Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Nils Axel Braathen

[#80648] Torkild B. Sunde, Nes, Vest-Agder, død omkring 1600

Recommended Posts

Gjest Nils Axel Braathen

Hei igjen!I Kaare S. Bergs bygdebok om Nes, Vest-Agder står det bl.a. i bind 2, 1. halvbind, fra 1988, angående en tvist om gården Glendrange:'Under garden Loga er det fortalt om en grensetvist, som pågikk mellom gardene Sunde og Loga i årene 1590-91. Saken kom opp igjen til ny behandling i 1601. Da kom det frem at to av lagrettemennene fra første rettsak egentlig skulle ha vært inhabile. For den enes vedkommende var det familieskap med den ene parten i saken. Den andre lagrettemannen, Gunnar Sigbjørnson Stordrange, lå på samme tid i eiendomstvist med motparten, Torkild Sunde, om garden Glendrange. Vi kjenner ikke til hvilke begrunnelse disse to hadde for sine eierpåstander. For Gunnar Sigbjørnsons vedkommende kan vi finne en forklaring. Han var av den ætten, som notorisk eide gods i Sandsmark-gardene i Bakke og Drangegardene i Nes. Glendrange tilhørte sistnevnte godskompleks. Men når det gjelder Torkild Sundes krav, er vi helt uten holdepunkter. Han var på den tiden en forholdsvis ny mann på Sundegarden, og var sterkt opptatt med å bringe klarhet i sitt gods og sine rettigheter der. Men Glendrange faller helt utenfor dette. Torkild Sunde hadde i sitt segl han brukte under fullmakten til kongehyllingen i 1591 bokstavene T: B. Farens navn begynner altså med B. Mere vet vi hverken om Torkild eller faren når det gjelder deres slektsforhold bakover i tiden. Imidlertid hentet Torkilds eneste kjente barn, sønnen Nils, sin første hustru i det gamle Å sokn, det nåværende Lyngdal, hvor han også hadde eiendommer. Det bringer tanken hen på om Torkild selv kunne ha noen forbindelse eller tilknytning der. På garden Kvavik finner vi en Bjørn Gunnbjørnson, nevnt fra 1526-1530. Kronologisk og etter sin posisjon kunne han passe utmerket som far av Torkild, og som da ev. ville vært en Bjørnson. Ikke nok med dette, men Bjørn Gunnbjørnsons farfar med samme navn på Bø i Sokndal 1486, er etter all sansynlighet bror av Oluf Gunnbjørnson Tengs, hvis etterkommere foretok makeskifte av jordgods med Gunnar Sigbjørnson Stordranges forfedre (se under Stordrange). Dette slektskapet kan da muligens ha gitt Torkild påskudd til å hevde eiendomsrett til Glendrange. Det kan tilføyes at Bjørn Gunnbjørnsons (1526--30) søster Ingeborg Gunnbjørnsdtr. er mor av Kongens bygselmann på Lilledrange, Torulf Toreson, som selv var en godsrik mann (se under Lilledrange). Utfallet av eiendomstvisten kjenner vi ikke direkte, men eieren etter 1594, Eivind Glendrange, var selveier, og hørte til Sandsmark-ætten. ...'Er det noen som har funnet ut noe mer om Torkilds forfedre? Stemmer teorien om at Bjørn Gunnbjørnson var faren hans?Med vennlig hilsenNils Axel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arvid Andersen

