Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Per Holte Rosenkilde

[#81737] Friis til Landvik, skille mellom fakta og fiksjoner?

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

Det var ingen mangel på adelige Friis-slekter i Danmark, de blir derfor skilt fra hverandre med tilnavn. En av disse slektene kalles litt misvisende for Friis til Landvik, misvisende fordi bare deler av slekten satt der, og ikke de første leddene. Den som først skrev seg til Landviggård var Jacob Friis, fogd i Lister len 1555 – 1587, deretter i Nedenes. Han makeskiftet til seg Landvik i 1583 mot noe av konas arvegods i Nørvang herred på Jylland. Familien hadde altså ikke noen tilknytning til Norge fra tidligere. Han døde en gang mellom 1594 og 1607. Han var gift med Helvig Nilsdatter Skade. Jacob og hans etterkommere er ganske godt dokumentert, det er lite rom for fiksjoner i den delen av familien.Allerede når en kommer til hans bror begynner spørsmålene å dukke opp. Ekteskapet med Karen Juul tar jeg for god fisk, det er litt verre med setegården. Han skal ha bodd på Hastinggaard utenfor Ålborg, men i en oversikt over de adelige setegårdene i både Østre og Vestre Hassinge figurerer han ikke. Jeg kommer tilbake med en mulig forklaring litt senere.Hans sin sønn Peder havnet også i Norge, som lagmann i Skien, og ble gift med Kirsten Nielsdatter Lystrup.Foreldrene til Hans og Jacob var Hermann Friis og Anne Benediktsdatter von Ahlefeldt.Så noen datoer. Jeg vil ikke bruke noen av dem som grunnlag for å beregne pensjonspoeng, men de gir i alle fall en brukbar indikasjon. Hans var den eldste av de to brødrene, og den oppgitte fødselsdatoen på hans svinger mellom 1515 og 1521, mens Jacob blir mer unisont fastsatt til født i 1525. Jeg kjenner ikke grunnen til at den datoen tilsynelatende er mindre omtvistet, inntil mer dokumentasjon dukker opp anbefaler jeg å bruke en ca før datoen. Peder Hansen Friis skal være født i 1550, det henger i alle fall sammen med farens fødselsdato.Hermann Henriksen Friis antas gjerne født rundt 1490. Her er Anne litt mer ubestemmelig. Hun var nemlig gift tre ganger, med Hermann, med obersten Reinwald von Heidersdorff og med Jens Nielsen Rotfeld til Bratskov. Det er enighet om at Jens var den siste ektemannen. Anna døde 12.1.1550, og Jens levde til 1558. Det må trolig eksistere en kilde for dødsdatoen for Anna, men jeg kjenner den ikke. Rekkefølgen på de to andre ekteskapene er mer usikker. De fleste som har en mening, mener at Reinwald var første ektemannen (de kan selvfølgelig bare ha skrevet av hverandre). Kronologisk synes jeg det er lettere å plassere Hermann som første ektemannen, gitt sønnenes fødselsdato, og ikke minst fordi Anna var yngre enn Hermann. Jeg har sett mange nettsteder som setter Annas fødsel så sent som i 1505, det utelukker selvfølgelig at Hans kan være født i 1515. Men hun kan ikke gjøres så mye eldre uten å justere på alderen til hennes foreldre igjen, og så har en det gående.DAA er jo selvfølgelig den viktigste kilden til dansk adelshistorie, selv om den ikke er helt feilfri. Men når det kommer til denne familien er DAA usedvanlig ydmyk og sier at familien er vanskelig, og Thiset & Co er usikre på om de har kommet frem til den riktige løsningen. Men de fører nå opp Henrik Stenersen Friis og Anne Hansdatter Bonde som Hermanns foreldre, der Henrik skal være av finlandssvensk adel, og Anne av svensk adel. Henriks foreldre skal ha vært en Stener Eriksen til Vansholm og Antonette Viande, sistnevnte etter sigende fra Ost-Friesland i Tyskland. Stener skal ha møtt henne da han var ’Kong Karl Bondes betrodde gesant til de spanske Nederlande’. Denne historien virker litt fishy: en utsending til Belgia møter en dame med fransk-klingende navn, og hun skal være fra Tyskland?Anne Hansdatter Bonde volder meg også mye besvær, jeg har ikke vært i stand til å finne noen hans i Bonde-slekten, i alle fall i den perioden.Blant kildene DAA kan ha brukt er det to likprekener, en over Anna Krabbe og en over Trond Teiste og hans to hustruer. Begge er gjengitt på Vigerusts adelssider. Anna Krabbe var datterdatter til Peder Hansen Friis, og Trond Teistes første hustru var sønnedatter til Jacob Hermansen Friis, den siste tavlen begynner derfor en generasjon tidligere enn den første. Tilsvarende slutter den en generasjon tidligere, med Herman Friis og Anna von Ahlefelt til Bukhave i Holsten. I det minste var de to fruene så fjernt beslektet at man kan