Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Kristian Hunskaar

[#80872] Skanna utgave av den trykte 1838-matrikkelen

Recommended Posts

Gjest Kristian Hunskaar

I dag har Riksarkivet en liten nyhet på lager. Den trykte utgaven av 1838-matrikkelen har blitt skanna og er nå tilgjengelig i sin helhet. Det eneste unntaket er til sammen 15 bilder som må reskannes. Disse vil forhåpentligvis være på plass midt i neste uke, og inntil videre viser systemet en feilmelding på akkurat disse 15 bildene.En foreløpig inngang finnes her: LenkeI løpet av kort tid vil det også bli mulig å finne denne inngangen via Digitalarkivets databasevelger.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Benn Johan Rislaa

Tusen takk sier jeg bare, dere gjør en fantastisk jobb!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigrid Ellen Nilsen

Ja, enig med sistnevnte taler!!!!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terje Hatvik

Her skal folka på Riksarkivet ha meir enn berre takk, dei skal ha _1000 Takk!_ for å ha gjort denne jobben.Matrikkelen for 1838 er interessant av mange årsakar, først og framst avdi den erstattar den gamle matrikkelen frå 1665-68 (den såkalla 1723-matrikkelen var berre eit utkast, men òg fordi den innfører verdifastsetjing i form av spesiedaler, ort og skilling.I tillegg vil 1838-matrikkelen i mange høve vera til stor hjelp for dei som granskar slekt og ætt: For 1838 er om lag midt i det store 'namnevakumet' mellom folketeljingane for høvesvis 1801 og 1865. Folketeljingane i 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855 inneheld nemleg stort sett _ikkje_ namn på dei einskildpersoner, berre tørre tal.Difor er matrikkelen for 1838, med namn på oppsitjarane/ brukarane, eit både kjærkome og verdfullt supplement. Matrikkelen av 1838 vart seinare erstatta av 1886-matrikkelen avdi brukarane ikkje var heilt nøgde med fordelinga av skattebyrdene i medhald av matrikkelen. Men både brukarnamna- og verdifastsetjing av eigedomane er til uvurderleg nytte for oss i vår tid.Mvh., Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Rune Nedrud

Jeg vil også melde meg inn i takkekoret. Jeg synes Riksarkivet har gjort en flott innsats med digitalisering av kildemateriale.mvh Rune Nedrud

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Tislevoll

Såg etter Fitjar der, men fant kun litt fra Austevoll og litt av Fitjar - øyane.V.h. Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Svein Tislevoll;materialet er komplett. Men matrikkelen er organisert etter de gamle tinglagene. Grensene mellom tinglagene fulgte ikke de daværende prestegjelds- og sognegrensene, og slett ikke de nåværende kommunegrensene. Du må derfor regne med at Fitjar-gårder kan finnes flere steder i matrikkelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

Se på side 18! Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Arthur Hansen

og side 17! Mvh. Johan Arthur Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Tislevoll

Takk, Kristian og Johan, skal se der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Tislevoll

Side 63 er Fitje Sogn, fant det etter litt leting. Takk for at det er lagt ut, alle kilder er bra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Tislevoll

Er under Søndre Bergenhus amt - Sunnhordland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Oddbjørn Johannessen

Flott! En stor takk til riksarkivet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tor L Larsen

Veldig bra. En viktig kilde. Men det er ikke en original kilde. Terje skrev i nr 5: 'I tillegg vil 1838-matrikkelen i mange høve vera til stor hjelp for dei som granskar slekt og ætt: For 1838 er om lag midt i det store 'namnevakumet' mellom folketeljingane for høvesvis 1801 og 1865.'Det bør imidlertid gjøres oppmerksom på at forarbeidene starta i 1818 (ifølge A. Kjelland). Registreringssentral for historiske data skriver: 'Med 1838-m. kom nye m.nummer, nå alltid en rekke for hvert tinglag, men ikke særlig flere nummer enn før. For å uttrykke oppdelingen i bruk ble det laget en egen serie løpenummer for hele tinglaget, svarende til forholdene ca. 1820.'Dette stemmer med det jeg har undersøkt om løpenumre og navn på eiere/oppsittere i Troms. Jeg ville ha sagt at navnene på personene i den trykte matrikkelen for Troms er fra (ca.) 1819. For andre deler av landet kan jeg ikke svare. Mvh, Tor L (i utlendighet)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Axel Braathen

Hei igjen!Jeg er selvsagt enig med dem som sier tusen takk for det arbeidet som Riksarkivet gjør! I min utlendighet jobber jeg sammen med folk fra en rekke land, og det er mange som blir grønne av misundelse når jeg forteller om alle de slektskildene jeg har tilgang til via internet.Et spørsmål angående Tors innlegg (15): Viser matrikkelen hvem som var eiere (eller brukere?) av en gitt gård på en gitt dato (i 1838?) -- eller kan opplysningene om en gitt gård (eller et gitt tinglag) datere seg lenger bakover i tid?Med vennlig hilsenNils Axel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Axel Braathen

Obs, jeg fant i hverfall deler av svaret på mine spørsmål selv -- det står på forsiden (mht Berg i Østfold) at den viser brukerne per utgangen av mars 1838.Nils Axel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Axel Braathen

Her er et nytt spørsmål: Omfatter matrikkelen også husmannsplasser? Jeg prøvde å finne Lisbakken (visstnok tidligere kallt Midlia) i Hurdal, her Lenke, men uten resultat.Vennlig hilsenNils Axel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Alvin Andreassen

Ang. 16) og 18): Matrikkelkommisjonene begynte sitt arbeid i 1819, og stort sett fullførte det da. Det var brukerene av gårdene på det tidspunktet (1819) som i nesten alle tilfelle gjenfinnes i den ferdige matrikelen av 1838; litt variasjon kan det kanskje være fra landsdel til landsdel. Mellom 1819 og 1838 kan gårdene flere ganger ha skiftet bruker. Husmenn kommer ikke med i den trykte matrikkelen. Men i 1819-arbeidet er det ofte at husmann nevnes ved navn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Husmenn var brukere av ikke-matrikulert jord. Husmannsplassene omfattes derfor ikke av matrikkelen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Nils Axel Braathen

Tusen takk for opplysningene til både Alvin og Kristian.Vennlig hilsenNils Axel

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Som følge av litt omstrukturering på Arkivverkets nettsider er lenka blitt noe endret: Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Thorud

Kan vi forvente at lenkene til dokumentet for hvert av amtene blir uendret på lang sikt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Noe jeg syns er litt merkelig med et par av mine aner i Træna på Helgeland Else Kristine Chrisdatter og Peder Olsen Sanna, er at Else Kristine i 1838 er ført som enke. Men ektemannen Peder ble ikke gravlagt før 06.03.1839. Kan matrikkelen ha vært avsluttet noe senere enn 1838 for enkelte steder? Det som også er merkelig er at når jeg nå skulle legge ut lenke til den så finner jeg ikke igjen matrikkelen 1838 for Træna. Jeg har tidligere lest den fra internett

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.