[#82691] Bydebøker 2010. Hva kan vi forvente av genealogiske opplysninger om husmenn?

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Så var det min tur til å skrive feil, rett = Jølstad Øvre !

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg takker for alle innlegg. Det er tydelig at dette engasjerer, og det synes jeg er bra.Jeg (pluss et par andre)har som sagt kun sett på 26 husmannsfamilier under 1 (en)gård i bygdeboken. Dette var første gården, helt tilfeldig valgt, og alle 26 er nevnt på side 30 og 31.Jeg har nå lastet opp en pdf-fil som viser hva vi fant av feil bare på 2 sider. Lenke

[Gjest Geir Moen]

Hei!Det er bare en ting å si om ei bygdebok, den SKAL ta for seg alle som bodde der i det tidsrommet det gjelder. Her kan det ikke være forskjell på 'kong Salomon og Jørgen hattemaker'. Finne-Grønns gards og slektsbok for Elverum som utkom tidlig på 1900-tallet er ei god bok, men viser hva som kan skje når det er pengesterke interesser bak en utgivelse. I Elverum manglet så og si alt av husmenn og inderster. Boka er bra utfra de som stammer fra hovedgårdene som er omtalt men den følger i store trekk hovedbrukenes slekter. Dagens bøker utgis vel stort sett etter komunenes ønske. Her må kommunene være klar over arbeidets omfang, hva de ønsker og kostnadene ved dette. Det er flere måter å gjøre det. De fleste ansetter en forfatter til å gjøre jobben. Andre alternativer er å bruke lokale slektshistoriske lag og foreninger. I mange tilfeller vil vel en forfatter ta konakt med lokale foreninger siden de kjenner området det skal skrives om. Det legges også ut ett foreløpig utkast til boka for innsyn og korreksjon fra de som bor i bygda. Du kan ikke gå ut og kalle ei bok for bygdebok hvis en bare tar med deler av befolkningen i bygda. Nå kan det skje at enkelte slekter er vanskelig å finne ut av men skal det kalles ei bygdebok må alle lag av befolkningen taes med, uavhengig av stand og sted. Gjøres ikke dette, av ulike årsaker, bør en ikke kalle dette ei bygdebok.Mvh. Geir Moen

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Har sjelden funnet så mange feil hos Finne-Grønn som nettopp i hans Elverum-utgivelse. Men nå er det leeeeenge siden jeg holdt på med egen slekt.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg ser også at flere bygdebokforfattere har deltatt i denne debatten, og det er betryggende å lese at de i utgangspunktet er enige med meg.Men jeg har også registrert at veldig mange av debattantene her på DA de siste årene har søkt etter oppslag i diverse bygdebøker. Jeg er enig at mange bøker kan være en veldig bra sekundærkilde, men mitt eksempel viser jo det kan være det helt motsatte.Vi trenger bygdebøker men når en kommune eller et lag har bestemt seg for å skrive bøkene så MÅ de sørge for at de som har bidratt til at bygden i det hele tatt er blitt en bygd (husmennene) blir fyldig beskrevet, og at de også må sørge for at finansieringen er romslig. I tillegg må oppdragsgiver sørge for at forfatteren er faglig dyktig nok til å skrive riktig slektshistorie.Husmennene har etter min mening vært de viktigste bidragsyterne til en bygds utvikling og velstand, og da MÅ de ikke bli glemt.

[Gjest Frode Myrheim]

No tenkte eg ikkje bare på det genealogiske (46). Eg tenkte på alle sider ved ei gards- og slektshistorie. Ei gards- og slektshistorie inneheld ikkje bare slektslister, men består like mykje av ei gardshistorie, og det er her det historiske handverket kjem inn. Til dømes vil eg tru at gards- og slektshistoria for Ringsak er like dårleg som Nesbøkene når det gjeld handsaming av namn. Anten det no gjeld gards- eller personnamn. Her er det brukt Ole og Peder for Ola og Per, og her er brukt former som Ihle for Ile og Gaarum for Gårum. Det er tydeleg at forfattaren ikkje kjenner til normering av namn.

