Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Reppen

[#81194] John Cunningham / Hans Køning

Recommended Posts

Gjest Per Reppen

Er det nokon som kjenner til om det er gjort noko nyare forsking på John Cunningham frå Barns, Crail, alias Hans Køning, sine forfedrar i Scotland?Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Cappelen

Hvor ny forskning ? Kjenner du min gamle artikkel i Heraldisk Tidsskrift om Cunninghams våpenskjold ?Hilsen Hans

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reppen

Ja eg har lest den frå oktober 1972.Det eg tenkte på var forsking som er gjort dei seinare åra som kan ha gitt ei korrekt oversikt over anerekkene frå John Cunningham og bakover.John sine foreldre skal ha vore Alexander C. og Christiane Wood, men så er det vanskeleg å greia opp i kven som var besteforeldre, oldeforeldre osv.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anita Holck

Hvor mange samtidige Alexander Cunningham of Barns med en sønn John fantes det egentlig?In 1636, the building of a lighthouse on the Isle of May was entrusted to James Maxwell of Innerwick, Alexander Cunningham of Barns and John Cunningham his son, who was feuar of the island (Reg Magni Sig Reg Scot 1634-51). The lower half still stands on the summit of a rocky hillock immediately E of the modern lighthouse. It is a tower, 24' 5' square and 20' high. Originally it was 40' high with provision on the top for a fire of coals (R Sibbald 1803). The present roof and battlement date from 1886. The entrance and only window face S. Above the entrance is part of a pediment with the date 1636. In a frieze on the fireplace in the N wall are the initials AC. RCAHMS 1933The first plans were made to erect a lighthouse on the May in 1630, being much discussed before a Patent was granted to John Cunningham of Barnes and Charles Geddes to erect and keep a light, and to collect tolls from passing ships. A manuscript held in the National Library of Scotland details some of the May dues from 1640 to 1642, and is an unusual surviving record. The structure that Cunningham and Geddes built still survives.'Vår' John Cunningham var lensherre Vardøhus og Finnmark 1619-1651 - og også sønn av en Alexander Cunningham til Barns?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reppen

The Isle of May kom i Cunningham eige tidleg på 1600.Alexander og John var navn som det ser ut til var flittig brukt i Cunningham familien. Denne Alexander, ca. 1575 - ca. 1640, med son John, ???? - ca. 1648, som du refererer til var sansynleg vis bror og brorson til vår John.Far til John var også Alexander som nevnt, og det ser ut til at bestefaren også var ein Alexander. Men å finna ut av dette krevst nok tilgang til Charter og andre dokument.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Det siste jeg har sett om vår John Cunningham er: 'John Cunningham (Hans Køning) (c 1575-1651). Information collected by Rune Blix Hagen'osv fra 2004. Han er ansatt ved Universitetet i Tromsø. Samlingen er på 37 A4-sider.I et appendiks er det gjort 'An attempt at a Cunningham genealogy' av Louise Yeoman, desember 2003.Her lanseres muligheten for at vår John er en uekte sønn av John C of West Barns, død før 1598. Mor ukjent.Her omtales også John den eldres far William of West Barns and Gallowside (levde ennå i 1577 og var gm Beatrix Lawmonth) og hans 3 brødre Alexander (gm Christian Wood), Alan og Thomas.Samtidig omtales vår Johns angivelige halvsøsken Alexander, Margaret og Christian og deres familier.I 1593 fikk Isobel Spens et barn u.e. med John Cunningham of West Barns, og det spørres om det kanskje heller er dette barnet som ble 'naturalised' 1596.Ja, ikke vet jeg, men det er ihvertfall ganske interessant lesning. Det går an å spørre Hagen om han har flere å selge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristine Coan

Unnskyld, den siste det er på pp 361-362. Kristine

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Til 7 og 8: Takk for hjelp og interesse! Den første linken virker ikke hos meg, men den går sannsynligvis til noen innlegg på gen-medieval fra 2001. Der skriver jeg bl a at Christine Cunningham trolig er identisk med den Kirsten Hansdatter som ble begravet i Bergen 28/10 1699. Kirkeboka på nettet viste imidlertid at det var en ung pike på 19 år som ble begravet, og altså ikke Christine Cunningham. Jeg prøver å legge en lenke dit Lenke Angående den andre linken: Den John Cunningham som fikk medalje for bueskyting i 1618 hadde en sønn, Lawrence. Denne var en av arvingene til John C i Danmark.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Her er forresten en ny oversikt over Cunningham of West Barns utarbeidet av en Gordon A MacGregor:http://www.gordonamacgregor.com/Cunningham of Barns.pdfLinken virker visst ikke, men søk på forfatternavnet, så kommer hjemmesiden hans opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Reppen

Mange takk til Kristine og Randi for god hjelp. Familien Cunningham i Crail var ein stor familie og svært vanskeleg å finne ut av.Mvh Per :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Det store spørsmålet blir vel da om det virkelig står i kilden nedenfor at Alexander 'had a charter under the Great Seal for the lands of West Barns as heir of his deceased uncle Alexander Cunningham, son of the deceased William Cunningham of Barns, on 28 March, 1616, and which were then erected into the barony of West Barns.6'6 RMS 1609-1620. No. 1406Eller om fatteren har lagt til 'deceased uncle Alexander Cunningham' selv ??Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Tislevoll

Er sida til Gordon A Mac Gregor trygg å lese på uten å få virus m.m. ? Er så mye rart innpå, så best å være forsiktig. Ser at det er blått foran og ikke grønn ring.V.h. Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnstein Rønning

Norton opplyser (på mi maskin) bare at sida ikke er testet. Jeg fulgte ikke lenka her på webdebatten, men benyttet Google.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