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med forfedrene til Torkild, men ditt innlegg inneholder saker som jeg gjerne vill få vite mer om. Du nevner at Gunnar Stordrange hadde patronymet Sigbjørnsen, vet du mer om hans forfedre? Anledningen til spørsmålet er at jeg lenge har letet etterkommere til Sigbjørn Hensesøn som var lagrettemann omkring 1550 (DN 21.989). Du skriver også at Effuind Glendrange som er nevnt i 1594 og i 1617 var av Sandsmark-ætt. Var han slekt med Olaff og Jon Sandsmark som var på Store Drange i 1617, og hvordan var deres forbindelse til Gunnar Sigbjørnsen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Axel Braathen

Hei Arvid!Jeg må skynde meg med å understreke at jeg ikke har noe 'primærkunnskap' om det du spør om. Teksten jeg refererte ovenfor var et sitat fra Kaare S. Bergs bygdebok om Nes. Mitt inntrykk er at den er gjennomgående pålitelig -- men dette er bare et inntrykk.For å vende tilbake til dine spørsmål, så står det bl.a. på side 267 ff. i samme bind som jeg siterte fra ovenfor, under omtalen av Stordrange:'Eierforhold: I 1618 var Stordrange bondegods. Det samme var Glendrange, mens Lilledrange var krongods. Fra midten av 1400-tallet og utover har vi en del transaksjoner vedr. jord i Drangegardene, men ved disse anledninger er kun fellesbetegnelsen Drange benyttet. Vi vet derfor ikke hvilke av de tre Drangegardene jordtransaksjonene gjelder. Da det imidlertid dreier seg om bonde- eller selveiergods, kan vi slutte oss til at det må være jord i Stordrange, ev. også Glendrange.Ved disse transaksjonene får vi også rede på navnene til eierne av bondegodset, og det er muligens ættesamband mellom dem. Ætten har vi kalt Drangeætten fordi dens medlemmer hadde Drange som hovedgard.Hva de gamle dokumenter forteller: 1. (D.N. IV nr. 948) Drange 10/8-1460: To lagrettemenn, Ulf Torgeirson og Tormod Niculasson, kunngjør at Tore Asbjørnson solgte til Asbjørn Leifson 12 mmt. leie i Drange i Nes sokn, Feda tinglag.2. (D.N. IV nr. 958) Drange 13/8-1465: Torolv Reidarson, prest på Lund, og Tormod Niculasson, lagrettemann, kunngjør at Olav Arneson frelste (hjemlet) Tore Asbjørnson 8 mmt. leie i Drange i Nes sokn, Feda tinglag, som Olavs far hadde eid. Samtidig bevitnes at Tore Asbjørnsons hus var brent, og at han ved brannen hadde mistet alt han eide, deriblant sine adkomstpapirer.3. (D.N. IV nr. 1007) Lund 3/5-1490: Jon Asgeirson, prest på Lund, Olav Tordson og Besse Tormodson, lagrettemenn, kunngjør at Arnfinn Styrkarson solgte til Tjodolv Olavson 6 mmt. leie i Drange i Nes sokn.4. (D.N. VII nr. 770) Eikeland (Kvinesdal) 25/7-1547: Torgius Olufson, Asmund Bodvarson, Anund Sigvartson og Sivert Amundson, lagrettemenn i Lister len, kunngjør at Leif Gunnarson, Jorunn Bergsdtr. samt Åsa og Ingeborg Gunnarsdøtre solgte til Torlak Gunnarson alt de eide i Drange i Nes sokn, Feda tinglag, for 5 mark i gull.5. (Dipl. i NHKI) 6/6-1595: Vi efterskrevne Ingebrigt Mjåsund, Torgius Eriksdal, Lauritz Sira, svorne lagrettemenn, gjør hermed vitterlig ved dette vårt åpne brev, at vi var på Bakke i Sirebygd fredag før pinse-søndag (1595), som var det annet målstevne på Bakke, som Gunnar Drange og hans brødre holdt med Olav Tengs. Vi hørte da at Gunnar og hans brødre tilbød Olav Tengs begge