[#79971] Slektsforhold på Kråkvik i Ringsaker

[Gjest Thor Bøhmer]

Et styremedlem i slektshistorielaget har gjort meg oppmerksom på at Spangen har skrevet to artikler i Hedmark Slektstidene om Oluf Tommesen og Marte Hågensdatter. Der oppgis det at paret hadde ni barn. Ikke alle er navngitt, deriblant tre sønner er navngitt. Da blir det fortsatt god plass til Mikkel Olsen.Det blir da viktig å finne ut hva som står i de artiklene og det blir interesant å finne ut hva som kan være kildene til at det var ni barn.Så er det ikke blitt mindre interessant å nevne det godset paret hadde og hvor det vart ta godset.Så her kan det være behov for stor innsats og hjelp til å lese primærkilder.

[Gjest Thor Bøhmer]

Da kan vi regne med at Mikkel arvet Kråkvik og Vold-ødegården! Eller??????

[Gjest Thor Bøhmer]

Hvordan kan Mikkel eie fire huder uten å være nevnt i odelsskatten?

[Gjest Thor Bøhmer]

Hvorfor skulle en familie som hadde ni unger og minst tre sønner gi fra seg styringa av en gard som Kråkvik? Det mest nærliggende er at Mikkel Olsen tok over den som sønn. Var han ikke sønn, så var han i det minste svigersønn? Men inntil det motsatte er bevist, så ligger det snublende nære å si at han er sønn!

[Gjest Thor Bøhmer]

Men svigersønn, det har vi vel ingen dekning for. Han er jo allerede listet med to ekteskap og da står han igjen bare med en mulighet: Sønn??

[Gjest Thor Bøhmer]

Er det noen som har tilgang til disse artiklene hos Hedmark slektshistorielag og som kunne legge ut de navn som Spangen opererer med?

[Gjest Thor Bøhmer]

Her finner du minnetavlen etter Oluf Tommesen. Det henger i Ringsaker krk.Lenke

[Gjest Thor Bøhmer]

Med store anstrengelser kan jeg telle ca 9 personer, men er ikke helt sikker. Det er muligens noen som ser bedre enn meg eller har muligheter til å gå i kirken og telle??

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

I Nesbøkene under Sterud hvor Oluf Thommesen var født nevnes det at Oluf og Marthe etterlot seg 3 gutter og 6 jenter : Haagen,Jens,Ingvald,Anne,Siri,Lisabet,Karen,Kristine og Margrete. Ingen Mikkel her altså.

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Denne opplysningen regner jeg med at forfatteren har fra skiftebrevet etter Oluf i 1635.

[Gjest Thor Bøhmer]

Da er jo det et svar nærmere enn vi noen gang har vært på Mikkel Olsen. Altså neppe arveberettiget til Kråkvik, men har kjøpt det han eier! Men det pussige er jo at det synes ikke som han skatter. Vi har vært inne over flere år, men odelsskatt betaler han ikke. Jordegodset i Kråkvik hørte i perioder til Skappal.Så synes det som om alle tre sønnene på lille Bolstad fikk seg utdanning og bosatte seg andre steder.Det er sikkert mulig å følge hvor godset til Marte og Oluf ble av. Men det gjør ihvert fall ikke jeg nå!Da er det fortsatt to vitale ubesvarte spørsmål om Kråkvik. Hvor var Mikkel Olsen fra (Nes bb er en sekundærkilde) og så var det ei Kari Mikkelsdtr Kråkvik død 1726 g.m. Gudbrand Evensen Mæhlum. Er det noen kilde som sier at hun var fra Kråkvik?

[Gjest Thor Bøhmer]

Kråkvik var Skappel eller Skaktavl gods. Mikkel eide fire huder, men i hva? Dette er det viktig å finne ut av. Kanskje vil hans gods avsløre hvor han var fra?

[Gjest Thor Bøhmer]

Da har Ole Kristian Sveen og jeg diskutert. Vi tror det er all grunn til å sjekke om Marte Hågensdatter på Bolstad og Marte Kråkvik var to forskjellige personer. Mye kan tyde på det når de er ført opp like ved hverandre i enkelte skattelister. Så selv om godset tilsynelatende er likt, så KAN det være forskjellige personer. Dette er det viktig å få klarhet i!

[Gjest Thor Bøhmer]

Så kan en diskutere dersom Marte Kråkvik og Marte Bolstad er samme person, hvorfor avhendet hun eventuelt eierskapet i Kråkvik? For det synes klart at når Mikkel Olsen har tatt over Kråkvik først på 1650-tallet, da er Marte ute av Kråkvik-såga!Det sies at hennes tre sønner alle studerte (til prester?). For en enke ville det være et stort løft. Et løft som ville kunne være mulig dersom noe av jordegodset ble konvertert til studiekapital??Det betyr at den som overtok Kråkvik måtte legge rede penger på bordet. Da måtte Mikkel Olsen være av en familie som hadde midler til det eller eiendommer å stille som garanti for lån. Hvor stor del av en slik garanti som kunne ligge i gården Kråkvik, har jeg ingen oppfatning av.Muligens virker dette spørsmålet dumt, Men klarer ikke å slippe tanken på at erverdige Per Braastad bare gjettet på at Mikkel Olsen var fra Mustad. Men uten kilde er det ikke mulig å si at han var det! Hadde Per B tilgang på noe som andre ikke har funnet?Uten kilde er det heller ikke mulig å gjette på noe annet. Nes bb under Sterud nevner ingen Mikkel Olsen i sammenheng med Oluf Tommesen.Jeg føler at diskusjonsgruppa for lengst er tom for ideer og mener at de spørsmål som vi ikke har svar på får ligge til vi kan kildebelegge ytterligere informasjon!

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Men har man finlest skiftet etter Olle Michelsen Mustad datert 11/3 1668 ? Michel er jo nevnt der, rart om han ikke nevnes med bosted ? Det står iallefall at broren Jacob innløste søsknenes odelspart for over 20 år siden.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

I følge Spangens Hedmarksregister ble det når det gjelder gården Sterud i 1665 utferdiget et skiftebrev. Part 1 var O. Thommesen, og part 2 var Marthe Haagensdatter og barna. Kanskje det kan finnes her? http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25181/3

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Jeg legger også ut lenke til skiftet etter Ole Mikkelsen Mustad, sliter litt med skriften der, selv om jeg syntes å lese at Mikkel kaller seg bare Mustad http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25264/330

[Gjest Geir Thorud]

Det står Mikkel Olsen Mustad og Mikkel Mustad og det stemmer med skiftekort og to andre avskrifter.Det er nok lite sannsynlig at Per Braastad har hatt andre kilder som sier Kraakvik, da hadde han protestert på det som sto i artikkelen i Vestoppland SHLT, se (65) over. Det som står i boka hans har han nok hentet fra bygdeboka. Pers førsteutgave ble laget like før artikkelen ble publisert. Desverre fanget vi ikke opp denne feilen i 2008-utgaven, men det kommer en retting. Skal man ha et håp om å finne ut noe om bygdebokas grunnlag må man lete i arkivet etter bygdebokarbeidet - på Gjøvik eller Lillehammer, men det spørs om man finner noe ...

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg hadde liggende Bygd og Bonde fra 1923 her hjemme, og der har Leif Midthaug skrevet om blant annet Krogvik i en artikkelen: 'Litt slektshistorie fra Ringsaker. Kjos, Gjølstad, Koss og Kråkvik http://www.wangensteen.net/Bibliotek/krogvik.pdf