[Gjest Knut Skorpen]

Sidan eg sjølv arbeider som bygdebokredaktør, synest eg debattar som denne er av største interesse. Men når eg les kritikken Lars Ove har lenka til i (52), slår det meg at forventingane hans kanskje har vore urealistisk store?Kvifor er det t.d. viktig å ha med dato for fødsel og død i bygdeboka?Forfattaren har gjort eit prinsippielt val ved berre å ta med husmannsbarn fødde på den omtalte garden. Har han følgt noko anna prinsipp for bøndene?Av omsyn til ressurstilgangen, sidetalet og lesarane er redaksjonen nøydd til å gjere visse avgrensingar. Ein kan kritisere avgrensingane som er gjort, men dei er ikkje nødvendigvis feil.

[Gjest Aase R Sæther]

Eg har 2 ærend: Det eine er at eg er prinsipiell motstandar av fødsels- og dødsdato i bygdebøker. Det er unødvendig og aukar volumet på boka og arbeidet noko enormt.Det andre ærendet er ein kommentar til Lars Ove si overskrift: Er det tilfeldig at du har laga skrivefeil i henne, eller skriv du Bydebok med vilje, slik umåteleg mange amerikanarar gjer? (Eg trur vel eg veit svaret).

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Knut (57)Jeg regner med at når man som forfatter er nødt til å finne årstall for dåp. Da synes jeg at å føye til dato er en smal sak og vil eventuelt lette en slektsforskers arbeid med å kvalitetssikre opplysningen.I den nevnte bygdeboken har jeg ikke funnet verken årstall på fødsel, vielse eller død på husmennene. Kun fødselsår på barna.Bøndenes data inneholder heller ikke dato, kun år, men her er dødsåret tatt med.Jeg mener at vi må kunne stille krav til en bygdebok skrevet i 2010. Det minste kravet er at forfatteren kan litt om slektsgransking og metodikken og at forfatteren er like nøye med dataene om husmenn som bøndene.Denne bygdeboken er etter min mening ikke en sekundærkilde for de som søker sine aner.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Aase (58)Jeg er helt uenig med deg. Fødselsdata er jo helt nødvendig i en bygdebok hvis den skal brukes i en genealogisk sammenheng. Hvis ikke fødselsdata skal med så forstår jeg heller ikke hvorfor navn skal taes med.Når det gjelder skrivefeilen 'bydebok' så er det en skrivefeil. Jeg har en slik ny telefon som egentlig er en datamaskin, men tastaturet er altfor lite, og det ble feil. Men jeg tror de fleste skjønner at det var en skrivefeil

[Gjest Anne Hildrum]

Det er vel egentlig veldig enkelt å sitte hjemme ved PCn og kritisere bygdebøker. Hva som skal med i bygdebøkene blir vel egentlig opp til oppdragsgiverne hvor mye eller lite vi liker det. Jeg har selv Bind 1 av bygdebøker som skulle kommet ut i 3 bind, B 1 og B 2 i bygdebøker som skulle kommet ut i 4 etc. Det blir rett og slett for dyrt for oppdragsgiverne å fullføre dem. At det er stor forskjell på de ulike bygdebøkene er det vel liten tvil om. Noen eldre har knapt mere med enn den av barna som overtar gården, og nevner kanskje navnene på de andre kanskje ikke, mens andre prøver å få med alle barn, og forteller ihvertfall hvor de flytter, mens noen også prøver å ta med barna på den generasjonen som flytter ut. Er valget bygdebokforfatterens, er det oppdragsgiveren? Hvor lang tid skal en bygdebok ta å fullføre?Oppe i Nord-Trøndelag var det en slektsforsker som overlot alt arbeide sitt til Kommunen, og ordføreren sa de var ikke helt sikker på hva de skulle gjøre med materialet, om de skulle lage bygdebok eller legge ut informasjonen på gårdsbasis. (dette var vel i 2000 og alt det materialet ligger nå og støver ned på et offentlig kontor, hvis de ikke har mistet det.) Det er klart de fleste av oss vil ha med alt, det være seg datoer, husmenn, tilfeldig bosatte, litt historie etc. Men spørsmålet er vel om vi alle er villige til å betale den prisen det vil koste for disse bygdebøkene. Hvor går smertegrensen.Anne

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Spørsmålet er vel heller hvem av oss som går og kjøper en halv roman til full pris og er fornøyd med innholdet og med at forfatteren i det hele tatt begynte å skrive.