Sandsmarkgardene igjen med 20 daler i tillegg, hvis han med sin gode vilje vilde oppgi Bakke uten videre umake og omkostning. Som motbud tilbød Olav Tengs 10 daler, hvis byttet kunne stå ved makt, som deres foreldre (d.v.s. forfedre) hadde foretatt.Her skal opplyses at godset i Sandsmark opprindelig omfattet begge gardene, indre og ytre, samt den mellemliggende ødegard Konstali. Godset tilhørte en ætt på Tengs i Eikersund, som vr har kalt Tengs-ætten. Bakkegodset omfattet, foruten garden Bakke, også ødegardene Omdal og Skjeggestad, og det tilhørte Drangeætten. Makeskifter foregår gjerne mellem beslektede, og for å finne ut om det kan være slektskap mellem de to ættene, må vi søke hjelp i noen eldre dokumenter vi kjenner fra garden Sandsmark:6. (D.N. VII nr. 339) Øksendal 23/5-1404: Styrmer Bårdson, prest i Sokndal, Vermund Einarson og Holmer 'lJodolvson kunngjør at de overhørte en overenskomst mellem Tarald Utyrmson og hans hustru Signy Styrmesdtr., iflg. hvilken han skulle gi henne 8 mark gull i tilgift. For denne sum pantsatte han til henne 24 mmt. leie i ytre Sandsmark i Sira sokn (Bakke).Brevet er skrevet på Øksendal i Bakke, men avtalen det gjelder ble gjort i stuen på garden Drange i Briseid sokn, nå Herad. Godsets størrelse, 24 mmt. leie, tyder på at pantsettelsen gjelder begge Sandsmark-gardene, men at ytre Sandsmark har vært hovedgarden.7. (D.N. IV nr. 740) Lund 24/5-1404: Torgild Andresson, prest i Stavanger, og Ingvar Ogmundson kunngjør at Tarald Utyrmson gav sin hustru Signy Styrmesdtr. garden Tonstad i stedenfor ytre Sandsmark, som han hadde solgt med hennes samtykke.8. (D.N. IV nr. 777) Øksendal 31/10-1409: Svein Tollefson, prest på Lund, og Tarald Utyrmson kunngjør at sistnevnte solgte til Bjørn Thordson 24 mmt. leie i garden Sandsmark i Sira sokn for 5 mark-gull. Salget foregikk i stuen på Bakke gard.9: «Grannen» nr. 2, 2/7-1939 gjengir: Kjøpebrev vedr. øvre (indre) Sandsmark i Bakke, datert hellig Legemsdag (2. torsdag efter pinse) 1505, tl. på høsttinget på Skår, Lund, 18/11-1712: Haldor Gunnarson, Omund Kolbeinson, Torkild Torleifson og Torstein Nilsson, lagrettemenn i Ryfylke, kunngjør at de på Sokndal i Dalane hørte at Arnfinn Sterkolson (Styrkarson) og hans hustru Ase Asbjørnsdtr. solgte 12 mmt. leie i øvre Sandsmark i Sira kirkesokn til Kolbein Olavson.Vi skal nå se hva vi gjennom disse brevene kan slutte oss til om eierne av Drange og deres ev. innbyrdes slektskap, og tar vårt utgangspunkt i brevet av 1460. Da solgte Tore Asbjørnson og hans hustru Gyrid 12 mmt. leie i Drange til Asbjørn Leifson. Brevet forteller videre at først var godset tilbudt Tore Asbjørnsons måg, dvs. svoger, Salve, men denne avslog. Så fikk Asbjørn Leifson kjøpe godset. Han var dessuten arving' til Tore Asbjørnson, og skulle bl.a. få en sølvbeslått kniv, som de øvrige arvingene skulle få tilsvarende for i andre verdier. Betingelsene ved overdragelsen var, at i tilfelle godset kom på salg, skulle nærskylte slektninger ha forkjøpsrett. Salget i 1460 viser at Tore og Gyrid ikke har hatt direkte livsarvinger, for da hadde de vært selvskrevne til godset, arveklasse I i Magnus Lagabøters Landslov. De neste i arverekken var Tore Asbjørnsons søsken, menn foran kvinner, arveklasse III. Siden svogeren Salve N.N.