Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Holte Rosenkilde

[#80792] Nystøl, Mykland, Aust-Agder tidlig 1700-tall

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

Da Grimstad fikk kjøpstadsrettigheter i 1816, var det bare tre av mine aner som boddei byen. Den ene var en tjenestejente som hadde kommet fra Eydehavnstrakten (Mørrefjær), de to andre var ekteparet Jørgen Olsen og Guri Olsdatter. Disse to representerer også det klart omfangsrikeste tilsiget av aner fra de indre Aust-Agder-bygder jeg har. Guri er tidligere diskutert på dette forumet i debatt 11153 Ole Larsen fra Herefoss.Jørgen Olsen er mye enklere. Ved vielsen er han eksplisitt oppgitt som Jørgen Olsen Tved af Møchland Sogn. Han er derfor født 1736 og sønn av Ole Ommundsen Nystøl og Kjersti Ommundsdatter Lauvrak. Igjen er ett av foreldreparene ganske kurant: Kjerstis far Ommund Toresen kom fra Rosef og er godt beskrevet i litteraturen. Ved hennes mor Ingeborg Olsdatter hefter det et ’mindre mysterium’. Både Ingeborg og faren Ole Kristensen kalles gjerne ’Skiftenes’, selv om Ole var fra Ytre Lauvrak. Jeg har aldri hørt noen forklaring på hvorfor. Ole må ha bodd en tid på Skiftenes. Kan Ole ha vært gift der, og i så fall med hvem?Men det er Ole Ommundsens bakgrunn jeg er mest usikker på. Han kalle Ole Ommundsen Nystøl ved vielsen. Mykland-boka har hatt problemer med å henge med på Nystøl på grunn av hyppige eierskifter, men vi kan i alle fall lese at da Aslak Tallaksen Børtinghus fra Åmli kjøpte gården i 1719, fikk brukeren Jørgen Fingårdsen livstidsbygsel å gården. Her dukker det opp et patronym jeg ikke kan huske å ha møtt andre steder i Aust-Agder. Alt i 1720 overtok Ommund Nystøl (med kone Gjertrud) bygselen. Dersom Jørgen døde i 1719 eller 1720, har den innførselen blitt veldig godt gjemt i kirkeboka.Av kirkebøkene ser vi også at Aslak Tallaksen Børtinghus gifter seg med en Birgitte Jørgensdatter 7.juli 1719. Jeg vet ikke hvem denne Birgitte var, men var hun datter av Jørgen Fingårdsen, gir det en god forklaring på livstidsbygselen.Ole Ommundsen ble født i 1716. Kirkebøkene for Åmli med Mykland begynner i 1711, Ommund og Gjertrud må være gift før det, for 2. juli 1711 døpes Ommund Nystøls sønn Willum. Ommund må ha vært enten tjener eller Jørgens medbruker alt på det tidspunktet. Alle disse observasjonene leder meg til å mistenke at enten Jørgen eller Gjertrud må være nær beslektet med Jørgen Fingårdsen, helst et barn.Vegusdalsboka mener å ha identifisert Ommund Nystøl som sønn til Sivert/Sjur Tallaksen Vågsdalen og Anne Olsdatter Furholt. Annes far var Ole Willumsen Furholt. Willum er også et uvanlig navn i Aust-Agder, men opptrer jevnlig blant Ommund Nystøls etterkommere. Spørsmålet er om Paul Setane har hatt noe mer håndfast grunnlag for denne identifikasjonen enn bruken av navnet Willum, for eksempel et skifte?I motsatt fall er det grunn til å gjenåpne spørsmålet om Ommunds foreldre. 2. april 1711 begraves nemlig Willum Jørgensen Nystøl, 18 år og 12 uker gammel. Jeg regner det som overveldende sannsynlig at denne Willum var en sønn av Jørgen Fingårdsen, og det må bety at Willum-navnet også er brukt i Jørgens (eller hans kones) familie.