[#82691] Bydebøker 2010. Hva kan vi forvente av genealogiske opplysninger om husmenn?

[Gjest Otto Jørgensen]

Tar man for seg to kommuner hvor det er mye blandet yrkestyper, så ville det være helt galt å utelate en av gruppene.Jeg vil nevne Karmøybøkene og bøkene for Skåre. Her er det meget stor blanding av yrker og det vill være helt feil om man her skulle holdt seg bare til bøndene. Karmøy har både hatt jordbruk, fiske og industri og det samme gjelder Skåre. Hade man utelatt bevist f.eks. Industri og fiske ville dette blitt tynne bøker. Disse folkene var ikke husmenn men sett i denne sammenheng kan de gjerne sammenlignes. Vi kun ne også utelate øvrigheten (prester, sorenskrivere, skolefolk) men disse synes man å ta vare på.Husmenn nevnnes som lavest på rangsstigen, men uten husmenn/iderster/fiskere/losjerende hadde bøkene om bygdenorge vært en 'fattig' dokumentasjon.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Går det an å si noe om kirkebøkenes fødselslister rent generelt stedsplasserte barn av husmenn like presist som barn av jordeiende bønder?Det som LOW fokuserer på indikerer vel at bygdebokskriveren har brukt panteboka som utgangspunkt, og så føyet på fra prest og folketeller? Er husmannskontrakter tinglyst, eller er man da avhengig informasjon fra andre kilder enn pantebok?

[Gjest Hans Myhre]

Kirkebøker angir fødested...gardsnavn eje og som regel står det i tillegg hmd...alle husmandsplasser har ikke eget navn i kirkebøkene...i 1875 får en ofte navn på plassene.. derfor er det vanskelig å plassere husmann på den aktuelle plassen, bare gardnavn eje. Husmandskontrakter finnes jo men ikke alle bevart.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg skal over helgen være mer konsis. Jeg er på hytta og skriver fra mobil, derfor mye skrivefeil. Men jeg er helt klar på at det er husmenn har bygget dette landet og da må de bli respektert deretter.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Vi er nok enige om dette, Lars Ove. Men kan det tenkes at det er kildesituasjonen og ikke anseelsen som har ført til dette, i alle fall for nyere bøker?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Det er ikke noe sted i norge som har bedre kildetilgang. Kirkebøkene er transkribert og ligger søkbare i en database.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

ok.

[Gjest Hans Myhre]

Bygdebokforfatter har ikke tilgang på den basen såvidt jeg vet. Men det står det samme i kirkebøkene..

[Gjest Johan I. Borgos]

Kanskje litt uheldig at trådstarter formulerer tittelen slik at man kan tro spørsmålet/problemet gjelder alle bygdebøker og ikke bare ett bestemt verk. Da jeg begynte å skrive bygdebøker for 23 år siden, var i hvert fall opplegget at husmenn og innerster skulle med på linje med leilendinger og sjøleiere. Og den linja har vi holdt fast ved.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Eg synest framleis at spørsmålet og diskusjonen er underleg....Er det nokon som trur at nokon i fullt alvor står fram her og hevdar/argumenterer for eit prinsippielt standpunkt om at til dømes husmenn skal/bør utelatast frå bygdebøker? Det kan vel hende at slike standpunkt finst, men om det finst mellom folk i dette forumet, har det nok vit til å halde fingrane frå tastaturet.... Altså så vert det ein diskusjon mot ein konstruert motpart.Eit heilt anna spørsmål er kvar grensa for innsats skal ligge. Eller omformulert, kor store manglar ei bok kan ha før det er betre at ho ikkje kjem ut enn at ho kjem ut.Når nokon ovanfor her sa at ein skal handsame alle 'like grundig'. Men det kan tolkast på fleire vis. Legg ein ned ein viss innsats per individ, er det lite tvil om at ein finn meir materiale om brukar-familiene enn om innerst- og plassefamiliene.

[Gjest Sivert Perry Nerland, Nerland, 6444 Farstad.]