[Gjest Johan I. Borgos]

Til (62): Jeg regner med du har såpass innsikt i hvorfor denne bygdeboka blei slik den blei at du kan forsvare angrepet ditt på forfatteren. Men dersom det er de vedtatte rammene og mandatet som har skylda, da har oppdragsgiver ansvaret for produktet, og da kan du bli anklaga for ærekrenking av forfatteren. Og oppdragsgiver er i alle tilfelle ansvarlig utgiver, ikke forfatteren.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Johan (63)Jeg har ikke krenket noens ære.Jeg påpeker og mener veldig bestemt at bygdeboken ikke er bra nok i genealogisk sammenheng, og det har jeg også bevist (52)Hvem som har ansvaret får andre bedømme, men en forfatter har uansett et stort ansvar. Hvis forfatteren mener at rammevilkårene ikke gode nok til å forfatte en god bok, så skulle det i det minste stått i forordet. Det gjør det ikke.Men det skulle jo vært artig med en anklage. Da fikk vi kanskje en gang for alle belyst alle forhold rundt det å forfatte en bygdebok og hva vi kan forvente av den

[Gjest Jonas Jonsson Hove]

Hr. Wangensteen er fryktelig rask med å dømme folk nord og ned. Etter å ha lest 2 sider av en bok på totalt 700 sider kan han fastslå at denne er et makkverk. Hvorfor i all verden tar ikke litteraturkritikerne denne metoden i bruk? Tenk hvor mange bøker man kan anmelde ved bare å lese de første sidene!

[Gjest Frode Myrheim]

I utgangspunktet er eg samd med Lars Ove i at ein bør ha med fødselsdato, men det er ikkje alltid det er praktisk gjennomførbart. Slik har det til dømes vori i mitt prosjekt (gards- og slektshistorie for Høland og Setskog). Her sit eg på ein database som ikkje utan vidare kjem fram med fødsels- og dødsdatoer. Skulle eg hatt med desse måtte eg måtte sjekke kvar einaste dato mot kyrkjeboka. Med andre ord ville dette krevd meire tid, og er det noko ein bygdebokforfattar ikkje har så er det tid. Det er med andre ord òg eit problem, jo fleire tal, jo større er og sjansane for at det blir feil. No skal ikkje dette vera noko argument mot datoar, men det er viktig å ha i bakhovudet. Men i utgangspunktet er eg samd med deg Lars Ove. Bygdebøker burde innehelde datoar, og eg skjøner ikkje heilt Knuts (57) ståstad her. Skal bygdebøker kunne vera ein god sekundærkjelde er det jo svært praktisk å ha datoer. I store og folkerike sokn kan det vera tidkrevande å leite seg gjennom eit år i kyrkjeboka. Hadde ein her hatt dåpsdato kunne ein lett leite opp personens dåp. No er det òg interssant i seg sjølv med datoar. Til dømes når er folk født på året.Dette er med andre ord ofte eit spørsmål om tid og dermed ressursar.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jonas (65)Husk at dette ikke er en roman, men en faktabok. Og jeg har ikke brukt benevnelsen 'makkverk'.Men du har rett i noe. Jeg er rask til å konkludere med at en bygdebok skal inneholde fakta

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Frode (66)Du har hatt gode og konstruktive innlegg og som bygdebokforfatter ser jeg at du på mange punkter er enig med mine synspunkter.Jeg har forståelse for at det med datoer er et spørsmål om tid og ressurser. Jeg forstår at ved enkelte personer ikke er oppgitt dato, men når det er kjent så mener jeg det må oppgis.Det jeg ikke klarer å forstå er at ikke forfatteren har klart å få med seg hvor husmennene kom fra og hvor de flyttet til.Når jeg leser om et par som har tilsammen 7 barn døpt i samme kirke kun står oppført med de siste 2 på en husmannsplass, da er det etter min mening et bevis på at husmennene ikke har fått den plassen de fortjener i bygdeboken. Og for å sette det på spissen: Er dette da en bygdebok?