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Bare en kort kommentar til patronymet 'Fingårdsen': Det er nok en ortografisk forvanskning bygget på mannsnavnet Finger/Fingal. Jeg har vært borti en Finger Uberg på Vegårshei, men har ham dessverre ikke 'for hånden'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Du har sikkert rett i det. Jeg valgte å bruke den formen som er brukt i Mykland-boka for å skape gjenkjennbarhet.Jeg er selvfølgelig interessert i alle tilfeller av Willum og Fingård (med eller uten avvikende ortografi) i Aust-Agder (og grensebygdene i Vest-Agder og Telemark) på 1600- og begynnelsen av 1700-tallet. Det siste navnet har jeg ikke sett i aust-Agder før du nevnte Finger Uberg. Og alle Willum-er jeg har kjent så langt, har kunnet føres tilbake til enten Willum von Munster i Øyestad eller til Ole Willumsen Furholt i Vegusdal. Og nå kommer denne Willum Jørgensen på Nystøl og 'ødelegger bildet'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

I 1715 ble en Willum Toffuissen Krogen født i Holt. Her er både fornavn og patronym sjeldne. Faren (Toffuis/Tøveds/Tevis m.fl. Jansen) var masovnsarbeider ved Baaselands (Nes) jernverk - og kom opprinnelig fra Skien. Stor etterslekt i Holt. Navnet Toffuis (Tøveds, Tevis m.fl.) er en arv etter en tyskfødt hammermester ved Fossum verk - Tevis (Teuss) Busch.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg har tenkt på gruve- og eller verksvirksomhet. Men så vidt jeg vet, var gruvevirksomheten på Evje av nyere dato enn dette, og jeg kjenner heller ikke til annen slik virksomhet i det aktuelle omådet.Jeg skulle gjerne blitt supplert på dette området.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo gruvevirksomheten ved Evje er av atskillig nyere dato - og Frolands verk ble ikke etablert før i 1760-årene. Nes (Baaseland) verk hadde gruver i Lyngrot-området i Froland, men det er likevel et stykke vei derfra og til Nystøl i Mykland. Nå kan jeg ikke i farten si hvor langt den såkalte circumferensen rundt jernverket på Nes strakte seg, men det ble jo drevet skoghogst og kullbrenning relativt langt unna selve verket.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Såvidt jeg har forstått circumferensen, gjaldt den leveringsplikt for bøndene av tømmer, trekull etc. Innsiget av folk utenfra i disse bygdene burde vel da være begrenset til betjenter som overvåket at plikten ble oppfylt. Selvfølgelig er det mulig at noen av disse selv satte seg ned som brukere, men er det særlig sannsynlig? På den annen side, det er at faktum at de sjeldne navnene dukket opp der.De lokale bygdebøkene spekulerer i om både Ole Willumsen og Jørgens Fingårdsen kan ha røtter fra Evje, jeg skjønner ikke på hva de belegger det med i noen av tilfellene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jo, du har selvsagt rett i det du skriver om bøndenes rolle. Det jeg tenkte på, var at det kanskje også kunne finnes 'profesjonelle' milebrennere i utkanten av cirkumferensen - men det er nok lite sannsynlig.Den hypotetiske koblingen til Evje virker litt søkt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Benn Limann

Siden Willum er et så lite brukt navn i Åmli, tar jeg med enda en fødsel fra begynnelsen av 1700-tallet. Det er Willlum Gundersen, f. 19.mars 1712. Far : Gunder Røyseland. Røyseland ligger nord i Froland. Om det er noen slektsforbindelse mellom Nystøl og Røyseland, vet jeg ikke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Nå begynner det å bli noen Willum-er. Willum Gundersen og Willum Jørgensen var omtrent jevngamle.Ole Willumsen Furholt levde 'etter boka' fra 1611 til 1673. Han skal ha kommet til Furholt i 1640. Fødselsåret er vet tatt etter 166X-tellingene, og må regnes som veiledende. Men om den stemmer så noenlunde, bør faren