[#81444] Erkebergenser?

[Gjest Terje Aarland]

Det sies at man må være tredje generasjon Bergenser for å være Ærkebergenser. stemmer det? Eller er det bare noe man sier? Jeg var planlagt født i Bergen, men så langt kom ikke min mor seg. Min tippoldemor var bergenser og i mange generasjoner bakover var man bergensere. Selv ble jeg født langt ute i Austevoll på et forblåst sted en vinternatt i 1948. Jeg har bodd i Bergen i ca 45 år. Selv hevder jeg å være havstril, men lurer litt på dette med Bergenser, særlig fordi det er så mange av mine forfedre som var såkalte 'Ærkebergensere'. Så når tid har man lov å kalle seg Bergenser med rette?

[Gjest Rune Thorstensen]

Det er vel mer snakk om en tilstand Terje. Om man føler at man er bergenser på sin hals, og stolt av å være det, da er man erke bergenser i mine øyne.Nå skal man jo også ha i tankene at Bergens grenser var langt mer snevre på våre beste/oldeforeldres tid. Da måtte man jo omtrent være født i sentrum for å kunne kalle seg en bergenser.Bygrensen gikk jo ved Statsporten.Selv ble jeg født på Minde en mørk novembernatt i 1948, men på rett side av bygrensen. Min mor ble født på Nordnes og min morfar og oldefar i Grønneviken. Men det lå jo i Årstad og ikke i Bergen.Far ble født på Kalvåg i Bremanger, men døpt i Domkirken.Jeg føler meg i alle fall som en erke bergenser. ;-))Mvh. Rune Thorstensen

[Gjest Terje Aarland]

vi hadde en diskusjon forleden og da dukket dette opp. Vi har kanskje lest i en herværende avis som mener at man først er ærkebergenser når man er tredje generasjon. Da blir det få igjen av dem? Vel, du har så rett så rett. Før snakket man mye mer om innenfor den gamle bys grenser. Da var det Statsporten, ved starten av Kalfaret og Fanahallen eller nord for Kristianborg i sør, Laksevågs grense i vest og gamle grensen til Åsane i nord alt i mellom der var den gamle bys. Så det var nok den gamle bykjernen som man henviser til. Likevel tror jeg at man med rette kan kalle seg for Bergenser når man er født her eller har bodd her siden man var barn, som teller til syvende og sist. Jeg er også av årgang 48 og har bodd her mye lengre enn der hvor jeg ble født, så¨- kanskje jeg også snart kan kalle meg bergenser om jeg vil? eller om jeg føler for det?

[Gjest Rune Thorstensen]

Du er velkommen til å kalle deg bergenser når som helst. Ha en strålende bergensk helg.Mvh. Rune T.

[Gjest Tore Kristiansen]

Hei, jeg hadde en kamerat den gangen jeg bodde i Bergen litt over 20 år siden som var erkebergenser. Han hadde problemer med å finne seg leilighet siden han skulle bo innenfor de gamle bygrensene. Han nektet også å bo på Nordnes, siden det ikke var innenfor gamle Bergen. :-) Jeg tror grensa for ham gikk ved Nykirken.En annen kamerat var erklært fanastril. Om han kalte seg stril husker jeg ikke nå, men hans store drøm var at Bergen kommune skulle gå konkurs. Deretter skulle gamle Fana kommune ta over boet (hvordan det skulle foregå skjønte jeg aldri), og da skulle Bergen by skifte navn til Fana. :-)Uansett, det finnes sterke meninger på alle sider i og rundt Bergen by. :-)

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Lurer litt på hva som egentlig kreves for å være en gyldig tredje generasjons bergenser:Er selv født et helt annet sted, men kom alt i svært ung alder til Bergen. Besøkte siden denne herligheten årlig i flere tiår før tilknytningen ble mer kontinuerlig. Halvparten av forfedrene mine holdt til langt inne i fjellene og skogene på Østlandet og i det forblåste kyst-Trøndelag, men den andre halvdelen av mitt opphav (blant bygningsstrilene i Osterfjorden) benyttet den regntunge tettbebyggelsen under Fløyen som sitt nærmeste urbane kontaktpunkt i en åtte hundre års tid før mine besteforeldre valgte å bosette seg nær sentrum fra de var litt under 30 år gamle, og de fikk til og med et av sine tre døtre mens bybrannen raste like i nærheten i 1916.En av deres døtre var i hele etterkrigstiden sekretær for komitéen som bestyrte gjennoppbyggingen av Bergenhus festning etter feiringen av den tyske førerens fødselsdag i 1944, og alle tre gikk noen år på Katten.Et par ganske nære slektninger av dem her inne fra fjorden var i mange år ordførere i Fana.Jeg lurer ut fra dette på hvor mange prosent bergenser jeg evt. kan skilte med å være?

[Gjest Svein Tislevoll]

Hei,Jeg er født i Bergen på KK, som så mange andre her i fylket, men aldri bodd der fast, men feriert der og liker ellers byen bra, så kan vel kalle meg for 'Hobbybergenser' ? Har brukt det ordet av og til.V.h. Svein.

[Gjest Terje Aarland]

Likte ordet 'HOBBYBERGENSER'. Kanskje det finnes flere slike ord, og kanskje finst det forslag på hva vi andre kan kalle oss som bare har anene våre derfra og som i mesteparten av vårt liv har bodd her. Vel, jeg er glad for å være født i Austevoll. I selve det erverdige Pettershuset i Handelsstaden Kvalvaag, som nå eies av en stiftelse som tilhører Bergen Seilforening. Skulle kanskje hatt æresmedlemskap der? men da ville det i såfall vert 'skuteløs'.

[Gjest Niels Hegge]

Min farmor påstod også att det krevde tre generasjoner for å kalles 'ekte bergenser'. Men gjeller det att alle åtte oldeforeldre skulle være fra Bergen? Eller bare en? For min salige farmor så håper jeg det siste. De andre har jeg funnet spredt hele veien fra Danmark til Nordland. Men hun påstod også att det var 'fint' med danske barnepiker eller hushjelper, barna fikk en 'finere' Bergens-dialekt da -. Ja hun hadde mange ideer min kjære farmor (som levde sine siste 30 år på Voss av alle steder).

[Gjest Rune Thorstensen]

Ærkeengelen Gabriel, var han engel i 3dje generasjon? ;-))Som nevnt tidliger skal det godt gjøres å være bergenser helt og fullt gjennom alle ledd i 3 generasjoner. Bergen sentrum på mine besteforeldres tid var ikke stort. Da min mors søsken og hennes foreldre skulle flytte fra Nordnes til Ibsensgt, jeg tror det var rundt 1923, flyttet de på landet. Min onkel, som senere ble forfatter og redaktør på østlandet, var sikker på at det var slutten på hans karriere som buekorpsgutt i Nordnes Batalion.Nå overlevde både han og resten av familien flyttingen. Og jeg påstår fortsatt at det å være ærkebergenser er mer en tilstand/følelse enn noe annet. Mvh. Rune Thorstensen