-son ble tilbudt godset først, viser dette at Tore ikke har hatt noen bror i live på det tidspunkt, men en søster gift med Salve. Hun ville da være neste til arv, arveklasse III 2. Nu avslog disse tilbudet om godset, hvorpå det ble solgt til nærmeste slektning i arvefølgen. Dette er brorsønn, arveklasse IV 1. Asbjørn må da ha vært sønn av en avdød bror: Leif Asbjørnson.Vi skal se på størrelsen på jordgodset, dvs. 12 mmt. leie i forhold til hudverdien. Mmt. leien på Agder var iflg. Peder Clausen Friis i 1590, l hud =5mmt. Denne skyldverdien kunne være noe høyere eller lavere alt etter jordens beskaffenhet. Nå foregikk salget 130 år tidligere, og mmt. leien var dengang trolig 1 hud =4 mmt. Med andre ord har det ved salget vært omsatt 3 huder seiveiergods. I størrelsesorden svarer det til hele Stordrange. Tore Asbjørnson ser imidlertid ut til å ha eid mer i Drange. 5 år senere, i 1465, hjemlet nemlig en Olav Arneson 8 mmt. leie i Drange til Tore Asbjørnson. Det var jord, som Olavs far, Arne N.N.son, i sin tid hadde solgt. Arsaken til hjemlingen var at Tore Asbjørnson hadde mistet alt han eide ved en ildebrann, deriblant også sine adkomstpapirer. Nå hadde jo Tore solgt sin slektning Asbjørn Leifson 12 mmt. leie i Drange 5 år tidligere, men vi hører intet om at denne har mistet sine papirer. De 8 mmt. leie må da være det resterende av selveiergodset i Drange, og det kan ikke være annet enn Glendrange. Denne garden var i 1618 på 1 hud 14 eng., dvs. ca. 1.2/3 hud, som kan passe til skyldverdien på 8 mmt. leie. Tore Asbjørnson har med andre ord eid alt bondegodset i Drange-gardene.Neste gang gods i Drange omsettes er i 1490. Da solgte Arnfinn Styrkarson 6 mmt. leie til en Tjøstulf Olavson. Det kan være halvparten av Stordrange. Styrkar-nav(n)et er et forholdsvis sjeldent navn, så Arnfinn Styrkarson må være identisk med den Arnfinn Sterkolson (Sterkol er en variant av Styrkar), som med sin hustru Åsa Asbjørnsdtr. i 1505 solgte 12 mmt. leie i øvre (indre) Sandsmark i Bakke til Kolbein Olavson, se kjøpebrev under nr. 9 foran. Arnfinn Styrkarson eide altså jord både i Sandsmark og Drange. Hans hustru passer kronologisk til å være en datter at Asbjørn Leifson, og allerede her finner vi et jordfellesskap med Tengsætten i Eigersund, som senere førte til makeskiftet på slutten av 1500-tallet. Det resterende av Stordrange og Glendrange, som tilsammen utgjorde tilnærmet en brorpart, hvor ble så det av? Svaret finner vi i det salget av jord i Drange, som fant sted i 1547. Salget er sansyligvis et ledd i et arveskifte. Da solgte nemlig Leif Gunnarson, Jorunn Bergsdtr., samt Åsa og Ingeborg Gunnarsdøtre det de eide i Drange til Torlak (=Tollak) Gunnarson for 5 mark i gull. Vi skal merke oss at salgsbrevet er utstedt på Eikeland i Kvinesdal. Lagrettemennene er fra Lister Len, og vi vet at det har vært avholdt lagting der på denne tiden. Det er en søskengruppe som selger til en bror, så