Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Oddbjørn Johannessen

[#79883] Opphavet til Tarald Rasmussen Eikeland (Holt, A-A), 1600-tallet?

Recommended Posts

Gjest Oddbjørn Johannessen

I Dypvågbøkene (s. 1969) finner vi bl.a. følgende under gården Eikeland i Holt (på grensen til Flosta):'I 1630 var det makeskifte: Christen Hjort på Ve i Topdal skulle ha 2 1/2 h i Store Heindal i Vegusdal og Vrold Rasmussen Flosta og Tarald Rasmussen skulle få en ø ved Jomfruland av skyld 1 hud og dessuten 180 rd'.Dette makeskiftet er også omtalt av Per Reidar Christiansen i artikkelen 'Elif Arnoldsson og hans ætt og etterslekt' (AHÅ 70/1994, der øya ved Jomfruland er antatt å være Årøy i Skåtøy sogn, der Christen Hjort i 1624 hadde 1 huds kjøpegods. PRC oppgir følgende kilder: 'Regestseddel i RA. Kjeldeskriftavdelingen. Utdrag av makeskifte 9/3 1630 er innført i udatert domsakt innlånt av kirkesanger Løvdal i Froland. RAJ 324/1900'.Dypvågboka (Sophus Jenssen) kjenner ikke Tarald og Vrold Rasmussønners opphav, men oppgir på s. 1924 at de pga. opplysningene ved dette makeskiftet muligens var fra Store Heimdal i Vegusdal. Det kan ikke stemme. I OM 1624 sitter nemlig Rasmus Taraldsen Lien på Tromøya med 2 1/2 h i Heimdal i Vegusdal, som da er kalt 'hanns siuff børnns' odelsgods. Rasmus Taraldsen Lien bør da være Taralds og Vrolds far, og Heimdal-godset bør vel da være morsarv. Selv sitter Rasmus Taraldsen med følgende odelsparter i Tromøy sogn: 1 h i Songe, 1 1/2 h i Lien (der han åpenbart er bosatt) og 1/2 h i Nedre Brekka.Om jeg så reflekterer litt videre, har jeg en sterk mistanke om at Rasmus Taraldsen Lien kan være sønn av den Tarald Aslaksen Barbo, som i 1624 sitter med 4 h odelsgods i Østre Mørfjær sammen med sine 4 søsken. To av disse søsknene er nok Gunder Aslaksen Østre Mørfjær (nevnt som bonde på Ø.M. i 1617) og Vrold Aslaksen Østre Mørfjær (nevnt som husmann på Ø. M. i 1617). I skattemanntallet for 1610 finner vi Tharrald Barbo omtalt som krone- og leilendingsbonde.Gunder, Vrold og Tarald Aslakssønner må være sønner av Aslak Gundersen Mørfjær, som i 1570-årene hadde fått Østre Mørfjær i bytte av Erik Munk mot avståelse av sin tidligere eiendom i Barbu til lensherren. Han møtte som lensmann ved prinsehyllingen i 1591, og er nevnt med følgende gods i 1610 (Aslag Mørrefierdt): 4 h i Mørfjær 2 h i Nedre Brekka og 1 h i Songe. Songe-parten hadde han giftet seg til. Kona, Marthe Vroldsdtr., var nemlig datter til Vrold (Rolff) Olluffssøn (av den gamle Songe-slekta).Alle synspunkter på det ovenstående mottas med stor takk!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Et par relevante sitater fra historikeren Harald Berntsens bok _Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962_ (Moland kommune 1981):'På landskattelista 1610 er Aslach Mørrefierdt oppført som 'odels- og jordeigne bonde' (med eneeiendom til Østre Mørfjærs 4 huder, foruten 2 huder i Nere Brechen og 1 hud i Songe). I 1617 er han avløst av sine sønner, bonden Gunner og 'husmannen' Vrold Myrrefierdt' (s. 67).'Aslak hadde fått Østre Mørfjær i bytte av Erik Munks gods mot sin tidligere eiendom i Barbo: '(1596) Børge Trolle fik Brev med det allerførste at tiltage sig 8 eller 10 Dannemænd og besigte en Tredieparts Eiendom udi Gaarden Langsø (Langsæv) i Nedenes Len, som Bendt Nilssøn paa Vik har tilbudt K. Maj. til Magdelaug, og siden udlægge ham af Kronens Gods udi forne Len Skjel og Fyldest for samme Trediepart, dog at han intet herudinden videre forhandler eller tilendegjør end paa K. Maj.s