[Gjest Frode Myrheim]

Ja det er vel ei bygdebok, men at ho er noko god bygdebok, det er ho ikkje. Som eg nemnte i (38) meiner eg at alle borna må omtalast i det minste på ein av plassane dei budde. Ettersom eg forstår av det du skriv fins det heller ikkje noko tilvisingar i Ringsakboka på kor dei enkelte husmennen tidlegare hadde budd eller kor dei flytte. I mi bok (band 6, del 1 for Høland og Setskog) er det tilvisingar på kvar einaste husmannsfamilie om kor dei tidlegare hadde budd og kor dei flytte. Dette meiner eg må vera eit minstekrav.Kva er meininga viss husmannsfamiliane ikkje settast inn i ein demografisk og geografisk samanheng?

[Gjest Jan Erik Aas]

Bygdebokforfatteren kan ikke fraskrive seg alt ansvar!Hvis betingelsene strider mot kontrakten har forfatteren full anledning til å trekke seg, og hvis kontrakten er dårlig, kan ikke forfatteren skylde på andre.Den omtalte forfatteren vil ha en dårlig sak.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg er helt enig i de to siste innleggeneOg jeg er ikke ute etter å sverte noen bygdebok-forfattere.Jeg er opptatt av at bygdebøkene som skrives og utgis i 2010 skal være av en akseptabel kvalitet. Med det mener jeg at personer uten erfaring innen slektsgransking skal lese seg til mest mulig riktige opplysninger.Hvis en forfatter ikke har fått tid eller økonomiske betingelser som gjør dette mulig så mener jeg at forfatteren har plikt til å opplyse dette, eller rett og slett trekke seg fra prosjektet.Dette er uansett et åndsverk og alle seriøse forfattere bør ta dette alvorlig og skjønne at mennesker uten slektsgransker-erfaring kan bruke opplysningene ukritisk.

[Gjest Aase R Sæther]

(60) - 'Fødselsdata' tykkjer eg det skal vere i ei bygdebok så sant ein kjenner dei, men for meg betyr det ÅR, ikkje dato. For mange av dei eldre innføringane i kyrkjebøkene veit vi ikkje om det er fødsels- eller dåpsdato vi får opplyst, f.eks. Sjansen for skrivefeil /trykkfeil er mykje større om datoane skal vere med. Fødselsdato blir av dei fleste rekna som ein meir privat ting enn namn og fødselsår. Og sikkert fleire motargument.'Bydebok' kommenterte eg fordi eg har hatt opptil fleire diskusjonar med amerikanarar på nett som vil vite kva som er skilnaden på ei Bydebok og ei Bygdebok, eller som lurer på kvifor mange norske skriv Bygdebok i staden for Bydebok.. Merkeleg korleis ordet har grodd fram der borte - og er det på veg inn her og? Googlar du 'bydebok' får du 12 400 treff, og merkverdig nok mange på norsk.

[Gjest Hans Myhre]

Normalt er det dåpsdatoer du får i kirkebøker før 1800/1810 men unntak av 'fint folk' (varierer når f. datoer begynner fra sogn til sogn). Mennesker er ikke ufeilbarlige. men når forfatter først må se i kirkeboka etter døpte så hvorfor da ikke skrive med dato og år istendenfor å stipulere f. år ut fra en folketelling eller oppgitt alder ved død (som neste aldri stemmer)? Hvorfor ikke skrive ekteskapsdato og hvor de kom fra og flyttet, henvisning til 'se der for flere barn'..Mange bra innlegg her men noen har nok ikke forstått hva temaet egentlig dreier seg om enda noen (Frode, bra) har gått i detalj og presisert dette. nr. 72 ser jeg kun som en digresjon.Støtter fullt ut trådstarter.

[Gjest Aase R Sæther]

Andre halvdel av (72) er nok ein digresjon når Lars Ove no har forvissa meg om at det var ein skrivefeil, men vi bør vere merksame på at dette underlege ordet ser ut til å vere på frammarsj.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Frode (56) Ja, ved alle sider ved ei gards- og slektshistorie snakker vi om historikerens domene. Og i 2010 burde det være mulig å likstille husmenn og bønder. Enebakkbøkene, bare for å ta et eksempel jeg har slitt med i mange år, (av historikeren Birger Kirkeby), bestilt på 1960-tallet, med datagrunnlag samlet, sikkert på kort, utover 60- og 70-tallet (og utgitt 1981-91), var representative for sin tid, med litt lemfeldig behandling av husmenn, og feil ssom kyldes renskrivningsfasen. I PC-enes tid burde de fleste feilene kunne unngås. Men bøkene blir selvsagt desto mer omfangsrike....