Ettersom opphavsmannen til denne debatten, ikke oppgir hvilken bygdebok han er så misfornøyd med, så er det helt umulig for oss andre å ha en klar mening i denne debatten, og især ettersom dette er ei ny bygdebok, som visstnok har kommet ut i 2010 (og det er det flere av).

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Tipper den nye bygdeboka for Ringsaker av Gunhild Kolstad.

[Gjest Frode Myrheim]

Dette er ein viktig og grunnleggande debatt. Om det er Ringsakboka (Revlingfjerdingen) det her er ordskifte om - eg har sjølv ikkje lest boka - er det grunn til å tru at det er store manglar blant husmennene. Iallfall om ein skal døme etter Nesbøkene. Eg er heilt samd med Lars Ove Wangensteen (1) i at det nærast ikkje er noko vits i å bare nemne dei som er nemnt som husmenn under ein gard i 1801-teljinga. Dette kan vi jo sjå på nettet! Noko av poenget med ei god gards- og slektshistorie er jo at det skal vera eit referanseverk for framtida.Eg er no ute med band 6, del 1 med gards- og slektshistorie for Høland og Setskog (432 sider), og her har eg freista å gjøre nett som Lars Owe seier (1), nemleg å vise husmannsfamilien med alle dei borna ein kan finne. Rett nok blir borna bare omtalt på den plassen familien budde lengst, men det er tilvisingar på dei andre plassane til alle bustadene dei budde, samt den plassen der familien får full omtale - med andre ord der alle borna står oppført. No er Høland spesielt heldig stilt, ettersom alle husmannsplassar er nemnt ved namn både i 1701 (denne kjelda manglar jo for det meste av Austlandet) og 1801. Men eg er sikker på at Nesboka kunne ha komi mykje lenger i identifisering av husmannsplassar i 1801.Eg har og freista å vise kor folk kom frå og kor dei drog, og eg har her brukt notar med referanse til andre bygdebøker der dei står omtalt.

[Gjest Hans Myhre]

Helt riktig Frode. Helt enig.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Selv har jeg røtter i husmannsslekter over hele fjøla: i Gausdal (som ikke har bygdebøker), Nes på Hedmarken, Enebakk og Fet. Den mest gjennomarbeidede bygdeboka i disse områdene er etter min mening Bygdehistorien for Fet Bd 6 (med Enebakkneset) av Torkel Rønold Bråthen. Men den som leder forordet vil også se at boka hadde en trang, dyr og langvarig fødel. Hadde kommunen visst at forfatteren var gravid med et bind som antakelig var dobbelt så omfangsrik som planlagt (935 sider) og som ble født 5 år på overtid så spørs det om kommunen ville sagt ja til prosjektet... Torkel ser ut til å ha gjort det han innenfor rimelighetens grenser kan mhp husmannsfamiliene. Så det ville jo vært suverent om boka kunne dannet en målestokk for bygdebøker framover. Men før jeg kritiserer en bygdebokforfatter, vil jeg gjerne vite hvilke betungelser hun/han har arbeidet under. Hvis hun virkelig ikke har hatt adgang til eksisterende, transkriberte databaser (31, 33) - (hvorfor??), så må man jo lure på hvor trange rammer forfatteren har fått. Jeg vet at da Gunhild Kolstad var ferdig med Nes-bøkene, satte hun igang med Ringsaker for egne midler. Kanskje har Ringsaker kommune satt som vilkår at alle bindene skal raskt i trykken snarere enn at hun skal gå i dybden? Dette vil jeg i allefall vite mere om før jeg kritiserer. Men enig i at det er synd; husmannsfamiliene burde selvsagt vært knyttet sammen, slik det gjøres for gårdfamiliene, selv om det er et stort og vanskelig arbeide.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

