Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lars Ove Wangensteen

[#82691] Bydebøker 2010. Hva kan vi forvente av genealogiske opplysninger om husmenn?

Recommended Posts

Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg innehar en helt ny bygdebok utgitt i år.Jeg er ikke så veldig interessert i eierene av gårdene men av husmennene.Husmennene flyttet på seg,og jeg vet det blr en utfordring for forfatteren å få en best mulig oversikt over barna husmannefamilien fikk. De fikk kanskje barn på mange husmannsplasser.Når en bygdebok utgitt i 2010 kun lister opp barn som er født på en spesiefikk husmannsplass og ikke barna paret hadde med seg til husmannsplassen, og heller ikke gir opplysninger om hvor paret kom fra og hvor de flyttet til, da mener jeg at dette IKKE kan kalles en bygdebok i genealogisk forstand.Da er min mening: Ingen kan i dag bruke denne bygdeboken som et opplagsverk eller som en sekundærkilde.Dette er ikke en gang en sekundærkilde. Og hva skal vi bruke disse opplysningene til da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Du må huske på at komiteene som leverer/finner opplysninger til bygdeboka, forholder seg primært til hva medlemmene kan finne i kirkebka, Lars Ove, og det i seg selv er et formidabelt arbeid som tar mange år. Jeg ser hvor mye arbeid det kan være selv i et lite prestegjeld med få innbyggere, så forlang ikke for mye. Hilsen Vigdis

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg ser ingen grunn til å forlange noe annet enn at alt skal være riktig.Og grunnen til det er at vi i 2010 alle har tilgang til alle primærkilder er tilgjengelige for alle, også bygdebok-forfattere

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ivar S. Ertesvåg

Det var eit merkeleg spørsmål...Det er ikkje kvaliteten på ei bok som avgjer kva slag sjanger boka høyrer til. Det er heller ikkje di eller mi interesse for innhaldet, eller mangel på slik interesse, som avgjer sjangeren til boka.Dei som finn opplysningar dei kan bruke, kan bruke denne boka.Det som er sikkert er at det finst ikkje noko bygdebok som har med alle opplysningar alle menneska og familiene som budde i området og tida boka dekkjer. Det er heilt enkelt ikkje alt som viser att i kjeldene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

(3) Jo, men det har vi faktisk anledning til å slå opp selv.Det er et ENORMT arbeid å registrere innbyggerne, og det BØR være korrekte fødsels- og dåpsdatoer også. Det hadde vært ønskelig å få med alle barna, men er det mulig tids- og arbeidsmessig, min brukarforumvenn? Kommunene har et viss pengesum til rådighet til arbeidet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Jeg synes at spørsmålstiller reiser et betimelig spørsmål.Hvis en er interessert i historien rundt en gard, er husmenn en del av dette og etter min mening ville det være naturlig å oppgi hvor husmannen kom fra og dro hen. Og den familien som da bodde på husmannsplassen er et viktig del for å danne gardens og plassens historie og være grunnlag til mange opplysninger.I mange tilfeller skulle det heller ikke være for vansklig å få med disse opplysninger, f.eks. ved konfirmasjonoversikter og ordinære kirkebøker og evt. husannskontrakter.På den andre siden har jeg viss forståelse for at man vil (av mange grunner) begrense arbeidet. Men da blir jo resultatet deretter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

Mitt standpunkt betyr ikke at jeg mener at husmannsfamiliene skal behandles stemoderlig, slik de eldste bøkene gjør. Jeg mener kun at en naturlig arbeidsfordeling tilsier at det er barn født i prestegjeldet som blir registrert.En helt annen ting er, hvor interessante er disse rene ætte- og gårdshistoriene, og hvor lenge skal vi fortsette å skrive slike? En godt skrevet generell bygdehistorie er mer interessant lesning, selv om det ikke er så mye å kopiere i for slektsgranskere. Men er det ikke ofte slik at når man har funnet navnet sitt, så blir en ren ættehistorie ofte arkivert i bokhylla?Jeg kan ta et eksempel fra Rakkestad i Østfold som ikke har nye gårdshistorier, men de generelle bygdebøkene er gode. Jeg har funnet mine aner i Rakkestad, både bønder og noen få husmenn ved egne arkivundersøkelser. Jeg ønsker ikke å virke arrogant, men skal vi ikke ha litt granskningsarbeid selv, da?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Slektsgranskere går mer og mer vidt i sine betraktninger. De er ikke som i gamledager bare interesserte i aner og etterkommere, men også i årsaker til at det blir slik situasjonen.Hvorfor slyttet folkene til andre garder. andre kommunder, andre landsdeler, emigreerte etc? ?I tillegg vil ofte husmannsplasser og dets folk ha tilknytting til stedet; ikke nødvendigvis til den ene garden, men til nabogarden eller en annen gard innenfor bygdebøkenes område, eller naboområdet.Litt sært i dag å utelate opplysninger man vet om!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Vigdis Skaar Nygaard

