålet om nokon veit kva dei brukte grisenavaren til?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja det var det da? har vel hørt det men glemt. Har i hvertfall sett eksempel på at trynet ble brukt til lysestake, neseborene passet vel akkurat til et par lys:)

[Gjest Odd Einar Tømmerås]

Er grisenavaren grisehalen siden den er formet so en navar?Ligger å porke i sengen. Ligger leengeTranten--senest 1 time siden fikk min vennine Elisabethpå 3 og ett halvt år beskjed fra meg om ikke å kjøssemæ på tranten pga.influensa.Det hjalp !!????? ikke.Alle disse ord og utrykk dør ut med oss.Sent på 80-tallet sluttet vi med hjemmeslakt.De siste 6griser ble skutt av meg med en Naganr revolver fra krigen.Fy f... aldri mer.Kommer aldri til å ta flere liv.hilsen Odd Einar Tømmerås

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

'Grisepikk' er et mekanisk verktøy som brukes til å ta ut knekte skruer.

[Gjest Aase R Sæther]

Og så var det å sende ungane av garde for å låne rumpedrag, slik at dei ikkje var heime under avlivinga -

[Gjest Marianne Solli]

Vi må bare se til å bruke alle disse nesten glemte ordene, så beholder vi dem. Jeg samler på 'nye' ord (nye for meg da). Søt den med Elisabeth!

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Men eg` var heime og tilstades fordi eg skulle skjera halen av griseslaktet,5 år gamal var eg fyrste gongen.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Redskapen Sigbjørn nevner er kjent ja, tenkte kanskje grisenavaren var brukt til ett eller annet formål ellers, at det kunne være noe lignende 'oksepeisen' som bygdeslakterne tok vare på for å bruke til hamlebånd (har glemt det lokale navnet her) på fløterbåtene i elva når våren kom.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

'Oksepeisen' som Reidar nevner blei brukt til mange formål.Har sett den nevnt om verje og slagvåpen ved byreiser.Spurte Dirr Ove Magnus Bore om dei hadde slik ein ting på Stvanger museum,svaret var nei.

[Gjest Reidar Oddløkken]

38, ja den var vel såpass sterk at den kunne brukes til mye sikkert, en slik burde nok museet hatt:)

[Gjest Harald Jarl Runde]

Det var grisenavaran ja: Ein stor trenavar dei skrudde inn i 'stikket' slik at blodet rann langs gjengane på navaren og ut i ein fin stråle. Eg trudde ikkje på dette fyrste gongen eg fekk sjå ein grisenavar og forklaringa eg fekk for bruken var heller dårleg. Men no i veka var eg på Sunnfjord Museum og museumsfolka forklarte meg bruken, men dei visste ikkje namnet på denne reiskapen dei har i samlinga.

[Gjest Endre Holten,]

Til innlegg 21 og 26: I mine heimtrakter på indre Nordmøre vart det tidlegare brukt det gamalnorske ordet 'rott-vè' for 'trynebandet' - av gno. hrott for tryne og vè for vidje, så opprinneleg har dei brukt ei vidje med renn-lykkje på når Hr. Gris skulle enda livet!Mvh. -endre.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Artig at 'grislivet' i gamle dager gjenspeiles litt. Slakteren hadde en del remedier i sekken sin, og etter at busta var avskrapt med kniven ble det brukt et slags horn, vet ikke om det liksom var en finpuss og 'etterbarbering'? En prosedyre var det også når grisungen kom til gards først på sommeren, det ble fulgt med i lokalavisa om når 'grisbilen' hadde ruta si, og hvor folk møtte opp ved veien med striesekker for å putte oppi grisungen for å bæres hjem. Husker ikke hvor disse bilene kom fra, men kanskje fra Gudbrandsdalen på mine trakter?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Kan også nevne at fleskesvoren delvis ble brukt til glidelager og smøring for slipestein-sveiva.

[Gjest Rolf Jerpseth]

- og så ble svoren brukt til å fjerne vorter!

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Svoren blir brukt når man skal flytte butikkreoler,det gikk glatt når vi la svor under føttene på reolene. Har også hørt fortalt at en fiskebåt gikk hjem fra Island med en fleskesvor som rammelager.Også som skismurning ble svoren brukt osv.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

... og på engelsk kan feitt heite 'grease', uttala 'gri:s' (i: = lang i); innlånt til norsk som smurningsfeitt.Det har fransk/latinsk opphav 'graisse/cresse/crassia' (=feitt) - tilsynelatande utan samband med norsk gris.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Om fleskesvoren brukes på noen dialekter 'sigg', hva kommer det av?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Mine forfedre brukte ordet 'sigg', men vet ikke opphavet til ordet? Ikke svor heller for den saks skyld? Og til 44, hva besto egenskapene til å fjerne vorter av tro? Også hestemøkk var visstnok brukt til dette?

[Gjest Rolf Jerpseth]

Reidar - En smurte bare vorten godt inn med svoren. Deretter gravde en svoren ned. Når den hadde råtnet, så var vorten borte. (Det var iallfall teorien).

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til Rolf i 49, Åh slik ja? Det er noe tilsvarende tidsperspektivet som når en mister en fingernegl, det tar like lang tid å vokse ut en ny som den tiden 'grisen går'?