[#78809] Kolbionrud gruver - Hans Jørgensen 1731

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Jacob Neumann, 1772-1848, i (25) er han som seinare vart bisp i Bergen 1822-1848.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Biskopen var oldebarn til paret Neuman-Karre nevnt i (7)

[Gjest Gunn Huglen]

Her er en av sønnene til Hans Jørgensen og Elisabet Sofie Jacobsdatter, IVER Neuman som bergråd ved dette verket. 1801: LenkeGunn

[Gjest Gunn Huglen]

I dette skiftet fremkommer mange familierelasjoner til Hans Jøgensen og Elisabet Sofie Jacobsdatter.LenkeEkteparet Hans og Elisabet Sofie hadde en rekke barn f. mellom 1720-1739 i Bragernes. Flere av etterkommere ser ut til å ha vært knyttet til bergverksvirksomhet og presteskap. Hvorfor året 1731 er nevnt på dåpsfatet har jeg ikke funnet ut. Deres datter Anna Elisabeth Hansdatter f. 1. mai 1730 , d. 1761. g. 1751 med Johannes Petersen Abo.Så hvordan dåpsfatet har havnet på Modum er vel ikke lett å finne ut? De umyndige barna etter Hans Jørgensen kan jo muligens ha vokst opp hos slektninger i Modum . Her er mange muligheter.Mvh. Gunn

[Gjest Jon Mamen]

Vi har vel kommet så langt som vi kan komme. Kolbjørnrud gruver må ha vært på Nakkerud. Slekten Neumann er nå godt dokumentert. Hva som skjedde i familien 1731 er ikke godt å si. Det var kort vei fra Nakkerud på Tyristrand til Snarum. Fatet kan ha blitt solgt ved et bo-oppgjør. Nå veit vi i alle fall mye om dette fatet. Takk til alle som har bidratt.

[Gjest Jon Mamen]

Her fant jeg oppslag om Hans Jørgensen Neumann, Lenke).GED

[Gjest Gunn Huglen]

Veldig hyggelig at du har funnet dette om Hans Jørgensen Neumann også!Det var spenende å følge med på dette.Mvh. Gunn

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei!Tillater meg å komme med noen tanker rundt dette fatet, og hva årstallet '1731' kan bety.Først må jeg si at dette 'fatet' ser ret og slett ut som en spisetallerken,og ikke et dåpsfat!!.Det ble også laget slike av kobber,og ikke bare av tinn som kanskje er mest kjent,i tillegg da til tallerkner laget av tre som nok var mest vanlig på bondens bord.Jeg tror faktisk at dette kan være en 'fødselsdag-Tallerken' gitt til Elisabeth Sophie Jacobsdatter Karre,av hennes mann på hennes 30-års dag!!.Det begrunner jeg med følgende:her hjemme har jeg stensiler vedrørende slekten Neumann/Niemand utgått fra Helsingør, utgitt av Hans Holst Neumann,Christiania 1903.Bokens side 11 gir informasjon om dette ekteparet,gift på Bragernes den 28/4-1719.Hennes fødselsår var ikke kjent for forfatteren.Det står bare 'død på Bragernes 23/11-1748,begravet den 29/11.Datter av Jacob Andersen Karre og Cathrine Emidt(sic-slik står det virkelig)skal være Emitz.Så begynte de små grå og tenke;hva om ikke B.J.Rosenbergers transkripsjon av Kb 2 for Bragernes kunne fortelle om hennes dåp,da helst noe etter 1685 som var året for hennes manns fødsel.Jeg prøvde på 'hele' fødselsår i forhold til anno 1731,så som 1681,1691 og 1701,og jammen fikk jeg treff på sistnevnte år!!.Under døpte for 27/10-1701 kan vi lese: JACOB ANDERSENS DATTER ELISABETH SOFIA.Faddere ersom følger 'HANS EMIDTS','TRULS ANDERSEN','DIDRIK ANGEL(L)','DORTE TOLLER LACHMANNS'og 'GRETE PETER BJØRNS'.Ellers kan jeg nevne at det ikke ble produsert kobber fra Hassel-verket,som jo var et jernverk,men blandt annet stål ,men det var så tidlig som på 1650-tallet(midt til sent). Mener å huske at et form for underbruk av Hassel,'Friederichs-minde',produserte isenkram/husgeråd av jern på 1750-tallet og utover,men altså ikke noe av kobber.Mvh Sven Erling.

[Gjest Gunn Huglen]

Interessant med dine funn av Elisabth Sofias dåp og teorien om at dette kunne være en fødselsdagsgave.Jeg synes heller ikke at dette likner på et dåpsfat.Mvh. Gunn

[Gjest Gunn Huglen]

Ja i dette dokumentet som er nevnt i innlegg 31, står fødselsår 1701 på Elisabet Sofie 1701. Lenke).GED Elisabet Sofia Jacobsdatter Karre f. 1701 DrammenGunn

