Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Harry Aronsen

[#78797] Skillingsvise fra Telemark

Recommended Posts

Gjest Harry Aronsen

Dette er nok ikke riktig forum for dette spørsmålet, men jeg gjør et forsøk allikevel ettersom det er så mange kunnige folk her.Jeg husker fra min barndom en skillingsvise som begynte noe slikt som: 'På gården Tveide oppi Telemark der bodd` en bonde rik på gods og alt, han hadde sønnen sterke, gjeve Knut, sin moders stolthet og sin faders gut'.Er det noen som drar kjensel på dette og som evt. kan bidra med resten av teksten?Mvh Harry A.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torild Øye

Må vel være denne: 1. På gården Tveit der nord i Telemark der bodde en så rik på gods og prakt, han hadde en sønn, den staute gjeve Knut,sin faders stolthet og sin moders pryd. 2. På samme tid på gården Tveit der var ei tjenestejente som navnet Åsta bar, til henne Knut en heftig elskov fikk, og ofte Knut han til sin Åsta gikk. 3. Og snart et barn under Åstas hjerte lå, hun beder bønnlig: Å Knut du får meg nå, ja alt, ja alt jeg ofret for deg Knut, nå vil du sikkert ta meg som din brud. 4. Og Knut han løper da til moren hen og sier: Åsta blive skal min brud. Men moren svarer ham med vrede ord: Den skam skal aldri over huset bo. 5. Du dalens stauteste blant gutter er, din faders stolthet og din moders pryd, før jeg vil se deg med Åsta som din brud, før vil jeg se deg som fange på Akershus. 6. Og Knut han løper da mot skogen hen der får han se sin kjære rosenvenn, han roper: Åsta, Åsta kom hit hen, og Åsta løper så glad mot skogen hen. 7. Han sier: Åsta vend deg om å se, et ekorn hopper så glad fra sted til sted, mens Åsta så trakk Knut sin slirekniv, og sådan endte han sin Åstas liv. 8. Av lensmann ble han fakket her en natt, til bys det bar og i arrest ble satt. Der får han tid til å tenke på sin sorg, for dommen lød: Du fange er for godt. 9. Etter forhør han talte med sin mor: Hva sa du den gang du talte hårde ord, du slapp å se meg med Åsta som min brud, nå kan du se meg som fange på Akershus. 10. I nittenfjorten ble benådning gitt, for morens skyld han der hadde lidd, men Knut for alltid var en knekket mann, mens Åsta hviler søtt bak gravens rand.Linken til hvor jeg fant den; http://no.wikipedia.org/wiki/På_gården_Tveit Hilsen Torild

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harry Aronsen

Tusen takk, Torild, det var nettopp den visa jeg var på jakt etter!Mvh Harry A.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Her er en samtidig skildring av historien: LenkeFamilien til Knut er nevnt slik i Sauherad-boka: «Nils Gregarsson 1843-1916 var g m Ingeborg Knutsd. 1847-1908. Barn: 1) Helga 1875-1933, 2) Knut f 1877 i Valebø, d 1951 på Borstad i Valebø, 3) Gregar, 4) Gunhild, sjå neste.» Det nevnes ingen ting om drapssaken, men det lå vel for nær opp i tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Lenka i forrige innlegg fant jeg ved et Google-søk på «Knut Ryntveit». Her er en bedre lenke til hele saken: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harry Aronsen

Meget interessant! Jeg visste ikke at denne skillingsvisen var basert på en virkelig hendelse. Utrolig hva man kan lære på dette forum!Harry A.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Egentlig skulle en ikke tro at det var samme historien. Skildringen i lokalavisa står i nokså grell kontrast til romantikken i skillingsvisa.Åsta Gunnarsrud fikk en begravelse som karakteriseres som «tarvelig»: Den eneste pynten på kista var fire kranser av tyttebærlyng. Senere ble det samlet inn penger til en ordentlig gravstein, som står der den dag i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Dei aller fleste skillingsviser er vel baserte på verkelege hendingar, gjerne pynta litt på som denne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Biberg Kristensen

Jo Åse det har du helt sikkert rett i. Men her får du et godt innblikk i selve saken fra en samtidig kilde som bedriver en imponerende nøktern og saklig journalistikk (jevnfør for eksempel med leserinnegget i samme avis av 4. august 1904: [url="http://home.online.no/~nilsneri/telemark/sauherad/ryntveit/paa_mordstedet.htm>Lenke hvor morderen blir beskrevet som et umenneskelig monster), i forhold til en skillingsvise som helt åpenbart er diktet ut fra den samme historien gjennom et meget romantisk filter.For eksempel stiller Knut seg gjennom avhørene seg svært likegyldig til Åsta. Det virker ikke på noe tidspunkt som om han hadde til hensikt å gifte seg med henne. Snarere virker det som om hun var til bryderi for ham. For meg virker Knut som en ganske kald person. Det kan godt hende at han har blitt slik gjennom oppdragelsen. Det sier ikke kildene så mye om, men mora hans var helt klart en person som ikke jeg hadde ønsket meg som arbeidsgiver, se vitneutsagn referert 2. august 1904 på (Lenke).Det som slår meg med saka slik den er framstilt gjennom lokalavisa er hvor banal hele greia er. Her er det ikke mye romantikk: Åsta har tydeligvis et godt øye til Knut, som ikke ser ut til å bli gjengjeldt utover at Knut tar fordel av situasjonen ved å gjøre Åsta gravid. Siden vil han ikke ha noe med at han kan være barnefar, og stikker kniven i henne. Han benekter i første omgang alt, men ettersom han blir konfrontert med bevis i saken tilstår han.For få år siden ble gravsteinen til Åste pusset opp på fagbevegelsens regning: (

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aase R Sæther

Sjølve 'plottet' er vel gammalt som menneskeslekta sjølv, og finst i andre skillingsviser også - t.d. Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×