naad. Behag. Endvidere skal han udlægge Aslak Myrefeldt (Mørefjære) en Hudskyld af Erik Munks Gods for den Hudskyld udi Barebø (Barbo). Koldinghus 13 Februar 1596. I.II. 363 Afskr. V 695 (Uddr.)' (s. 70). Oppgitt kilde i fotnote s. 530: Norske Rigsregistranter III, s. 406.'Under landskatten 1617 finner vi ikke lenger Aslak, som antakelig er død da, men derimot Gunner Øster Myrrefierd som 'krone- og leilendingsbonde' og Vrold Myrrefierdt som husmann på gården. Odelsjordebøkene 1624 kan fortelle at Tarall Aslagsen Barboe (Aslaks sønn?) nå eier Østre Mørfjærs 4 huder, dvs. hele gården er nå leilendingsbruk' (s. 71).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Til Oddbjørn. Jeg følger interessert med i dine innlegg om gamle slektsnøtter i Arendal - Tvedestrand området. Det er ikke mye nyttige innspill jeg kan komme med. Men i denne debatten har jeg et spørsmål eller 'fabulering' rundt Susanne Aslaksdtr på Hesthag i Austre-Moland:KITTEL TARALDSEN MØRLAND HESTHAG G.m. SUSANNE ASLAKSDTR Kittel Taraldsen var leilendingsbruker på lille-Mørland i Austre-Moland fra siste del av 1500-tallet til ca 1630. Gården var krongods. Kittel ble anklaget for ulovlig tømmerhogst i lille-Mørland skog i 1605. Kittel var kirkeverge og ombudsmann for Moland kirkes jordegodsinntekter 1597-1599, da han fikk kvittering for regnskapet. Odelmanntallet 1624: Kittel Mørland hadde odel i Herefoss-gårdene Åmlid (2 huder) og Topland (4 ½ kalvskinn), Rise i Øyestad (5 ½ ksk.). Kjøpegods i Hesthag (7 ksk). Det at Kittel hadde mye odelsgods i to Herefoss-gårder, kan tyde på at han eller kona kan ha sine forfedre/formødre derfra.To barn nevnes her: 1.Gunder Kittelsen Hesthag Overtok farens gård i Hesthag. 2.Marte Kittelsdtr. G.m. Lars (Laurits) Andersen Mørland (ca. 1610-1663)Gårdbruker på store-Mørland.Så er altså mine tanker at SUSANNE ASLAKSDTR kan være datter av Aslak Mørfjær - Gårdene Mørfjær og Hesthag ligger nokså nær hverandre, og Hesthag hadde sin sjøforbindelse ned i Mørfjærkilen.mvh Knut Inge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Interessant innspill!Kittel Taraldsen Mørland og Susanne Aslaksdatter er for øvrig blant mine aner, noe også Tarald Rasmussen Eikeland og Aslak Gundersen Mørfjær er - riktignok i litt ulike linjer.Det var jo tette forbindelser i flere generasjoner mellom en del av disse gårdene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Til Oddbjørn.Kittel og Susanne på Hesthag er også mine forfedre gjennom begge de to barna 1) Gunder Kittelsen Hesthag og 2) Marte Gundersdtr. g.m. Lars / Laurits Andersen Mørland.Grunner til at jeg fabulerer om at Susanne kan være datter til Aslak Gunnarson Mørfjær er følgende:1) Hesthag og Mørfjær ligger nær hverandre, og det var mye kontakt til Mørfjærkilen og utover. Kittels etterslekt opptrer som skippere gjennom 1600-tallet.2) Navnet Aslak omkring år 1600 er vel ikke mange av dem i området omkring Tromøysund på dette tidspunkt (slutten av 1500- - tidlig 1600-t). Derfor er det nærliggende å anta at Aslak Gunnarson Mørfjær er Susanne Hesthags far.3) Kittel og Susanne har en datter Marte - vel oppkalt etter mormor Marte Vroldsdtr Songe (Aslak Mørfjærs kone). For øvrig går Susanne-navnet igjen i senere slektsledd. mvh Knut Inge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Odelmanntallet 1624: Kittel Mørland (Kiedell Thaaralsenn Mørrelannd) hadde odel i Herefoss-gårdene Åmlid / Omblij (2 huder) og Topland (4 ½ kalvskinn), Rise i Øyestad (5 ½ ksk.). Kjøpegods i Hesthag (7 ksk).Odelsmanntallet 1624: Rasmus Tarralsenn Lien (Lien på Tromøy) nevnes med odelsgods i Tromøygårdene Songe, Lien og nedre-Brekken. 