(8) Og det er akkurat slike årsakssammenhenger en god bygdebok bør gjøre greie for. Er det snakk om husmenns flytting innen samme pr.gjeld/kommune er det selvsagt at de skal med hvis kommunen har bestemt seg for å lage slike bøker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigbjørn Sandsmark

Ikke alltid lett å finne i kildene. Her gav historielaget ut Bygdebok for Bakke,men ikke alle barna av av prest ble med, av den årsak at jenta var ikke født døpt eller konfirmert i sognet. Hun var vel kansje heller ikke å finne i skoleprotokoller,men jeg kjente kjæresten hennes. Til # 9. Kommuner er ofte lunkne til å gi ut bygdebøker,andre må ta fatt. Husmenn ble tatt nøye med her i den grad de lot seg spore i kildene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

Igjen en interessant debatt.Hvordan i all verden skal vi la våre faglige og ideelle forventninger møte en virkelighet der færre kommuner og bygdebokkjøpere (?) vil være med på å finansiere bygdebokas behov for grundig og (ofte) langvarig og kostbart arbeid? Nettopp her på DA er vi gledelig klar over at flere og flere kilder (og sekundærkilder) er lettere tilgjengelig nå enn før. Skal vi forvente at alt er utnyttet før boka trykkes?Jeg mener ideologisk/prinsipielt at det gamle skillet mellom jordeiende og andre innvånere vil være upassende som grenseoppgang. Og slike prinsipper koster....I mitt engasjement i historielag er vi nå midt i prosessen der kommunen delfinansierte de første bindene. Så ble det stopp. Hvordan komme videre? Må vi være sikre på et ideelt verk før trykking?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Til Lars Ove i innlegg 1 og 3: Ja mye av kilder for bygdebokforfattere er utlagt på internett, men slett ikke alt. Dessuten er det mange slags skrifter som skal tolkes, og det er neimen ikke lett å tolke alle slags 'kråketær'. Feil og misforståelser kan det lett bli, sikkert også for bygdebokforfattere. Jeg har ellers også opplevd at det ikke bare er barn fra husmannsfamilier som er utelatt, og etter at jeg systematisk har gått igjennom skiftene for Frosta/Åsen i Trøndelag frem til 1823, og er godt i gang med skiftene for en del andre steder i Trøndelag ser jeg at det mangler barn i bygdebøker også blant gårdfolket i bygdebøker. Det gjelder også bygdebøker utgitt de siste årene.Til Vigdis i innlegg 2, 5 og 7: Ja det er mye arbeid å skrive bygdebøker kan jeg tenke meg. Bygdebøkene bør en stort sett bruke som 'veiledning' i slektsforskningen, og lete selv i kildene. Jeg mener at også barn født utenfor prestegjeldet bør være med i en bygdebok, i den grad bygdebokforfatteren har tilgang til opplysninger om disse. Samtidig er det også viktig at vi som brukere av bygdebøkene gir tilbakemelding til forfatterne om det som mangler. Jeg kan ta et eksempel. I bygdebok for Hemnes på Helgeland var min mormors 4 eldste søsken ikke nevnt(født i perioden 1899-1909), og det startet med min mormor født 1909. Jeg kom i kontakt med en som skulle skrive bygdebøker for Hemnes, og sendte han opplysninger om hennes 4 eldre søsken og hvem mormor og alle hennes søsken var gift med Disse kom med i den nye bygdeboken.Jeg mener at gårds-og ættesoge kan kombineres med generell bygdehistorie, og det er jo det som skjer når det i noen bygdebøker skrives historier om personene som nevnes under gårdene. De blir jo aktører i den generelle bygdehistorien Der syns jeg bygdebøkene for Frosta er gode, mens enkelte andre bygdebøker som jeg har kun har med navn på personene i familien. Mye mer interessant å lese bygdebøker hvor personopplysninger og historikk er kombinert. Det er også egne bind med historie for Frosta som er interessant å lese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Kan tilføye at av mormors 4 eldre søsken i Hemnes i Nordland så var den eldste født i Rødøy, nummer 2 og nummer døpt i Hemnes kirke og født i Hemnes, og den fjerde født og døpt i Moe prestegjeld. Så i dette tilfellet var det også barn født i prestegjeldet som ikke var med i den opprinnelige bygdeboka. I tillegg var et barn født 1907, som jeg ikke har funnet i det heletatt selv heller. Mormors 4 yngre søsken født i Hemnes var med. Poenget er at det er ikke sikkert at alle barna født i prestegjeldet er med i bygdebøker heller, men alle ble jo med i den nye bygdeboka da. Heller ikke min farmor født på Skatval i Trøndelag i 1901 har kommet med i bygdebok der utgitt iallefall etter 2000, og heller ikke en søster født på Skatval i 1903, men to eldre brødre er med. Familien flyttet ca 1905.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest terje gillesen

