[#82907] Tapte kilder? Hjelp til å finne utrykte diplomer og gårdsarkiv.

[Gjest Frode Myrheim]

Ja, eg ser problemet Per Reidar (25), men for å ta parallellen med Fornminneloven. Sjølv om alt som er eldre enn reformasjonen er automatisk freda og dermed skal leverast inn til eit av dei regionale musea, er det jo ikkje slik at folk øydelegg gjenstandane sine. Derimot er det mange som sit på steinøkser og andre typer førreformatoriske gjenstandar og som sit, jamført (4), musestille. Dette er gjenstandar som ikkje kjem med i oversikter over utbreiing av til dømes skaftholøkser. Men hadde vi ikkje hatt Fornminnelova trur eg vi hadde kjent til enda færre gjenstandar. Loven er jo like mykje eit signal om at slike gjenstandar er ei del av vår felles historie, og ikkje tilhøyrer enkeltindivid. Slik set trur eg ein lov om tildømes innlevering av skriftlege kjelder eldre enn til dømes 1600 hadde vori på sin plass.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Idealisten i meg må nok vike for pragmatikeren her, Frode. I tilfellet diplomer er det kjennskap til innholdet som betyr noe for meg, ikke om arkivene sitter på noen flere papir-, skinn- eller pergamentsbrev. Og for at vi skal få kjennskap til flere kilder bør arkiv, bygdebokforfattere, historikere, historielag og slektsforskere satse mer på å komme i kontakt med eventuelle besittere av diplommateriale. Det er først og fremst dette arbeidet jeg prøver å oppmuntre til i denne tråden.

[Gjest Frode Myrheim]

Eg trur ikkje vi er så usamde Per Reidar. Eg er heilt samd i at det viktigaste er å komme i kontakt med dei som sit på slike brev, men det hadde etter mi meining heller ikkje vori dumt å ha ei lov på dette feltet.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Det er jo ikke bare diplomer som er forsvunnet på et forholdsvis sent tidspunkt. For Øyestad prestegjeld mangler begge prestenes manntall fra 166X. Hvordan det er med fogdenes, er foreløbig åpent. Men i Grimstad bys historie, utgitt i 1920-årene, men i hovedsak skrevet i tiåret før, er både prestenes og fogdenes fra 1665 trykket for Fjære sogn, så det må ha eksistert for bare 80-90 år siden.

[Gjest Sten Høyendahl]

Litt hverdagshistorie fra Rakkestad, fra Odmund Schies udaterte bok 'Låby-slekten':'Det er bedrøvelig å tenke på alle de uerstattelige, gamle dokumenter som i de siste år er blitt ødelagt. Eksempelvis ble på Bærby for en del år siden oppbrent flere gjødselkjerrer gamle papir - antagelig fra den tid Bærby var fogdegård (ca 1700). Peder Heen på Nordby fortalte at han som barn lekte med gamle skinnbrever - det var minst 10 stykker - og ingen av disse er registrert. På Øverby hvor det fremdeles fins noen papir bevart, var det for ca 50 år siden flere sekker. Det samme er tilfelle på Dalen'.

[Gjest Jarl V. Erichsen]

Mener å huske at Jakob Aaland, Vestlandets store bygdebokforfatter, hadde lånt inn mye kildemateriale - og så brant huset/arbeidsplassen hans...... (Kan noen evt. verifisere dette?)

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Ja, det stemmer det, Jarl. Han miste mykje i bergensbrannen i 1916, både manuskript, og det mest tragiske av alt, mange pergament/skinnbrev som han hadde lånt rundt om for avskriving...

[Gjest Svein Tislevoll]

Har man lov å opplyse om ting og folk fra for eksempel 1500 - talet da, man kunne vel komme til å 'støte' noen ved det ?

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Tror neppe du støter noen med det, Svein, i alle fall ikke hvis du holder deg til hva kildene faktisk forteller om ting og folk. Temaet er imidlertid litt på sidelinjen, så jeg tror ikke vi skal forfølge det videre her.Vil derimot rette oppmerksomheten mot nok ett forsvunnet gårdsarkiv fra Sør-Audnedal. Søker en i DN under feltet kilde etter gårdsnavnet Syrdal, vil en få tolv treff. Det dreier seg da om dokumenter datert mellom 1435 og 1570, som alle er trykt i bind 7 av DN. I Riksarkivets topografiske oversikt over utrykte diplomer finner jeg derimot ikke ett eneste et fra Syrdal. Nekter å tro at arkivet fra denne gården ikke har omfattet yngre dokumenter. Spørsmålet er da hvor de har tatt veien. Har for øvrig ikke rukket å sjekke om originalene til dokumentene trykt i DN også er forsvunnet.En tanke som ofte har slått meg, er at enkelte dokument fra den antatte restdelen av arkivene fra Syrdal, Roland og Haddeland kan være omtalt i eldre litteratur, som f.eks slektsbøker o.l. Har liten oversikt over slektsbøker, men om andre er kjent med noe som peker i denne retningen håper jeg å få tips om det.