'Noch hanns siuff børnn eiger till oedell i Hiembdall (Heimdal) i Vegusdal i Raabyggelaget 2 1/2 huder og i Rise i Øyestad sogn (5 1/2 ksk)' Det at Kittel og Rasmus som begge var Taraldssønner) hadde mye odelsgods i to Herefoss og Vegusdal -gårder, kan tyde på at de hadde tilhørighet di Herefoss / Vegusdal i Raabyggelaget. Både Kittel og Rasmus Taraldssønner føres i 1624 også med odelsgods i Rise i Øyestad (5 1/2 kalvskinn).Det kan jo være nærliggende å fabulere om KITTEL TARALDSEN HESTHAG og RASMUS TARALDSEN LIEN eventuelt kan være brødre. De er begge nevnt i Odelsskattemanntallet 1624.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, jeg har også tenkt den tanken at de kan ha vært brødre. Særlig de like Rise-partene (5 1/2 ksk) er jo interessante i så måte. Nå er Rise imidlertid svært uoversiktelig (mange eiere) - og det er uttrykkelig sagt at Rasmus Taraldsen hadde Rise-parten på sine 7 barns vegne (og det er da nærliggende å tenke at det kan være morsarv).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En liten kommentar til første linje i innlegg 6: Knut Inge, du skriver 'Herefoss-gårdene' Åmli og Topland. Det er vel bare Topland som ligger i Herefoss. Når det i OM 1624 står at Kittel Taraldsen Lille Mørland eide 'till oedell i Omblj i Raabiugdelaugitt 2 h', må vel det tolkes slik at han eide 2 huder i en ikke nærmere spesifisert gård i Åmli?Jeg kan ut fra de foreliggende opplysningene ikke se at det godset hhv. Rasmus Taraldsen Lien og Kittel Taraldsen Lille Mørland sitter med i 1624 er forenlig med at de kan ha vært brødre. At de har samme patronymikon, beror antakelig på en tilfeldighet. At Kittels hustru, Susanne Aslaksdatter, kan ha vært datter til Aslak Gundersen Østre Mørfjær, er derimot ingen umulighet. Det var nemlig ikke bare Østre Mørfjær han hadde fått i bytte av Erik Munks gods (mot Munks annektering av Aslaks eiendom i Barbu). I det transkriberte registraturet 'Erik Munks Breve 1591' kan vi også bl.a. lese følgende:'Aslach Gundersen aa Myrefjerd, hans Brev paa Papir, der udinden han paa sine egne og sine Medarvingers Vegne, nu fremdeles som tilforn, samtykker E(rik) M(unk) den Hudeskyld udi Sonnge, ligerved som de Breve indeholder han med andre Songe Eigermænd derpaa tilforn givet hafd og der med haver E(rik) M(unk) af en god Villie undt og givet forn. Aslach og hans Medarvinger, Rolf Olluffsens Arvinger, en Hudeskyld i Myreland (dvs. MØRLAND), saa det derefter skal være som ny Jordbytte mellem E(rik) M(unk) og hannom, og derfor sige forn. Hudeskyld i Songe fra dem og deres Arvinger og under E(rik) M(unk) og hans Arvinger til evindelig Eige. Actum Barbo 18 Marts 1579 og findes samme Brev med Vox forslaget, dog ikke forseilet'.(Nr. 53, gjengitt s. 32 i Aust-Agder-Arv 21/1956 (Sophus Jenssen).)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Tja - litt mer forvirring: Ifølge Vegusdal-boka (har ikke sjekket det selv) skal Kiddel Mørland og Wraal Hasteinsund (Tromøy) sammen ha eid nesten 3 ksk i Store Heimdal i Vegusdal en periode tidlig på 1600-tallet. Kanskje vi likevel ikke helt skal avskrive et nært slektskap mellom Kiddel Taraldsen Lille Mørland og Rasmus Taraldsen Lien på Tromøy? Kan de faktisk ha vært brødre? Og hvem var Wraal Hasteinsund? Kan også han ha hatt Taraldsen som patronymikon(navnet Wraal/Vrold er hyppig brukt blant etterkommerne etter Aslak Gundersen Mørfjær)?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