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hallo igjen!Det skulle ha vært artig hvis man hadde målene på denne tallerkenen/fatet,da kunne vel all tvil fjernes.Antikviteter har jeg litt greie på,spesielt 'byting' fra 1600-1800 tallet.På peisen hjemme har jeg et dansk,evt. hollansk dåpsfat av messing fra 1680-tallet,har sett liknende i skriverstuen på Akershus festning!!. Fatet mitt er ca. 40 cm. i diameter med flotte uthamrede mønstre/siseleringer og bårder.'Fatet' på bildet til tråd-starter er derimot fortinnet på innsiden,det er jo logisk for kobber er som kjent giftig ved oppvarming/servering av varm mat.En kobberkjele for eksempel må alltidvære fortinnet på innsiden ellers er den ubrukelig!!. 'fatet' her er fortinnet der 'maten skal ligge',helt ulik et dåpsfat som bør skinne blankt og nypusset når vann ble fylt oppi. Dåpsfat som kan finnes i finere antikvitetsforretninger er ofte slike som ble masse-fremstilt i Nurnberg og i Holland fra 1500-tallet og utover,gjerne myntet på 'det velhavende borgerskap'.Mvh Sven Erling

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Mener å ha lest skiftet etter lengstlevende (Elisabeth Sophie) - det skiftet er i alle fall bevart - og der var tallerkenen ikke nevnt (derimot annet kobber uten gravering). Dette etter hukommelsen og derfor absolutt ikke pålitelig, men det naturlige er å lete her først. Men 'fødselsdagspresang' på hennes 30 årsdag, den har jeg liten tro på....

[Gjest Jon Mamen]

Jeg har ikke de nøyaktige målene, men diameteren er i nærheten av 40 cm. En antikvitetshandler som så fatet, mente umiddelbart at det måtte være et dåpsfat. Det er for stort til å være tallerken.

[Gjest Jon Mamen]

Mer om Neumann-slekten i denne artikkelen i Store norske leksikon Lenke

[Gjest Jon Mamen]

Mer om Neumann-slekten i denne artikkelen i Store norske leksikon Lenke

[Gjest Tor Arne Vik]

Her er en artikkel hvor kobbergruvene på Nakkerud er omtalt. Lenke Kobberet i området ble funnet i 1675, men det ser ut til at virksomheten var lagt ned rundt før 1730 da det var et mislykket forsøk på å starte opp driften igjen.

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei igjen!Til innlegg 38:Interessant at diameteren har blitt fastslått for fatet,en vanlig spisetallerken er det altså ikke,men jeg våger påstanden at det allikevel ikke er et dåpsfat!!.Til det er det altfor simpelt i betydningen enkelt,det er også for grunnt etter min oppfatning.Og hvorfor skulle det være fortinnet hvis det bare skulle fylles med vann som ikke skulle drikkes?!.Et serveringsfat kunne det ha vært,men til det vil jeg innvende at det har 'gal form'.I 1731 tror jeg vel kanskje hadde begynt å bevege seg bort fra barokkens formspråk,selv i provinslandet Norge,ialle fall på noe så enkelt som husgeråd.Et mere ovalt fat med innsvingede kanter hadde nok begynt å gjøre seg gjeldende i 1731,regence kalles perioden mellom barokk og rokokko,i alle fall på møbel-fronten!. Jeg revurderer 'fødselsdags-tallerknen' til et form for 'minne-fat'.Familiære hendelser ble i større grad enn idag 'verdsatt' for 1700-talls menneskene,og viktig for etterslekten å minnes med konkrete 'ting' med initialer og årstall. Er ingen fagmann på dette området,slik at disse tankene her er basert på egne gjetninger utifra mange års 'studeringer' av liv og levnet på 1600/1700-tallet.Mvh Sven Erling.

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Et ord ble borte i 2.avsnitt 2. linje,helt sist!. Det skal være;'I 1731 tror jeg vel kanskje TIDEN hadde osv....

[Gjest Marit Fagerli]

Hei ! Jeg er eieren av fatet. Er mektig imponert over det arbeidet og engasjemaget her. Fatet er 48,5 cm i diameter. Det stammer fra gården Østre skjelbred. gnr. 153 brnr. 4 på Snarum. Min far Ebbe Justad vokste opp der. Hans far Anders Justad. Min far er ikke hans biologiske far. Min far er hans adoptivsønn. det er registrert brukere av gården fra 1661. Det er et stort hus. Jeg har hørt at det var tidligere rettslokale, brennevinsutsalg og butikk der. Kanskje det er noen som kan finne ut mer om dette også. Mvh. Marit Fagerli, Røyse

[Gjest Marit Fagerli]

Fatet er tungt og har en dybde på 12 cm. Jeg har hørt at det ble døpt barn idette fatet, og at det derfor er et dåpsfat. har også vist det frem til Cristiania kunstauksjon i Oslo. De var helt sikre på at dette var et dåpsfat.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Ein liten merknad til Sven i (36) der han skriv at 'kobber er som kjent giftig ved oppvarming':Du kan godt koke og bryggje i ein ufortinna koparkjel så framt at koparen er nypussa og blank. Det er eiret eller koparoksiden som er giftig, så difor vart kjelane alltid blankpussa før matlaging.

[Gjest Sven Erling Fyhn Svensen]

Hei!Takk til Marit og Gunnar for nyttig lærdom!Ble kanskje noe bombastisk ved å si at det ikke var et dåpsfat. Bildet til tråd-starter gir inntrykk av at det er et grunnt fat. Personlig har jeg ikke sett et slikt dåpsfat før,mitt likner et fat jeg så i Eidsvoll kirke forleden høst.De jeg har sett ellers er vel 'typisk utenlandske'.Mvh Sven Erling.