en ting jeg savner, når jeg skal bruke en bygdebok for å lete etter en person, er: ett register over alle navn i boka og hvor du kan finne dem. ofte må en lese hele boka både 2 og 3 ganger før en finner den man leter etter.lykke til videre med debatten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Thor Bøhmer

Det er sikkert mange forskjellige bygdebøker rundt omkring i Norge. Her på Hedemarken har de fleste bygder sine bygdebøker. I Furnes fikk man bygdebok for ca 70 år siden. Alderen tatt i betraktning, så er boka god. Den har lite feil og nytter ofte datoer der det er tilgjengelig. Husmannsdelen er totalt utelatt. Veldre bb er ca 25 år yngre enn Furnesboka. Husmannsdelen mangler fortsatt og boka er full av feil! Øst for meg ligger Vang. Bygdeboka er blitt et omfattende og dyrt prosjekt, men den er stort sett riktig og husmenn er oftest sporbare gjennom flere generasjoner. Vang bb er i eliteserien for bygdebøker.Ei bygdebok skal dekke bygdas kultur og de som har skapt den. Vi har hørt at på Hedemarken var det store forskjeller på levevilkårene, avhengig av familiens sosiale status og stand. Det er fortsatt store standsforskjeller, men størst er de vel i dag i byene?Bygda er skapt av det arbeidende folk. Det kunne være bønder og embedsmenn med visjoner. Det viktigste bidraget var like vel det jevne arbeid. Her var husmannen og hans familie motoren som satte ting ut i praksis. Også på den enkelte gard var det standsforskjell avhengig av jobb og ansienitet. De satt til og med og spiste etter rang. Hele samfunnet var slik. Noen husmenn var såkalt høsbøndskar (husbondens kar) og i praksis den som ledet det daglige arbeidet.Det var en som hadde odelsretten. De andre barna måtte finne seg en annen leveveg enn fødegården. De fleste ble nok husmenn eller gift med husmenn. Dermed er det riktig å si at selv på Hedemarken finnes det ikke noe genetisk standsskille. Jeg bor på en forholdsvis stor gard etter norske forhold. Blant våre besteforeldre har både kona og jeg besteforeldre som er født på husmannsplasser. Går jeg inn på slekta til de siste husmennene på garden, så var alle disse i slekt med brukeren. Noen så nære som tremenninger. De nærmeste visste godt om slektsforholdet. De andre visste det nok ikke. Husmennene var viktig for utviklingen av gården. Jordbunnskartet her på garden viser hvor husmannsplassene lå på 16 og 1700-tallet. Etter hvert som den dyrkede marka økte, ble plassene flyttet lenger ut. Husmennenes viktigste oppgave var den daglige drifta av gården. Om vinteren arbeidet de stort sett i skogen eller de drev som håndverkere, redskapvølere etc. Alle i bygda var knyttet til landbruket. Ser man på folketellingene, så var også lærerene listet som husmenn. Imidlertid var det først da svenskene kom mot slutten av 1800- at nydyrkinga skjøt fart.Selv Alf Prøysen er etterkommer av bønder og stammer bl a fra storgarden nord Berg erller stor Berg på Brøttum.De fleste av bygdebøkene er skrevet før primærkildene ble tilgjengelige på nettet. I dag er status helt anderledes. For Hedemarken ligger skattelister fra først på 1600-tallet og framover på nettet. Der finner du navn på eiere og brukere. Vi finner også skifteprotokoller, tingbøker etc. Alt lett tilgjengelig på nettet.Her på Hedemarken er det et aktivt slektsforskermiljø. De aller fleste av disse har god kjennskap til både bonde og husmannsslekter. Disse miljøene bidrar sikkert gjerne til å kompletere ei bygdebok. For noen bygder ligger deler av kirkebøkene tilgjengelig i papirformat på biblioteket. Hedmark Slektshistorielag har etter hvert skrevet av mange kirkebøker. Avskriftene er søkbare på ei datamaskin. Så langt er de digitale avskriftene kun eksklusivt tilgjengelig for styrets slektsgransking, men jeg vil tro at en bygdebokkomite ville fått adgang til søkbare kirkebøker for en rimelig penge. For Vang har Asbjørn Røsbakk skrevet av kirkebøkene. Noen av disse er søkbare fra Digitalarkivet. I de søkbare kildene kan man enkelt følge husmannsfamiliene gjennom bygda og en finner alle barna. Der står fødsels-, dåps-,vielsesdatoer etc.Dette betyr at en bygdebokforfatter på Hedemarken i dag er i en unik situasjon sammenlignet med sine forgjengere. Derfor må vi nå kunne forvente at bygdebøkene inkluderer husmenn, deres familier og deres opphav.Selv mener jeg det er minst to gode grunner til å kjøpe ei bygdebok. Den første er at man lærer bygdas historie å kjenne. Kjenner man historia, så er det lettere å påvirke framtida. Den neste grunnen til å kjøpe ei bygdebok, er å få oversikt over sin egen slekt. Det er få som har muligheter til eller ønsker å granske dette selv. Da er bygdebøkene tingen. Derfor forventer vi at vi også kan følge husmannsslektene gjennom grenda, bygda og gjerne i den grad det forekommer mellom bygdene. Mange tror at ei ny bygdebok stort sett inneholder det som en kan finne. Står det ikke der, er det ikke for amatører å finne mere. Slik bør det vel da også være i dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Cathrin Jegersberg