En mulig bror til Vrold Rasmussen Flosta og Tarald Rasmussen Lien er den Olluff Rasmusenn Lienn som besitter et pantegods på 4 1/2 ksk i Lien på Tromøya i 1624.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Inge Apesland

Til innlegg nr 8:Ang gården Åmbli / Åmli / Omblie som jeg mener er i Herefoss; Det er en stund siden jeg sjekket Herefoss bygdebøker, men der skal finnes en gård Åmli (eller liknende skrivemåte)der Kittel Taraldsen står som eier av en part i 1620-årene. Herefoss hørte til Raabyggelaget i den tid.Men jeg skal ikke være alt for skråsikker før jeg sjekker Herefoss-bøkene igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Gunnar Paulsen

Til innlegg 8 og 11 Det er nok snakk om gården Åmlid i Herefoss. I 1647 eide Gunder Heshag 1 hud i Åmlid. D.v.s. halve gården. Gunnar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Knut Inge og Gunnar: Takk for oppklaringen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Men så er det jo et spørsmål hvordan forbindelsen mellom Store Heimdal i Vegusdal og Herefoss-gårdene Åmlid/Topland kan ha vært...Interessant er det i hvert fall å registrere at både Rasmus Taraldsen Lien, Tarald Rasmussen Eikeland, Vrold Rasmussen Flosta, Kiddel Taraldsen Lille Mørland og en Vrold Hasteinsund kan knyttes til Store Heimdal i Vegusdal. Dessuten at Kiddel Mørland og sønnen Gunder Hesthag i tillegg kan knyttes til de nevnte Herefoss-gårdene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Hjernevinningene fungerer ikke helt etter ferien enda, Oddbjørn, men dette er en veldig interessant innfallsvinkel. Synd at det mangler så mange ektefeller i det nevnte persongalleriet !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Det ville være synd om denne tråden skulle 'dø ut'. De ektefellene som kunne ha bidratt til å kaste lys over det hele tilhører Tarald, Gunder og Vrold Aslaksen, Rasmus Taraldsen, og Vrold Rasmussen (som muligens flyttet til Årøy i Skåtøy). Kona til Tarald Rasmussen skal ha vært Mari Christensdatter fra Østerå, tidligere gift med Christoffer Råmundsen Eikeland. Disse 2 er også interessante ut fra det perspektiv at Mari's forfedre trolig hadde eierinteresser i Lien, og at Christoffer eide 1 hud i Alve på Tromøy, som farsarv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

De etterlyste ektefellene er foreløpig ukjente, men det er vel ikke usannsynlig at Vrold Rasmussens kone kan ha vært fra Flosta.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Er det noen som kan finne Vrold Ramussen i Skåtøy en gang etter 1630 ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det er kanskje meg som er paranoid, men når navnet Vrål dukker opp i en kombinasjon mellom Agder og Telemark, får jeg assosiasjoner i retning av Per Reidar Christiansens artikkel Asdal og Tangvald i Bable i siste NST, og spesielt det han skriver om slektskretsen rundt Knut Vatnebu.Jeg har ikke artikkelen for hånden, men jeg tror det kan være lurt å ha det han skriver i bakhodet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg er oppmerksom på den, Per - og har tenkt litt i samme baner. Artikkelen har jeg lest (og har den for så vidt også for hånden), men har foreløpig ikke funnet noen konkret link (uten dermed å utelukke at den kan være der et eller annet sted).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.