hans være født en gang rundt 1580. Hvorvidt det er noen linje fra Ole Willumsen Furholt (med eller uten omveien om Nystøl) til Gunder Røyseland eller kona hans, vet jeg heller ikke.Jeg har veldig liten tro på noen direkte forbindelse mellom Furholt-grenen og Willum von Munster. Kronologien gjør det vanskelig, og de første generasjonene etter sistnevnte er godt kjent. Jeg er ikke like kategorisk når det gjelder Willlum Gundersen, her kan en undersøkelse være på sin plass.Willum Jørgensen på Nystøl ser ut til å være den vanskeligste nøtten. Navnet kan stamme fra samme ur-Willum som hos slekten på Furholt. Men dersom det er faren til Ole Willumsen, og forbindelsen som er oppgitt i Vegusdalsboka er riktig, bør Ommund og Gjertrud Nystøl være 'beslektede i fjerde ledd', eller på moderne norsk firmenninger. Da ville de trengt kongebrev for å gifte seg. Ekteskapet ble inngått før den perioden det er bevart kirkebøker fra - mest trolig en gang mellom 1700 og 1710. Er det noe håp om at kongebrevet er bevart dà?Alternativt kan det være som jeg antydet i første innlegg, at Ommund Nystøl ikke kom fra Vågsdalen med mor fra Furholt. Da kan det godt være en ur-Willum i indre Aust-Agder. Nøkkelspørsmålet ser fortsatt ut til å være om påstanden om at Sivert Tallaksen Vågsdalen og Anne Olsdatter Furholt var Ommunds foreldre holder vann. Inneholder Vegusdalsboka noen antydning om når disse to døde, slik at man kan søke etter noe skifte?For ordens skyld, Ommund Nystøl overtok bygselen på Nystøl en gang mellom 1720 og 1730.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det ser ut til at familien på Nystøl og deres nærmeste etterkommere har praktisert 'oppkallingsregelen' ganske tett. Sånn sett er det påfallende at så langt jeg har oversikt, har ikke Sivert eller Tallak dukket opp blant etterkommerne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Per - er det Knut Myklands gårds- og slektshistorie for Mykland du har sjekket?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Berntsen

Den 'Finger' det refereres til i (2) er Finngeir Halvorsen fra Vimme g.m. enken Karen Torkelsdatter Gliddi, som fikk utferdiget en 'follaugskontrakt' i 1660. Finngeir eide 0,5 hud i Bogstøl under Uberg. Men han hadde nok lite med Mykland å gjøre ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ifølge Knut Mykland (Myklands historie; gard, ætt, grend, 1967) var Ole Ommundsen Nystøl sønn til Ommund Sjursson Vågsdalen (bror til Tallak Sjursson Tveit). Aslak Børtinghus bygsla i 1719 Nystøl til Ommund Sjursson. Derfor kalles Ole Ommundsen for Nystøl når han i 1736 gifter seg med Kjersti Ommundsdatter Ytre Lauvrak (Der Vest). Han vokste altså opp der. Ole Ommundsen og Kjersti bosetter seg på Tveit etter giftermålet (leier i første omgang av Tallak Sjursson).Ellers: Aslak Børtinghus' kone, Birgitte Jørgensdatter, var datter til Jørgen Rolfson Bås, kan Knut Mykland fortelle. Jørgen Bås hadde tidligere sittet med 1 hud i Nedre Lauvrak. Birgitte Jørgensdatter gifter seg 2. gang som enke med en Ola Karlson, som etterfølger Ommund Sjursson som bruker av Nystøl.Når det gjelder Skiftenes, skriver K. Mykland følgende på s. 79-80 i bind 2 (om Ytre Lauvrak):'Karen Kristensdotter var den einaste av dei fem borna til Kristen Olson og Anne Naisdotter som kom til å leve heile livet på Lauvrak, der ho døydde i 1702. Asgjerd vart gift til Tveit, og Marte til Kjælevatn. Ola var alt lenge før faren døydde, komen til Skiftenes i Landvik, og der døydde han i 