For mitt sentrale interesseområde Solum i Nedre Telemark finnes det en gammel bygdebok fra 50-åra. Den er noenlunde etterrettelig på skattelister fra 1600-tallet, og for overdragelser fra rundt 1830 og fram til rundt 1950. Imellom er det et stort tidsrom som omtrent ikke berøres, og i stor grad er de opplysningene som gis fra dette tidsrommet feilaktige.Dette plaget meg i en slik grad at jeg for over 10 år siden gikk i gang med å lage min egen slektsdatabase for dette området, basert i hovedsak på kirkebøker og skifter. Dette har jeg så publisert på internett, og har fått mange fornøyde tilbakemeldinger.Jeg tror ikke man skal forlange allverden av bygdebokforfattere som sliter med begrensede midler og en knapp tidsramme. Det er vi amatører med allverden av tid som har mulighet til å skrive en noenlunde fullstendig slektshistorie.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Jeg glemte å nevne i forrige innlegg at jeg selvfølgelig har fått god hjelp av mange som har sine egne aner i dette området, og som derfor har gjort en ekstra innsats for å kartlegge mange familier. Dette er en bonus som er lett å overse, men ikke desto mindre viktig for et godt og dekkende resultat.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg ser at andre har skjønt hvilke bygdebok jeg refererer til og det er helt riktig. Det er Ringsaker. Jeg har kun sett på husmennene under en gård og der er det listet opp 62 barn. Jeg har funnet 120 døpt i samme kirke.Da mener jeg at denne boken heller kunne utelatt alle husmenn. Det som står om de er jo riv ruskende feil.Jeg synes det er leit at slike bøker blir utgitt i 2010.

[Gjest Jan Erik Aas]

Det er viktig med grundig forarbeid og oppfølging når ei bygdebok skal utgis. Alt må være klart på forhånd, kommunen må vite hva de driver på med. Skal man først utgi ei bygdebok, som mulig skal vare i generasjoner, skal det gjøres grundig.Dessuten bør forfatteren være oppriktig interessert i arbeidet, og mulig ikke se på det som lettjente penger.Her er et eksempel fra Tolga/OS i Nord-Østerdalen, på hvordan det kan gå: Lenke

[Gjest Frode Myrheim]

Ja! Det ante meg at Ringsakboka kom til å bli svak på dette punktet (43). Sjølvsagt har alle bygdebokforfattar eit stor ansvar for det bokverket dei skriv. Det er inga som kan fråskrive seg det. Det er òg ansvaret åt bygdebokforfattaren å fortelje dei som sit på pengesekken, anten det er eit historielag eller eit herad (i Ringsakbokas døme er det vel begge delar)om kva ein vil oppnå ved å utgje eit bokverk som ikkje held vatn. Sjølv har eg utvida gards-og slektshistoria for Høland og Setskog med dobbelt så mykje stoff som tidlegare. Eg skriv no 432 sider om 7 matrikkelgardar (Østre Nes, gnr. 25-Løren, gnr. 31) mot 682 sider om 20 matrikkelgardar i førre band (band 5). Dette til trass for økonomiske nedgangstider i kommunen. Ja bygdeboka er satt på salderingspost for 2011, men politikarane (minus Framstegspartiet) vil halde fram.Noko av det viktigaste ved ei gards- og slekshistorie er førebuingane. Mange dårlege gards- og slektshistoriebøker kunne vori unngått, om ein tidleg hadde stilt seg det grunnleggjande spørsmålet om kva ein ynskjer å oppnå ved eit slikt bokverk.Det er jo òg interessant å merkje seg at mens den generelle bygdeboka for Ringsak vart skrivi av faghistorikarar, er det amatørar som arbeider med gards- og slektshistoria. Rett nok er det to ulike oppdragsgjevarar her, høvesvis Ringsak herad og Ringsaker historielag, men eg meinar at dette er typisk for noko av problemet vi står overfor. Nemleg fagleg kvalitetsikring av gards- og sleksthistorie. Framleis er det tydeleg mange som meiner at gards- og slektshistorie er noko som kan skrivast av nær sagt alle. Men så enkelt er det ikkje. God gards- og sleksthistorie er eit fagleg handverk like mykje som anna historieskriving. No er det ikkje dermed sagt at gards- og sleksthistoria er garantert å bli så mykje betre om ein historikar skriv ho. Den ideele forfattar av gards- og slektshistorie er ein som har historie som fag, og som i tillegg er glødande interessert i genealogi. Mitt poeng her er at haldningane til gards- og slektshistoria må endrast. Det er på tide at oppdragsgjevarane skjøner at dette er eit fagleg handverk på lik line med andre faglege handverk.Problemet vi står overfor er dermed eit haldningsproblem til gards- og sleksthistoria, og dermed og ei spørsmål om hokken som skal skrive ho?