betrakte dem som noenlunde uavhengige kilder.En likpreken skal selvfølgelig leses med samme skepsis som opposisjonen leser en regjeringsproposisjon. Men i mangel av noe bedre får man se om det finnes ledetråder her. I likprekenen etter Anna Krabbe kalles hans for Hans Friis til Hastrugaard udj Jylland, og han skal i følge likprekenen ha vært Kongens og Rikets jegermester, utvilsomt en viktig stilling, men om den har gitt uttelling i Diplomarium Danoricum er vel mer usikkert. Jeg lurer på om det er ’Hastrugaard’ som er opphavet til hypotesen om at Herman og Hans bodde på Hassinggaard, en hypotese jeg som sagt ikke er i stand til å bekrefte. Noen alternatvi tolkning av ’Hastrugaard’ har jeg imidlertid ikke sett.I neste generasjon bommer denne tavlen, den skriver Herman Friis til Landviggaard i Nedenæs Læn i Norge og Vandsholm i Suerrig. Alt rundt 1650 må det derfor ha vært usikkerhet om hvor Herman Friis. Dette er siste ledd denne tavlen omfatter. På Landvik var det i alle fall ikke, Vansholm kommer jeg tilbake til.Det er en spennende eksersis å sammenligne denne tavlen og DAAs oversikt med likprekenen etter Karen Friis. Der står det om Jacobs (og Hans sine) foreldre og om besteforeldrene som ikke er omtalt hos Anna Krabbe:Hendis Farfaders fader var Erl: og Welb: mand Hermand Friis til Lundvig. Som var Erl: og Velb: mand Daniel Friis til Vansholm i Sverriges Finland alt hvor denne Slegt nefnis Oldengren, og Velb Fru Anna Bonde af Steensholm i Sverrig deris Søn.Hendis farfaders moder var Erl: og Velb: Fru Anna von Ahlefelt som var Erl: og Velb: mand Bandig Holstein og Velb Fru Sofia Gyldenstiern af Jffersnes i Fyn deris daatter.For å ta de gode nyhetene først. Annas von Ahlefeldts foreldre er spesifikt oppgitt, og de stemmer med ’til Bukhave’ i Anna Krabbes preken. Akkurat i denne perioden var Anna von Ahlefelt det mest brukte navnet på adelsfrøkener, så den hjelpen settes stor pris på, særlig når likprekenen bare er egnet til å øke forvirringen for Hermans foreldre.Prekenen plasserer Vansholm i Finland, slik jeg har trodd var det riktige, selv om nettet også er fullt av plasseringer i Sverige og det den gang danske Skåne. Men Hermans far kalles plutselig for Daniel, mens DAA sier Henrik. Kanskje forfatteren av likprekenen husket at han hadde samme navn som en av Jacobs sønner, og kom i skade for å gjette på feil sønn? Her trenges i alle fall dokumentasjon. Thiset må ha hatt noe å bygge på da han valgte Henrik, men hva? Legg også merke til at patronymet til Anna Bonde er utelatt. Setegårdsangivelsen til Steensholm knytter henne tilsynelatende til den store Bonde-slekten som hadde Stensholm ved huskvarna som setegård. Men er denne angivelsen ekte eller et påfunn hektet på i ettertid, slik at Anna kan ha kommet fra en langt mindre kjent Bonde-slekt?Lenger tilbake går ikke likprekenen, så Stener Eriksen og Antonette Viande har jeg bare Thisets ord for. Men dersom han var ’ambassadør’ i Belgia (for bruke et moderne, men for perioden litt upresist begrep), burde han ha sendt noen dispatsjer hjem og fått noen instrukser tilsendt, slik at han har etterlatt et fotavtrykk i diplomariene, kjennes noen slike?Jeg har stått fast her ganske lenge, og ba til slutt en finsk venn om hjelp. Resultatet er at jeg har malt meg helt inn i hjørnet. Søket hans var nemlig ganske resultatløst.Han sjekket Jully Ramsay: Frälsesläkter i Finland intill Stora ofreden. Helsingfors 1909, og Eric Anthoni: Finlands medeltida frälse och 1500-talsadel, Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland, nr. 442. Helsingfors, 1970 uten å finne spor etter vennene våre eller av stedet Vansholm. Alt han fant, var at det hadde bodd en Friis-familie utenfor Åbo som hadde fått frälsebrev av Erik av Pommern 7.12.1407, men uten å finne noe som knyttet familien til Friis av Landvik.Jeg trenger en lift for å komme ut av hjørnet før malingen er tørket, og inviterer derfor til en dugnad for å få frem dokumentasjon om familien.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Takk skal du ha.Det ville være uventet å finne 'Friis til Landvig' så tidlig. Navnet er som sagt lagt til i ettertid for å skille Friis-familiene, og sikkert litt tilfeldig tatt fra Jacob Friis til Landviggaard, den yngste av de to kjente sønnene til Herman og Anne. Om Herman hadde en setegård (det er slett ikke sikkert, han kan ha dødd ung), er den tydeligvis ikke kjent.Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl Berge