[Gjest Alf Christophersen]

Du bør kanskje sjekke arkivene på Sørlandet, fra Aust-Agder arkivet og vest til Stavanger.Det finnes også Syrdalen i Arendal som kan kanskje ha blitt forvekslet av noen ?Men det er vel også svært stor fare for at slike gårdsarkiv har gått opp i røyk pga. ignorante arvinger, som kanskje til og med har hatt sjalusi som bakgrunn fordi far/mor har mer brukt tid på slekts/bygdehistorie enn på familien og kanskje også satt masse penger på spill.

[Gjest Per Torgersen]

Til (34): I boken som omhandler strandstedet Svinør (fra 1997), som lå på Syrdals grunn, er det nevnt brevene fra 1435 til 1570, men ikke tilsvarende for senere periode.Angående brevet fra 1570 står det 'dokumentet finnes enda'. Videre: 'På Syrdal oppbevares en gammel protokoll som inneholder de fleste av grunnebrevene på Svinør. Grunnbrevene er svært høytidelig skrevet og her skal gjengis et fra 1755 som et eksempel...' og 'I 1672 pantsatte Thomas Gjestsen Syrdal en fjerdedel av Svinør til Peder Hoskuldsen Syrdal. I 1675 fikk han skjøte på eiendommen.'Jeg har foto av noen registerkort som er utarbeidet av Agder historielag og oppbevart på Statsarkivet. I 1635 er Syrdal nevnt. Dessverre er håndskriften like 'uleselig' som originalkilder normalt sett er...Når vi først er i dette sognet: I 1999 ble det levert inn dokumenter fra kirkekisten til Statsarkivet. Blant annet en kirkebok som ikke står i kirkebokoversikten, men også et brev fra Valle datert 24. mai 1584. Vet ikke om dette er kjent. Jeg har en fotokopi som du kan få hvis vil.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Nå skal jeg ike si at alt forsvandt på følgende måte, men det er vel temmelig sikkert at en del gjorde det:SAk fikk like før 2 verdenskrig sitt nye bygg. Dette ble under krigen benyttet som Gestapos hovedkvarter for Agder.Så vidt meg bekjendt ble det mest av arkiver reddet unna, men en del forsvandt,dels også eldre originaldokumenter.En del av de eldre slektsforskerne som Sjæveslandsbrødrene og Erik Torp antas å ha hatt tilgang til en del av de dokumentene som forsvant under krigen. Petrus Valand kan ha hatt muntlig tilgang til en del av dette.

[Gjest Per Reidar Christiansen]

Takk for opplysningene (#36), Per! Forhåpentligvis fører det meg ytterligere på sporet av gårdsarkivet fra Syrdal.Brevet fra 1584 har jeg ikke registrert, så du er hjertelig velkommen til å sende meg en kopi. Nås elektronisk på perrei82@gmail.com. Min postadresse er Hallagerbakken 68 G, 1256 Oslo. På forhånd takk :-)Kristian (#37): Har du funnet diplomavskrifter i privatarkivene etter Sjæveslandsbrødrene og Erik Torp? Ut fra formen avskrifter gjengis på vil det ofte være mulig å avgjøre graden av autentisk. Faren er at avskriver kan ha lagt til opplysninger som opprinnelig ikke sto i originalbrevet. Det kan være en krevende jobb å skille klinten fra hveten ...

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Sjævesland-brødrene har jeg hverken sett eller lett etter foreløpig.Mht Torp er det foreløpig dette å si:Han var lærer og det depositumet som finnes på SAK består av 2 1/2 kasetter med kladdebøker, resten løse notater. Tilsammen 3 kasetter.Jeg har blafret gjennom det en god del, men en undersøkelse av om det finnes dokumenteravskrifter - henvisninger krever mye mer arbeid.Jeg har usystematisk tatt noen få bilder. Jeg har funnet et par godbiter, uten å ha sjekket om det finnes andre ting, men som sagt, totalt usystematisk