[#81028] Selveiere

[Gjest Harald Sørensen]

Spesielt på Vestlandet ble leilendingene selveiere på et gitt tidspunkt. Hvor finner en dokumentasjon på dette. Det gjelder hovedsakelig Nordhordaland. (Øygarden, Radøy)

[Gjest Lars Maersk Hansen]

F eks I forbindelse med stiftamtskriver Svanenhielms konkurs 1724 og död 1726se tingböker for Nordhordland (og S&F) Ca 1720-1730 evt også senere

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HeiJeg lurer på om du kan finne noen svar her? LenkeJeg har også lest et sted at på begynnelesen av 1700 begynte selveiere og investere i annen mer lønnsom virksomhet, så derfor fikk leilendingene mulighet til å kjøpe.

[Gjest Johan I. Borgos]

Det er nok ikke så enkelt, Lars Ove (3). Langs kysten var bygsel lenge å foretekke framfor selveie. Det gjorde for det første flytting enklere, og for det andre slapp man å investere både på sjø (båt og bruk) og land (gård). I Nord-Norge kom overgangen i store trekk fra 1850 og utover, i hvert fall nord for Saltfjellet. Trolig var det kraftig folkevekst som gjorde at leilendinger ville sikre gården bedre for neste generasjon, men samtidig tok man i bruk større og dyrere båter, og det økte behovet for fast eiendom å sette i pant.Og til (1): Se i panteregistrene, der står alle skjøter.

[Gjest Olav Bonesmo]

Tidspunktet for å bli/slutte å være selveier kan variere veldig. Ymse varianter av regnskaper fra 1615 og framover i Romsdal viser at det der var en del selveiende bruk omkring 1620-30, så premieres en del militæroffiserer, trolig i forbindelse med kriger omkring 1660-70 med eiendommer, noen brukere selger til embetsmenn/prester, mens andre igjen løser ut storeiere, f. eks rester av Giskegodset. (Dette godset har naturligvis gått gjennom hendene på andre eiere når vi er kommet til denne tiden) I Romsdal otting ser en spor av begynnelsen på denne prosessen omkring 1690. Primærkilden til dette stoffet på 1600 tallet er stiftamtsstue-, og fogderegnskaper. God jakt!

[Gjest Knut Skorpen]

Jamfør (4): Også i Nordland sør for Saltfjellet vart hovudtyngden av bygselbruka selde etter 1850. Kyrkjegodset vart seld først, sidan følgde dei private på, mest rundt 1890-1910, andre ikkje før på 1930-talet. Noko vart kjøpt av Staten og vart aldri seld.Både bygselkontakter og skøyte kan du finne i panteregistra: Lenke

[Gjest Kristian Hunskaar]

Historikeren John Ragnar Myking har utgitt sin doktorgradsavhandling ”Herre over andre si jord? Norske leiglendingsvilkår i europeisk lys 1500-1800” (http://www.uib.no/info/dr_grad/2003/myking.htm). Myking, som hadde Hordaland som sitt undersøkelsesområde, viser til at leilendingene lenge ikke hadde noe stort behov for å bli selveiere. De satt trygt på gårdene sine.Da jordeierne bestemte seg for å selge, var det mange leilendinger som følte seg presset til å kjøpe. De kunne ellers risikere at kjøperen kunne bruke buslitsretten til å presse dem vekk, og med økt folketall var det vanskelig å komme inn som leilending på noen ny gård.Undertegnede har studert de samme mekanismene i Stokke i Vestfold (masteroppgave, UiO, 2007).

[Gjest Harald Sørensen]

Takker for mange svar. Spesielt er det interessant det at leilendingene følte seg presset til å kjøpe. Det tyder på at for de områdene som jeg har aner fra (Nordhordaland og Ytre Sogn) så har de hatt penger (verdier) å kjøpe for. Men det virker som det er en glidende overgang slik at det er ikke så lett å finne når overtagelsen har skjedd.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Ikke alle hadde penger å kjøpe for - de lånte til pipa (og litt til). I stedet for å være leilendinger og betale landskyld- og bygselsavgifter, ble de selveiere og måtte betale renter av lånene sine. Det var stundom minst like kostbart. I mitt Vestfold-materiale var det mange som aldri fikk nedbetalt lånet, de betalte bare renter år etter år.

[Gjest Johan I. Borgos]

Har nettopp studert kildene om fire leilendinger på gården Roksøya i Sortland. De blei sjøleiere i 1767 da ei presteenke solgte jordegodset etter mannen. I nødsårene først på 1800-tallet tok handelsmenn alle gårdpartene som oppgjør for gjeld, og leilendingstida kom tilbake til Roksøya.

[Gjest Oddvar Søreide]

Erling Reksten. Krongods og Kongsmenn. Jordsalg og social endring på Vestlandet 1650-1700,. 1: Krongodssalget. 2: Embetsstanden. Desse to bøker er verdt å lese.I slutten av 1600-talet var det ein del rike bønder, som kjøpte opp svært mange garder ute ved kysten. Desse gårdene hadde tidligere vært eigd av ulike embetsmenn. Blandt annet eigde soknepresten i Sund, Søren Anfindsen Breder, mange gårder som vart solgt da han døde.