Hei! En interessant debatt. Jeg har selv brukt mange bygdebøker som et supplement for å granske mine aner og har vært svært så heldig med tanke på at jeg for det meste har kommet inn på gårdsslekter.Dog, når jeg har aner som kanskje tilhører husmannsplasser eller har fått slektsnavn tidlig, så har det vist seg å by på store problemer, da jeg ikke engang kan finne enkelte i FT, men jeg er svært imponert over det arbeidet forfatterne gjør og kunne ikke tenke meg å klage.Jeg har forøvrig farfar sin slekt fra Trysil og Alf Prøysen kommer inn her. Noen enklere og mer korrekte bygdøker enn Trysilbøkene har jeg ikke vært borti før. Hver gang jeg skulle følge kirkebøkene og kontrollere hva bygdebøkene fra Trysil henviste til, så stemte dette.Jeg gjentar, er det noe som imponerer meg så er det forfatterne av bygdebøker. Tenk for en jobb de gjør og attpåtil så er det svært så mange interessante historier å lese.Mvh. Cathrin

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Otto Jørgensen

Mange steder er sterkt knyttet til jordbruk og dermed husmenn i den forstand man vanligvis tenker med tilnytting til jordbruk, men beveger man seg gjerne mot kysten og byene blir ofte situasjonen annerledes.Da dukker det opp flere typer yrker og dermed andre innbyggergrupper, fisekere, industriarbeidere og mange andre.Jeg tror at svakrt mange derfor blir utelatt. Disse folkene er ikke tradisjonelle jorbruksarbeidere. De er gjerne kommet til stedet fra bygdene innenfor eller fra andre kanter av ladet.Noen bøker har prøvd å ta med disse, men jeg tror at mange bevisst har utelatt disse, da dette er jo ikke knyttet til de 'landbruks-grupperingene' mange tradisjonellt tenker på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Les artikkelen 'Alle skal være med!' i 'Frå gård til grend?', NLI's skrifter nr. 36, utgitt 2001.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arnfinn Kjelland