I ditt første innlegg (7.avsnitt) refererer du til Stener Eriksen og Antonette Viande fra Ost-Friesland i Tyskland. Siden Stener nevnes som kgl. utsending til spanskokkupert Nederland (da inkl. Belgia og Luxenburg) er det vel mer sannsynlig at Antonette kom fra Vianden i Luxenburg?(Vianden er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 9,67 km², ligger i kantonen Vianden i distriktet Diekirch)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Godt poeng. På slutten av samme avsnittet tok jeg da også forbehold i forhold til påstanden, men jeg har aldri vært i nærheten av å kunne iidentifisere hennes umulige opphavssted. Og for å gjenta meg selv en smule, eneste kilden jeg har til den generasjonen er DAA. Det er derfor jeg ettrlyser bedre kildebelegg.Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Det ser ut som om vi er kommet ett skritt tilbake. Jeg hadde håpt at verifisering av Hermann og Anne var en relativt enkel affære, og at den store utfordringen ville ligge i de tidligere leddene. Men, selv om jeg fortsatt anser det for å være sannsynlighetsovervekt at Hermann var gift med Anne Benediktsdatter von Ahlefeld, sitter beviset langt inne. Ut fra adkomstregistreringene ville jeg tro at han i så fall måtte være død senest 1530. Det stemmer jo med at han ikke kan knyttes til noen setegård, og at sønnene fikk relativt underordnede poster i riksstyret. Og det ser jo ut som om begge sønnene har sine koner å takke for godsene sine.På den annen side, 150 år senere var familien overbesvist om at riktig Anne var funnet, begge epitafene viser det. Anna Krabbes ektemann pastor Pontoppidan (såvidt jeg husker bror til Henrik med forklaringen) hadde til og med med et eget avsnitt i sin likpreken hvor han listet opp kjente slektninger som ikke kunne passe inn blant de fire leddene med direkte aner, og i denne gruppen finner vi Reinhold / Reinwald Heidersdorf. Dette er det nærmeste jeg kjenner til direkte belegg pr. i dag. Noen nærmere?På et annet punkt i de senere generasjonene blir også mine fordommer utfordret. Peder Hansen Friis var lagmann i Bratsberg. Vi snakker om 1500-tallet, en tid da nordmenn ennå snakket uforståelig og dansker ennå snakket forståelig for oss. Jeg trodde lovene ennå var skrevet på gammelnorsk og derfor ikke så umiddelbart tilgjengelig for embedsmenn direkte utsendt fra Danmark. Men noen umiddelbar tilknytning til Norge ser jeg ikke i kretsen rundt Hans Friis. En mulighet er at Peder har lært yrket hos onkel Jacob, som fungerte som lagmann i Nedenes en kort periode 1585 - 1587, og også må ha fått med seg mye i fogdejobben. Men ville det være tilstrekkelig? Eller har han støttet seg på Lystrupene i lovtolkninger?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