hans andel i garden kommer ikke i betraktning. Etter salgsummens størrelse, 5 mark i gull, antar jeg at Jorunn Bergsdtr. må være en datter av en avdød søster. Da vil salgssummen få en grei og enkel fordeling mellom selgerne, nemlig 2 mark til broren Leif og 1 mark til hver av søstrene = 5 mark. Jorunn Bergsdtr. fikk altså sin mors andel. At hennes far het Berg, og at forretningen var henlagt til Eikeland i Kvinesdal, får meg til å anta at hun kan være en datter av Berg Torgeirson på ytre Eikeland, se KV. B. II s. 15. Da vil hun tillike være en søster av Karen Bergsdtr., som med sin mann Olav Halvdanson Reppen kort før 1540 makeskiftet til seg garden Reppen med ødegardene Helland, Løyning, Røydland og Seland mot 1/6 part i ytre Eikeland med Stig Bagge. Jorunn har trolig eid den andre 1/6 parten, og hennes farbrødre Halvard og Vrål Torgeirsønner 1/3 part hver. Mer om dette under Reppen, g.m. 89. Søskengruppens far, Gunnar, må være bror av Asa Asbjørnsdtr., og sønnen Torlak Gunnarson overtar Drange. 50 år senere er makeskiftet, som var foretatt med Tengsætten, fremme på to målstevner i Bakke, senest i 1595, se foran under nr. 5. Da het mannen på Drange, Gunnar, og ved kongeyllingen i 1591 ser vi han heter Gunnar Sigbjørnson. Mellom Torlak i 1547 og Gunnar i 1591 har der altså vært en Sigbjørn. Denne Sigbjørn må være identisk med den Sigbjørn Torlakson som var lagrettemann dengang Brynjulf Oddson Loga opptok tingsvitner vedr. Loga på Nes kirkegård i 1561 og 1562.Sigbjørn Torlakson er ikke nevnt med gardsnavn, men det nære naboskap mellom gardene Loga og Drange sannsyliggjør at han er fra Stordrange, og sønn av Torlak Gunnarson. Med sitt nære kjennskap til lokalmiljøet er han blitt utpekt til lagrettemann i saken. Torlak Gunnarson har sikkert hatt flere barn, men vi kjenner ikke navnene på dem. Han må dog også ha hatt en datter, som var gift med Paul Førland fra Heskestad, hvis etterkommere var tilstede på slektsstevnet på Glendrange i 1647, se under Glendrange, tavle 3.Resultatet av målstevnet i 1595 ble at makeskiftet ble stående med makt. Drangefolkene beholdt Sandsmarkgodset, og Tengsfolkene Bakkegodset. Sigbjørn Torlakson hadde foruten sønnen Gunnar, ihvertfall to sønner til ved navn Tollak og Ole som havnet på Sandsmark, samt en datter Guri, som var gift med Anders. Sønnene av Ole Sigbjørnson: Torstein Olson Stordrange og Sigbjørn Olson Skjeggestad, var også tilstede på Glendrange i 1647 hvor sistnevnte ble stukket ned og døde. Torstein Olson overtok 1'/2 h i Stordrange etter sin farbror Gunnar Sigbjørnson.Av det foregående ser vi at det har vært et jordfellesskap i Sandsmark mellom Tengsætten og Drangeætten allerede så tidlig som i Asbjørn Leifsons tid, idet hans datter og svigersønn selger jord i både Sandsmark og Drange. Spørsmålet er da om ikke Asbjørn Leifson har kommet i besiddeise av gods i Sandsmark ved å gifte seg inn i Tengsætten.Om Tengsættens adkomst til Sandsmarkgodset vet vi følgende:Omkring 1400 eide Tarald Utyrmson hele godset, som var på 24 mmt. leie eller 6 huder. Dette pantsetter han i 1404 til sin hustru