[#79928] Peder Christensen Midhjell i Nordfjord, 29 år i 1701. Hvem var hans foreldre?

[Gjest Rune Thorstensen]

Ved manntallet i 1701 finner jeg Peder Christensen 29 år på gården Midhjell i Nordfjord. Han har sønnen Christen på 2 år. Han var gift med Anne Paulsdtr. Berle 1676-1747. De hadde også barna Paul og Sygni.LenkeI 1666 er der to personer ned navn Christen på gården, Christen Joensen og Christen Andersen. Er en av disse Peders far? Ingen av dem er der i 1701.Jeg er altså interessert i opplysninger vedr. Peder Christensen opphav. Han døde forøvrig på gården i 1707. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Ann-Mary Engum]

Går ikke god for opplysningene,men ifølge denne basen er Christen Andersen og Ingebor Olsdatter foreldre til Peder Kristensen Midthjell: Lenke

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk for interessant innspill Ann-Mary. Jeg skal prøve å få sjekket de opplysningene. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Tor Kvien]

Peder Christensen som er min 7x-tippoldefar har jeg notert som sønn til Christen Andersen. Christen Joensen var fra Maurstad, men bodde en tid på Midthjell. Dette er også i tråd med den nye bygdeboka. Noe av dette vil du finne på min hjemmeside. Hvem Anders, far til Christen, var er derimot ukjent for meg. Han var muligens fra en av gårdene i Ålfoten.

[Gjest Tor Kvien]

Fra den gamle bygdeboka: Millom dei gamle gardsdokument er eit ervebytebrev etter avlidne Kristen Andersson Midgjeld (på br. nr. 1), dagsett 9. april 1695; det er soleis eldre enn ervebøkene for Nordfjord. Dette brevet gjev so forvitnelege prov på kva det den tid høyrde til i eit velstelt og velbudd bondehus, at ein lyt taka inn her eit utdrag av det. Det gjev og gode prov på prisar og livskår o. y. a. Ervebytet vart halde millom Kristen si enkja, lngeborg Olsdotter, og dei fire borni deira:1. Sygni («Synnei»), gm. Tidemand P. Maurstad,2. Peder, 20 a. g.,3. Ingeborg, 13 a. g. og4. Anders, 9 a. g.Det var skrivaren Jakob Henrichson med 2 lagrettemenn som verdsette og bytte buet. Buet var ialt verd 238 ½ rdl. *) og til buet høyrde:a. Jordegods : Bruket i Midgj. = 4 pd. 6 mk., med hus, verd 102 rdl., 19 mk. i Ekornbakken, verd 12 2/3 rdl. og 18 mk. i Oldeide, som var enkja sitt odg., erva etter foreldri og ein bror; men verdet ikkje rekna, då det var odelstrætta um det.b. Krøter: 35 kyr og ungfé, verd frå I rdl. til 2 rdl. for kvart dyr; 24 geiter, verd frå 1/2 til 21/2 ort kvar, 22 sauer, verd frå 11/2 til 2 ort kvar. Eit gamalt raudt hors (merr), verd 4 ort(!).c. Trekjøreld : I matstova m.a. ølkjøreld av eik, mjølkekjøreld, ei vevgogn med skei og hovold (v. 5 ort). På stabburet m. a. kornkjøreld, kornbøror o. a.; desutan korn: 1 våg 'biug', v. 2 ½ ort, 1 tunne hammaltkorn (blandkorn), v. 7½ ort, 5 t. havre = 15 våg, v. 2 ort vågi. Ei kvern med reida, v. 4 rdl., eit naust, v. 3 ½ rdl., ein færingsbåt med segl, v. 11 ort, derav 4 ort for seglet. Av fiskevegn er m. a. nemnt: torskegarn, sildegarn, ei gamal not ,v. 2 ort(!), eit fiskesnøre med stein, v. 1 rdl., bastetôg, eit ottringssegl av vadmål(!), v. 2 rdl., o. a.J a r n r e i d s k a p: Øksar, navrar, spadar, jarnstaur, vangsne (plogjarn), grytor, skjeringar, brØdjarn, bilor, ljå, hestesele o. m.K o p a r k j ø r e I d: 6 koparkjelar, v. 8-10 skill. pr. mark.T e n og m a s s i n g: 3 fat, kanne, tallerkar, smørfat, potte, 2 massingstakar, ein bordring; tenet v. 9 ½ skill. pr. mark.S e n g i a k I æ d e r: Ei ny blåranda sengjadyne, v. 2½ rdl., ei do. (brukt), v. 3 rdl., ei gamal do., v. 7 ort, 2 åklæder, á 1½ rdl., ei raudskinnbenkedyne og ei kvitskinnbenkedyne, v. ½ rdl. kvar. Mannen sine gangklæder får ein diverre ikkje greida på, då dei vart bytte millom borni utan verdsetjing. - Etter gamal sed fekk enkja ei full uppreidd seng av buet. I sengi var det lagt: ei ny småranda dyne, ein ny breidranda kodde, ein lang kodde av skinn, eit nytt åklæde, ei rye og ein ny kvitel, alt verd 7 rdl. - Heimanfylgjet til dengifte dotteri vart rekna scm skuld til buet, og ein får difor greida på, kva ho hadde fenge i heimanfylgje og brudlaupsgjerd. Det var: 4 kyr, 1 kvige, 1 kalv, 4 geiter, 1 hanekjed, 7 sauer, 1 kjel, 1 gryta, 1 seng med kodde, åklæde og 2 kvitlar, 6 rdl. til brudlaupskost og skålgåve, ei sylvskeid og eit tenfat. Ho hadde såleis kome velbudd til gards um det ikkje nett var mange pengar ho då fekk med seg. Av buskapen vart utteke enkja si utferdskyr og ei kyr til presten Cl. Frimann d. e. for likpreika han hadde halde over den avlidne.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk for fine innspill Tor. Jeg prøver å rydde opp i den eldste delen av slektstreet mitt. Der er det nok en del hull, samt dessverre også en del feil som jeg nå håper å kunne luke bort.Jeg har også et annet problem i området.Det gjelder Synnøve Jørgensdtr. som var gift med Martin(us) Eliassen Dumbstein. Jeg har henne notert som datter av Jørgen Valdemarsen Myklebust. Synneve skal være født rundt 1708.Bygdeboken for Bremanger bind IV, Davik og Ålfoten, nevner henne ikke der som datter av Jørgen. Vet du noe om hennes opphav?I samme boken under Dombestein står Synnøve Jørgensdtr. Myklebust oppført som gift i 1728 med nevnte Martin Eliassen.De fikk bl.a. sønner ved navn Jørgen og Valdemar. Mvh. Rune T.