(12):Hos MacGregor står det: 'He dsp.' bak Alexander C of Barns. Hva betyr dsp? Har også sett at noen 'died s.p.'. Innbiller meg at det betyr uten livsarvinger el lign.Louise Yeoman skriver at denne Alexander gm Christian Wood døde før 1577, og så legger hun til: 'Childless?'.Det er lang tid mellom 1577 og 1616.Hvis vår John var en uekte sønn av Alexander - tro om han da ville arvet godset, selv om han var 'naturalised'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Svein Tislevoll

Hei Arnstein,takk, det er bra, skal se over siden litt nå.H. Svein

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Christoffer Owe

d.s.p. betyr død uten etterkommere/livsarvinger ja.s.p. - sine prole; without offspring s.p.l. - sine prole legitima; without legitimate offspring s.p.m. - sine prole mascula; without male offspring s.p.s. - sine prole superstite; without surviving offspringmvh Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Tusen takk til Christoffer for denne fine oppklaringen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

William Cunningham of West Barns and Gallowside (gm Beatrix Lawmonth). De to eldste sønnene var:I Alexander C of West Barns and Gallowside død innen 1577 uten livsarvinger (g 1561 m Christian Wood).II John C of West Barns død innen 1598, (g 1) m Helen Meldrum g 2) m Euphemia Leslie etter juni 1585 da hun ble enke, død april 1588, ingen barn med henne 3) et barn med Isobel Spens ca 1593).a) Alexander C f ca 1570, død innen 1640. Eldste sønn, (gm Helen Myrton). Deres sønnesønn var Lawrence C ('hvis far var Johns brorsønn') var arving til John/Hans.b) Margaret C, enke etter James Geddie i 1590.c) Christian C, død oktober 1651, gm William Welwood. Deres sønn David Welwood ('Johns søstersønn')var arving til John/Hans.d) John C (ca 1575-1651). Han må være sønn av II John. Spørsmålet er om moren var Helen Meldrum eller en annen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Roger Fossum

Randi (20), Jeg regner med at det er fra Louise Yeomans appendiks du har opplysningene om hvem som arvet John/Hans. Vil det da si at det finnes et skiftebrev eller annen dokumentasjon om dette ? Og i tilfelle hvor ?Mvh Roger Fossum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anita Holck

Randi (20) og (16)Det er et problem med disse slektstavlene fra Skottland (og Shetland og Orknøyene) at de stort sett alltid bare følger eldste sønnes eldste sønn, er man heldig nevnes brødrene i en bisetning og søstrene er stort sett ikke-eksisterende. Gordon A. MacGregor nevner jo i sin oversikt bare 2 barn av John (Williamson) nemlig Alexander og John, døtrene er usynlige.Jeg ser at David Welwood står som eier av Gerdrup allerede 1648-1651, som jo er litt merkelig ettersom Hans Køning ikke døde før i 1652. Fra 1651-1654 står Lorentz Cunningham og Hans Welwood, den siste kanskje en bror av Lawrence?Denne Thomas Cunningham som nevnes i Finnmark, kan kanskje være sønn av Thomas (Williamson), i og med at John kaller ham sin fetter (og ikke onkel)?Ellers er jeg enig med deg i at det er veldig lang tid mellom Alexander (Williams)s død i 1577 og til hans nevø Alexander (Johns) blir innsatt som hans arving i 1616. Det kan nesten virke som om det er noe feil med kronologien.MacGregor hevder at det var John (altså 'vår') som fikk 'letters of legitimation' 16/4-1596. Dersom John (W) fikk et barn utenfor ekteskap med Isobel Spens i 1593, kan dette ikke være vår John, som jo er født langt tidligere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Randi Broli

Til Roger og Anita. Forslaget mitt i (20) er stort sett tatt fra Yeoman, men når det gjelder arvingenes slektskap til John/Hans har jeg støttet meg til Cappelens artikkel om cunninghamvåpenet i Heraldisk Tidsskrift nr 2/1972 hvor han henviser til dom av 23/4 1652 angående tvisten om Gjerdrup, og hvor David Wellwood og Lawrence Cunningham blir tilkjent adelsgodset. (Herredags-Dombog 1651-53, fol. 72v-80v, Rigsarkivet, Kbh).Så skriver han videre: 'Dommen gir en bekreftelse på at Lawrence Cunningham var Johns arving og at John var en sønn av Alexander og Christian.' Dette siste må jeg si at jeg ikke forstår.Ang Gjerdrup kan jeg visst bare henvise til Trap: Danmark III (1972), og der kan jeg ikke se at det står noe om at David Wellwood eide Gjerdrup så tidlig. Det står bl a at o. 1656 fant det sted et forlik i København mellom Frands Kaas' og Hans Kønninghams arvinger, som var hhv Claus Kaas som 1652 ved indførsel hadde overtatt sin mors part i Gjerdrup, og David Welwoods sønn Hans Welwood, hvorved den sistnevnte ved å betale Claus Kaas 2000 rdl gjorde denne fyldest for enhver fordring på Gjerdrup.Videre at gården allerede 22/2 1654 av Lorens Cunningham til Barens i Skotland ('en broder af John C?') og Hans Welwood var blitt tilskjøtet rentemester Peder Vibe (død 1658), hvilket skjøde det ved forliget pålagdes Claus Kaas at respektere.Yeoman skriver at Thomas C i Finnmark kanskje kan være en sønn av III Alan C, bailie of Crail eller IV Thomas C, bailie of Crail.Jeg synes alt er veldig vanskelig, men jeg er ihvertfall også sikker på at barnet til Isobel Spens født i 1593 ikke kan være vår John :)).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.