[Gjest Per Håkon Christiansen]

'God gards- og sleksthistorie er eit fagleg handverk like mykje som anna historieskriving. No er det ikkje dermed sagt at gards- og sleksthistoria er garantert å bli så mykje betre om ein historikar skriv ho. Den ideelle forfattar av gards- og slektshistorie er ein som har historie som fag, og som i tillegg er glødande interessert i genealogi. ... Det er på tide at oppdragsgjevarane skjøner at dette er eit fagleg handverk på lik line med andre faglege handverk,' - så sier Frode, og det er vanskelig å være helt uenig i det. Det Lars Ove kan fortelle om behandlingen av husmannsslekter i Ringsaker 1 er jo overhodet ikke bra, men ligger problemet i historiker versus glad amatør? Den generelle bygdehistorien (Ringsakbøkene) kunne knapt ha vært skrevet av ikke-fagfolk, men husmannsproblemet dreier seg vel egentlig mer om systematikk og ressurser? Husmannsvesenet sprang ut fra økningen i gårdsbefolkningen på begynnelsen av 1600-tallet og ebbet ut etter rundt 300 år, med landbruksmekaniseringen, industrialisering og byvekst samt emigrasjon, samt gradvis synkende barnetall. Skaffer man seg en befolkningsdatabase for denne 300-års-perioden, så kan gårdsbefolkningen (samt øvrigheta) følges gjennom skifter kombinert med kirkebøker og diverse andre kilder, og den befolkningen man så sitter tilbake med når de er trukket ut vil nesten alle være husmenn med jord, husmenn uten jord, innerster etc, som så må sorteres i familier og generasjoner. Dette er vel egentlig ikke et historiker-problem, men en spørsmål om tid og ressurser? Det er vel knapt mulig for en bygdebokforfatter uten hjelp av en bygdebokkomite som driver avskrifter og systematisering. Dette sagt uten at jeg ennå har fått sett på Ringsaker1 og sett etter 'mine' der, det vil først skje om en ukes tid.

[Gjest Hans Myhre]

Per Håkon, hvem av dine tror du kanskje er i bok, jeg kan enkelt sjekke. Historielaget som er utgiver vet at fortfatter har skrevet 4 bøker på Nes og de er like dårlige og har mange feil.Folk i det laget er tydelig ikke noe genealogist interesserte. Forfatter har selv sagt at hun ikke er noen slektsforsker. Rettelser av forrige bok i neste bok på nes ville hun ikke ha noe av.

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Jeg har iallefall gjordt en avtale med Jon Dompidal om å dokumentere noen feil i den nye boka,så skulle han se om de fikk lagt det ved i neste bok. Hvem som nå skal skrive den? De feilene jeg vil rette opp går på helt fundamentale feil der hustruen får helt feil opphav og kun er ett år ved sitt første barns fødsel. Sukk.

[Gjest Hans Myhre]

Sukk... hadde kontakt med historielaget godt før trykking og viste dem feil og mangler ved husmandsfolket på 3 garder og at det manglet datoer etc. . Fikk da til svar 'Er der gjæla det da' å skrive det i bygdeboka. Boka skulle ut på korrekturlesning så......da virket det sånn at dette ble rettet opp der. Uffda. Hvorfor spør de ikke om hjelp fra folk som kan dette da?

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Brøttumsbøkene som oppdateres i disse dagene sender jo med en lapp med der det oppfordres til å sende inn rettelser, så kommer de med i neste bind, det er bra! Der har de faktisk også klart å få rett ektefelle på denne dama jeg snakker om, nemlig Marthe Larsdtr Østre Jølstad, hun ble nemlig gift til Brøttum. Jeg tviler vel på om min rettelse noengang kommer på trykk, og ærlig talt tror jeg Jon også er klar over det :-(