1729 og skulle då vere 97 år gamal. Halvor Kristenson vart gift med Ragnhild Gunnarsdotter Retterholt, og flytte til Retterholt og døydde der i 1722. (...) Ola Kristenson Lauvrak (Skiftenes) fekk ikkje søner, bare døtrer. Ei dotter vart gift med Aslak Torson Rosef, seinare med Berulv Halvorson Berli, og det var ho som fekk bruket på Skiftenes. Ei yngre dotter, Ingeborg, vart også gift med ein son til Tor Rosef, nemleg Ommund Torson Rosef. Det var dei som kom til å slå seg ned på Lauvrak etter at Kristen Olson var død i 1691, og dei kom også til å ta med garden på Lauvrak, då Ola Skiftenes gav han frå seg'.Så var det Jørgen Fingårsen: Han kan ikke Knut Mykland gjøre greie for opphavet til, men han skriver en del om ham:'...i begynnelsen av 1700-talet finn vi på Nyestøl ein brukar med det framande namnet Jørgen Fingårson. Jørgen var fødd i slutten av 1630-åra og døydde på Nyestøl i 1722 og var då ifylgje kyrkjeboka 86 år gamal'.Det står i det hele tatt svært mye i Myklands-bøkene - bl.a. om en rettssak fra 1706 som involverte Jørgen Fingårsens kone. Hun ble anklaget for å ha slått og mishandlet ei tjenestejente, som skulle ha blitt gravid med hennes og Jørgens sønn. Tjenestejenta døde like etterpå. Hele saken virker litt 'mystisk'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg glemte å ta med navnet på Jørgen Fingårsens kone: Kari Hansdtr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Tilføyelse: Vågsdalen ligger i Vegusdal. Ommund og Tallak Sjurson Vågsdalen hadde også en bror Jørgen, som kom til Tveit i Mykland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

For ordens skyld - begravelsen til Jørgen Fingårsen:LenkeDom 17ma à Trinit: (1722) ...overstaaet Jørgen Finguarsøn Nystøl 86 aar gl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

For ordens skyld - begravelsen til Jørgen Fingårsen:LenkeDom 17ma à Trinit: (1722) ...overstaaet Jørgen Finguarsøn Nystøl 86 aar gl.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det er noen år siden jeg hadde Mykland-boka mellom hendene, og jeg ser at jeg ikke noterte alle relevante detaljer, som at Knut Mykland hadde samme bakgrunn på Ommund som Paul Setane. Det øker sannsynligheten for at det finnes belegg for relasjonen. Men jeg skulle gjerne sett belegget.Birgitte Jørgensdatter er herved sjekket ut av saken.Dersom Jørgen Fingårsen var far til Willum Jørgensen, må han ha vært godt voksen da Willum ble født, men det er ikke umulig. Da blir det interessant å rette fokus mot Anne Hansdatter. Hvor gammel var hun? Når hun var i live i 1706, er det ikke usannsynlig at hun var i live i 1711. Så da vet jeg hva jeg må lete etter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Jeg skal se om jeg finner noe mer. Knut Mykland var jo en etterrettelig historiker, men han har formulert seg i 'fortløpende' prosa - uten systematiske slektsoversikter, så det er en del å lese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Dom. Judica 1716 ble Ommund Nystøls barn Ole døpt i Mykland kirke: LenkeKnut Mykland skriver at 'då Tjøstolv Lauvrak selde Nyestøl 1719 til Aslak Børtinghus, sette han som vilkår at Jørgen (Fingårsen) Nyestøl 'som har brykt Nyestøl af Tellef Auestad og Tjøstel Olsen' skal 'saa lenge han lever samme plads nyde til bevislighed, for den aarlige rettighed han har gitt hidtil'. Men alt året etter bygsla Aslak Børtinghus garden bort til Ommund Sjursson på dei vilkår at Ommund skulle ha heile garden i 'vedbørligen stand, og ej lader husene