[Gjest Tor Kvien]

Desverre har jeg ikke klart å si sikkert hvem som var far til Synneve. Med de data jeg har kan Jørgen Valdemarsen Myklebust muligens være for ung, men her er igjen usikkerhet mht. årstall o.a. Kanskje andre har sikrere data.Her er fra skiftet etter mannen:Martinus Eliassen Myklebust/Dommesten Davik 446b side 12 1753-1757. Skiftet er datert 11. okt. 1756 og nevner:enken Synneve Jørgensdatter og barnaJørgen 14 1/2,Abel, 11,Waldemar, 7 1/2,Anne, g.m. Noe Iversen Dommesten,Marthe, 23 år.Og etter Synneve:Synnøve Jørgensdtr Dommesten Davik 495b side 18b 1786-1790. Datert 1. mai 1789 og nevner barna:Jørghen Martinussen Dommesten,Abel M. Indre Davig,Anne M., enke,Waldemar M., i Bergen,Marthe M., g.m. Stephen St. Blaalid.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk igjen for flott tilbakemelding. Dersom Jørgen Valdemarsen var født ca 1685, så var han gammel nok til å få barn i 1708. Det må imidlertid bety at han trolig var gift 2 ganger. For han giftet seg i 1722 med Malene Sjursdtr..Forøvrig fikk Synneve og Martinus også en datter Malene, men hun døde liten. Hun kan jo da være kalt opp etter stemora.Valdemar var ikke my brukt i området på den tiden, så der er knapt med farskandidater til Synneve. Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Tor Kvien]

Det er vel svært sannsynlig at Jørgen Valdemarsen er faren. I skiftet etter faren, Waldemar Hansen den 14. mai 1705, ser jeg at Jørgen er gift. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24218/170

[Gjest Aase R Sæther]

Der har du ein detalj eg har oversett, Tor - klart her må vere ei fyrstekone innblanda.

[Gjest Tor Kvien]

Ja, men for å være sikker skulle jeg ønske det var et skifte etter henne eller han. Det var jo vanlig at det ble holdt skifte før nytt ekteskap ble inngått. Så langt har jeg ikke funnet noe slikt.

[Gjest Aase R Sæther]

Med eit nytt ekteskap i 1722 er vi vel inne i den manglande skifteprotokoll-perioden (1716-1726, er eg redd.

[Gjest Rune Thorstensen]

Takk for nye innspill. Da har vi i det minste fått bekreftet at Jørgen var gift i 1705. Sannsynligheten er stor for at det er han som er far til Synneve. Jeg mener også at Synneve hadde en søster Kristi. Jeg er imidlertid bortreist, og har ikke tilgang til slektsprogrammet mitt. Jeg er hjemme igjen om en drøy uke.Mvh. Rune T.