Og i denne artikkelen finst fleire referansar til relevant litteratur omkring sjangeren: Lenke - ein del òg på nett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Endre Holten

Litt historikk: I 1947 kom Hans Hyldbakk med boka 'Husmenn og husmannsplassar i Surnadal' - litt av eit pionerarbeid! Han meinte at dei som stod nedst på rangstigen trong sin talsmann mest av alle!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jarl V. Erichsen

ad 20: Jeg er ikke overbevist om at husmenn og strandsittere stod nederst på rangsstigen på Sørlandet. Blant disse fantes bl.a. uunnværlige håndverkere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Takk for mange gode innleggHer er et eksempel:NN og NN fikk barna X f.1849 og XX f. 1851. Dette er alt som står. OIkke et ord om at de hadde 3 barn før X og XX og at de fikk enda 2 barn etter at de flyttet til en annen plass i samme sognet. Alle barna er døpt i samme kirke.Vi her på debatten vil kunne finne ut at paret hadde flere barn enn de 2 som er nevnt i bygdeboka. Men hva med de som ikke er slektsforsker?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torodd Kinn

Ideelt sett burde husmannsfolk og andre utan jord handsamast like grundig som bøndene.Men som det har vore peikt på her, er det meir arbeidskrevjande med dei som flyttar frå stad til stad. Eit anna moment er at det er større fare for å gjere feilkoplingar pga. at personnamna kunne vere like.Men med moderne databasar, som eg reknar med at dei aller fleste bygdebokforfattarar bruker, er problemet mindre. Og det er jo alltids mogleg å kommentere ei kopling som usikker, t.d. 'kanskje flytta hit frå ...' og 'kanskje flytta herifrå til ...'.Ein annan ting som kan avhjelpe problemet, er gode personregister i bøkene, helst ordna etter både førenamn og farsnamn. Om bygdebokforfattaren ikkje alltid er i stand til å skilje mellom dei ulike Hans Olsen-ane, kan den som bruker boka, finne dei ulike personane og danne seg sine eigne hypotesar om kven som er kven.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Anne Lise Hovdal

Ja jeg skulle også ønske det var gode personregister i alle bygdebøker, men det burde være utgitt som eget bind mener jeg. Dette fordi at bygdeboka ellers ville ligne mer på en murstein. Jeg har en slik bygdebok på 974 sider, og den er tung å håndtere.Jeg har også en Hans Olsen blant mine aner som først var husmann, og han hadde 10 barn med kona Guru Larsdatter. Han kjøpte etterhvert gården Roden i Malvik, og det står noen linjer om han der, men hverken kona eller de 10 barna er nevnt. Nå døde noen barn som små, men noen av dem levde opp til voksen alder. Så kona og barna hans var altså ikke verdt å nevnes selv om Hans hadde blitt gårdbruker, og det var vel på grunn av at han tidligere var husmann. Jeg har dessverre ingen mailadresse til bygdebokforfatter her, så det kan ikke rettes opp heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Myhre

En interessant debatt. Er enig med trådstarter. Boka er ikke så gæærn når det gjelder eiere av gardene ser det foreløpig ut til, her er det også tatt med hvor de kom fra etc...men når det på en husmandsplass blir født et barn og nix mer nevnes og tre til på en annen husmandsplass, de står på denne plassen men de er ikke koblet opp med 'se der for flere barn' og flere tilfeller av at flere barn f. på en husmandsplass ikke er nevnt i det hele tatt. Det er dette som trådstarter mener er galt med denne boken son en annen debattant ikke har forstått. Man kan treffe på samme husmandsfamilie på flere forskjellige garder i boka. Det finner en ikke ut av før en har lest boka fra perm til perm. Hadde det blitt leinket mello plassen så hadde saken vært en annen. Det er heller ikke gitt noe om hvor de kom fra. Altså. alle barn født på en husmandplass burde stått i boka og med kobling til neste plass de samme foreldrene hadde flere barn. Det mangler også datoer for giftermål og dåp, ved flere tilfeller er det bare brukt folketellinger. Ved dødsfall av barn på en husmandsplass er de tillagt feil foreldre . Det er ikke enkelt for en utenbygds å lete etter sine aner blant husmandsfolket slik boka er nå. Et pluss i boka er gardshistorien med eiere men husmandsdelen får - 3.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.