forfares; skogen ej til upligt forhugger eller forhugge lader. Betaler til mig som jorddraat dend aarlige rigtighed af jordegodset, en rixdaler om aaret som vi ere omforenet'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Ad Willum Jørgensen Nystøl (som bør være Jørgen Fingårsens sønn - ikke Ommund Nystøls). Vi finner ham altså i kirkeboka for Åmli/Mykland 2. juli 1711 - men han ble ikke døpt da. Teksten forteller at han ble 'overstaaet', altså begravet - og alderen er oppgitt som '18 aar 12 uger'. Dersom dette er en riktig angivelse, bør han altså være født i begynnelsen av april 1699.Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Her er kanskje noe av den dokumentasjonen du savner, Per:12. februar 1723 var det skifte i Vaagsdalen i Vegusdal etter 'afgangne Jørgen Sivertsøn'. Han etterlot seg de umyndige døtrene Ragnild Jørgensdatter og Anne Jørgensdatter. Mot slutten av skiftebrevet får vi opplyst at verger for de to døtrene var farbrødrene Ommund Sivertsøn Nystøel og Thallak Sivertsøn Tved i Møglands sogn.http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24354/135Dermed burde det vel være liten tvil om at Ole Ommundsen Nystøls far var Ommund Sivertsen (Sjurson) Nystøl, som kom fra Vågsdalen i Vegusdal - bror til Jørgen Sivertsen Vågsdalen og Tallak Sivertsen Tveit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Godt jobba, Oddmund. Da var den biten på plass.Mitt regnestykke vedr. Willum Jørgensen (se innlegg 1) var med utgangspunkt i fødselen i 1699 og Jørgen Fingårdsens død i 1722 at JF må ha vært 63 år da Willum ble født. Han må ha vært en gammel mann, men ikke så gammel at det utelukker ham som far til Willum. Det forutsetter at Anne Hansdatter må ha vært adskillige år yngre. Men det er ikke umulig, siden hun klarte å banke opp tjenestejenta i 1706. Dermed, hvis Willum Jørgensen er oppkalt, må det finnes enda en Willum på 1600-tallet. Vi vet ikke bakgrunnen til JF og Anne Hansdatter, den nye Willum trenger ikke ha bodd o Råbyggelaget.Når det gjelder Skiftenes, har Landvikboka noe mer opplysninger. Den skriver at i løpet av 1660-tallet må 'et konsortium' fra Mykland ha tilpantet seg 2/3 av Vestre Skiftenes. Helt konsistent er ikke beskrivelsen, for han inkluderer Aslak Søysdal i konsortiet. Uansett, i 1668 sitter Christen Lauvrak, Gregers og Christen Uldal med 7 gsk 2 1/2 ksk odel og pant i Vestre Skiftenes, og Ole Christensen bruker 1 1/2 hud. Boka oppgir at Ole var av Gauslå-ætten, jeg kan ikke få det til å stemme, men Gregorius Uldal var gift med Tøri Beintsdatter Gauslå. Jeg er heller ikke klar over noen slektsforbindelser mellom Christen Lauvrak og Uldal-folket som kan begrunne at de er oppført som en gruppe i 1668.Vel vitende om at flertallet av genealoger ikke ser forskjell på en påstand (Slik var det!) og en hypotese (Anta at det var slik, hva kan vi slutte av det og stemmer slutningene med andre observasjoner) tar jeg risikoen på en av sistnevnte kategori: Kan Ole Christensen Lauvrak ha vært gift med en Uldal? Dersom det var en datter av Gregorius, kan til og med antydningen av Gauslå-slektskap ha en naturlig forklaring. Motforestillingen mot det siste er vel at Joran Gregoriusdatter var gift med andre, og jeg vet ikke om flere døtre er kjent.Ingeborg Christensdatter fikk barn fra 1694 til rundt 1710, det tyder på at hun er født litt før eller rundt 1670. Søsteren Karen var litt yngre, født rundt 1681 (død 1744, 63 år gammel)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.