For å ta enda et skritt bakover, kan vi finne samtidige dokumenter der Jacob eller Hans er identifisert med patronymet Hermandsen? I sin tid i Nedenes skrev Jacob seg vel bare som Jacob Friis til Landviggaard, så for ham er sjansen trolig størst i de 20 årene i Lister len.For Hans har vi den doble usikkerheten at vi (i alle fall ikke jeg) vet hvor han hadde setegården sin, 'Hastrugaard'. De fleste av de kongelige og rikelige villsvinene bafant seg nok på fastlandet, in casu Jylland, slik sett var det vel naturlig at Kongens og rikets jegermester bodde der. Men Kongen og Riket satt det meste av tiden på Sjælland, og det ville ikke forundre meg om det var viktigere for Kongen og Riket at villsvinsjefen var tilkallbar på kort varsel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Fra Historisk Tidsskrift bind 4 1877 (om det er relevant for diskusjonen aner jeg ikke)

bilete10332.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Hjertelig takk. Stykkene berører ikke direkte de eldre leddene i familien, der min usikkerhet er størst. Men det er veldig hyggelig å få inn slike avskrifter som denne, som gir mer liv til, og (riktignok avskrevne) førstehåndskilder for beskrivelsen av Tananger-grenen.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per Holte Rosenkilde

Den lenkesamlingen som Anita henviste til i innlegg (2) er en kryssreferanse mellom personer og eiendommer nevnt i ulike adkomstdokumenter. Den inneholder dessverre ikke direkte referanser til selve adkomstdokumentene. Men dersom vi ser på perioden før de dokumentene Anne nevnes i (1531 - ), viser det seg at hennes brødre er gjengangere på samme gods. På dette punktet er derfor likpreknenes påstand verken bekreftet eller avkreftet.Jeg har tiltro til Jarls hypotese om at Antoinette kan ha kommet fra Vianden i Luxembourg. Men da får man, som jeg straks skal komme tilbake til, et problem med hvorfor Henrik (eller Daniel, avhengig av hvilken likpreken man vil tro på) kalles Friis. En mulig løsning er veldig rett frem: Han kan være født i Ost-Friesland mens Stener og Antoinette var på reise mellom hovedstad og diplomatisk stasjon, og fått et tilnavn som ble til familienavn etter hvert.Jeg har sett av tidligere debatter her i Digitalarkivet at likprekener, i alle fall for de eldre generasjonenes vedkommende, er som umbraco-møbler satt sammen uten oppskrift. Man får gjerne brukt alle delene, men ikke nødvendigvis på rett plass. Jeg har fått hjelp av en finsk kontakt til å gå gjennom tilgjengelig materiale i Finland. Det fantes en adelig Friis-familie der, som bodde i nærheten av Åbo, men ingen navn i den familien ligent på 'vår' Friis. Vi fikk i det hele tatt ikke treff på Stener Eriksson, Hernik Stenersson, Anne Hansdatter Bonde eller på Vansholm (det siste i en stor samling svensek navn i Finland).Men da vi skiftet siktet litt, fant vi noe lovende. En av likpreknene nevnte at familien i Finland ble kalt Oldengren. Korrigert for ulik stavemåte må det være snakk om den finske adelsfamilien Ållengren, som holdt til i trakten rundt Borgå. Vi fikk en liten nedtur da familien bare er beskrevet tilbake til 1480, og vi har som sagt ikke sett noenrelasjon til Stener Eriksson. Men det gikk over! Henrik Ållengren var eier av Pepot frälsegods i Borgå. Går vi tilbake rundt 60 år, het eieren av i alle fall deler av denne eiendommen Tord Röriksson Bonde, ridderen selv.Her tro jeg det kan være en monteringsfeil i likprekenen. Vi aner på det nåværende tidspunkt ikke om Anna het Hansdatter eller Bonde, det må det mye mer arbeid til for å finne ut av. Men jeg tror mer på at den finske forbindelsen er knyttet til Anna enn til Stener Eriksson.Til slutt i denne omgangen tar jeg med de stedene der DAA omtaler Friis til Landvig: 1886, s 149; 1887, s 484; 1891, s 479; 1911, s 564; 1915, s 589, sånn i tilfelle noen har bind av verket i hylla.Mvh Per

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.