Signy Styrmesdtr. som pant for en tilgift på 8 mark gull han skulle gi henne. Det er sannsynligvis brudegave. Men et par dager senere gav han henne garden Tonstad i Sirdal istedenfor Sandsmark, som han i mellomtiden hadde solgt med hennes samtykke. I 1409 kunngjorde Tarald Utyrmson til hvem han hadde solgt Sandsmark, nemlig en Bjørn Tordson. Salgssummen var 5 mark i gull. Det er fra ham Tengsætten har fått godset. Denne ætten og slektskretsen omkring den er inngående behandlet i en rekke avhandlinger i Agder Historielags tidsskrift og Ætt og Heim, Rogaland. For den som vil sette seg nærmere inn i dette stoffet henvises til disse avhandlinger: E. Dahl: Æ & H 1953 s. 95 ff., 1955 s. 81 ff., 1957 s. 112 ff. og 1958 s. 107 ff. P. Seland: ART. 1962/63 s. 17 ff., 1964 s. 33 ff., 1968 s. 73 ff., 1973 s. 39 ff. og Æ & H 1960 s. 140 ff. H. Slettebø: Æ & H 1963 s. 113 ff. A. Steinnes: Æ & H 1965 s. 5 ff. A. Stuestøi: ART1968 s. 101 ff. og 1969s. 76 ff. P. Valand: Æ & H 1960 s. 61 ff., 1962 s. 140 ff., 1963 s. 13 ff., 1966 s. 74 ff., 1969 s. 111 ff., 1970 s. 80 ff., og 1977 s. 102 ff. samt ARTs. 1965 s. 64 ff. og 1966 s. 46 ff.Tarald Utyrmson og hustru Signy Styrmesdtr. hørte hjemme i Lyngdalstraktene.Her havnet også senere en gren av Tensætten.Med de reservasjoner som er gitt i overnevnte avhandlinger, kan vi for de eldste ledd av Tengsætten sette opp følgende (hypotetiske) forbindelser mellom den og Bjørn Tordson, som kjøpte Sandsmark. Vi kjenner ikke noe nærmere til ham, men antakelig er han identisk med kanniken Bjørn Tordson i Stavanger. Han er nevnt bl.a. i 1424 og 1430, og er trolig en bror av Gard Tordson til Talgje, n. 1409; som var gift med Ramborg Knutsdtr. av adelsætten Lejon i Sverige. Hun var halvsøster og arving av Katharina Knutsdtr. g.m. ridder og drottsete Osmund Finnson på Hestbø, Finnøy i Ryfylke, ca. 1306--1388. P. Valand mener Gard Tordson kan være bror av Jon Tordson g.m. Ragnhild Ogmunsdtr. nevnt på Mjølhus (Benkestok-gods) i Eigersund 1429, med jordgods i gardene Gjeitrem og Brådli i Bjerkreim. Videre at Jon Tordson kan være identisk med Jon Tordson av adelsætten Benkestok, nevnt i Bergen 1435 og 1444. Hvis så er tilfelle, er Gard Tordson også av Benkestokætt, og jevnbyrdig med sin hustru Ragnhild Ogmunsdtr. Lejon. Valand mener også at Ragnhild Ogmundtr. kan være datter av Ogmund Arnbjørnson Byre, n. 1346--1366--1385/86. Han var sønnesønn av ridder Ogmund Peterson i Byre, Hardanger, n. 1318--1333.Kanniken Bjørn Tordson kunne ikke som katolsk prest være gift, og har trolig blitt arvet av broren Gard Tordson. Dennes sønn Tord Gardson Talgje, n. 1451, (med halv lilje i våpnet som Benkestokætten) var g.m. Ragnhild Eivindsdtr. Deres sønn igjen antaes å være Gunnbjørn Tordson, f. ca. 1420, lagmann i Ryfylke 1469: Hans bopel har trolig vært på Tengs i Eigersund. Tengsætten hadde sterke godsinteresser i garder i Tengsdalen.'Jeg understreker igjen at alt det ovenstående er sitat fra Nes bygdebok -- men håper at det like fullt kan ha en interesse.Vennlig hilsenNils Axel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.