Gå til innhold
Arkivverket
Gjest erling t. endresen

[#83048] 'Polititidende'

Recommended Posts

Gjest erling t. endresen

'Polititidende' har eksistert i mer enn 100 år, men er likevel klausulbelagt i sin helhet. Skulle gjerne fulgt en persons merittliste, da det ville gi informasjon om 'tid og sted' i hans liv. Fikk ved en feiltakelse opplysninger fra bladet på et offentlig sted.... Er det private som kan ha tilgang til disse bladene og eventuelt kan gi opplysninger på en 'lovlig' måte?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kai-Samuel Larsen-Vigardt

Hei Erling. Polititidende har en klausuleringstid på 80 år, med tanke på at de omhandler straffesaker. Månedsbladet 'Polititidende' er samlet sammen årvis, fra slutten av 1800-tallet og frem til vår tid. Siste årgang du vil få tilgang til vil være 1930 (om du møter på noen som ikke er helt firkantet, med tanke på at året 2010 snart er over).De fleste statsarkivene oppbevarer samlingen Polititidende. Selv har jeg funnet veldig mye av interesse i denne serien, også bilder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Hei, takk for svar. Jeg har fått beskjed om at de er klausulerte i sin helhet, jeg mpåtte søke politiet om unntak. Gjorde det og fikk avslag om innsyn med en lang forklaring. Det gjalt innsyn fra 1904 og bakover i tid. Hvilket statsarkiv har du fått lov å studere i polititidende?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Etter forvaltningsloven er det 60 års sperregrense for personømfintlig informasjon, men etter offentlighetslovens hovedregelen er: 'Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.' (LOV 2006-05-19 nr 16: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), Paragraf 3.)Unntak skal gjøres for OPPLYSNINGER: 'Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.' (Offentleglova paragraf 13.)Avslag på søknad om innsyn skal grunngis:'Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Jeg søkte politiet, v/ politidirektoratet, om innsyn fra 1904 og tidligere, gjelder samboers svenske oldefar.I svaret vises det til §16 av strafferegistreringsforskriften at Kriminalpolitisentralen 'til bruk for arbeid med etterforskning og oppklaring av lovbrudd' kan utstede 'polititidende'.§13 av forvaltningsloven, jft 60 års frist, gjelder nødvendigvis ikke, sies det, siden straffesaker kan oppfatte opplysninger som er undergitt taushetsplikt.Dr. Tor-Geir Myhrer omhandler dette i del 4 i boken 'personvern og samfunnsansvar'.Han viser til at strafferegistr.loven/-forskrifter ikke har en direkte bestemmelse om hvor lenge taushetsloven etter §8/forskriften §20 varer. 2. ledd i lovens §8 viser derimot til flere av bestemmelsene i forvaltn.loven om taushetsplikt, bla §13 ikke , NB IKKE gjelder for taushetsplikt etter §8 første ledd. Dette skulle bety at registeropplysninger, herunder opplysninger i Polititidende, er taushetsbelagte for alltid, også etter at de er overførte til Arkivverket.Videre Myhrer: 'Ordlyden i strafferegistreringsloven §8 annet ledd kan ikke tolkes bort utebn at det foreligger streke reelle hensyn. Slikt foreligger ettyer mitt syn ikke. Registeropplysninger er av særlig sensivitet, og denne kan vare i mer enn 60 år.... osv.Konklusjonen må bli at taushetsplikten etter str.reg.loven ikke omfattes i fd §13 tredje ledd, slik det også følger av loven §8 annet ledd'Etter dette legger Politidirektoratet til grunn at 60-årsfristen i forvaltningsloven §13 c)ikke gjelder,. Dette innebærer at taushetsplikten fortsatt gjelder. Det anses på det rene at den type forskning det her er tale om, 'slektsforskning', ikke omfattes av unntaksbestemmelsen i str.reg.loven §2.I 'personvern og samfunnsansvar' drøfter Myhrer videre om taushetsplikten opphører når de asom har krav på taushet dør..... sammenlignet med leger/ pasient.... Myhrer ser ingen grunn til at det skal være annerledes for taushetsplikt for opplysninger som det offentlige har...'Når det gjelder innsyn i Polititidende fra 1904 og eldre vil man dessuten få innsyn i opplysninger om ANDRE personer som er omtalt. Dette gjør det betenkelig ......osvDirektoratet slutter seg derfor til de vurderinger som er foretatt av Myhrer, og finner etter dette ikke å kunne gi samtykke til innsyn i de aktuelle årgangene av Polititidende. Steinar T., seksjonssjef Erna G.,, seniorrådgiver.Dette er utdrag fra brevet jeg mottok fra Politidirektoratet, etter at Nasjonalbiblioteket sa jeg måtte søke særskilt om innsyn. De hevdet at disse bladene var klausulbelagte for alltid, og etter svaret jeg mottok kunne det jo tyde på at så er tilfelle.Men før det hadde jeg velvilligst fått opplysninger fra bladet v/ et statsarkiv, bare at de hadde ikke mulighet til å bruke for mye tid på dette. Derfor ønsket jeg å 'forske' videre selv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Chris Bingefors

Man kanske gör som i Sverige - ändrar uppfattning. Fram till några år sedan var Polisunderrättelser (PU) (vår Polititidende) underlagd speciella bestämmelser. Man fick bara läsa den i säkerhetssalen på universitetsbiblioteket i syfte att bedriva forskning. Den finns nu fram till 1939 (70 års sekretess) på CD att köpa för alla!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest erling t. endresen

Jeg fikk dette svaret nå i sommer, etter å ha spurt rundt mai-juni 2010...Kanskje det kan bli endring etter hvert.Yngve, hva slags oppfatning er det om dette der du holder hus?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

I forskriften til forvaltningsloven finnes det følgende bestemmelse:'§ 11. Forlenget taushetsplikt i arkivverketNår hensynet til personvern tilsier det, kan Riksarkivaren i det enkelte tilfelle bestemme at taushetsplikten for opplysninger i saker som oppbevares i arkivverket, skal gjelde ut over 60 år eller ut over den frist som ellers gjelder for bortfall av taushetsplikt.'Jeg kan ikke se at Politidirektoratet eller andre kan slå fast hva Riksarkivaren har fått fullmakt til å bestemme! Jeg er derfor overrasket over de tilbakemeldingene du fikk fra Politidirektoratet. Og jeg er svært overrasket over Politidirektoratets opplevelse av politikernes føringer i Offentlighetsloven.Personopplysningsloven kan nok sies å kunne være aktuell i paragraf 2, definisjoner av hva som kommer inn under bestemmelsene:'§ 2. Definisjoner. I denne loven forstås med: ... 8) sensitive personopplysninger: .... b) at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling'Men det vil være drøyt å påstå at klausuleringen skal være evigvarende. Normalt vil kravet være for den enkelte persons levetid, og da skulle man være rimelig trygg når man snakker om opplysninger fra polititiende opp til rundt 1930.Så kan man spørre om opplysningenes art. I Polititidende får man vite om navn, fødselsår, fødested, paragraf i straffeloven som er anvendt, domsdato, hvor dom er avsagt, når og hvor soning er påbegynt, når og hvor soning er avsluttet. Dette er nok ikke å regne som spesielt personømfintlig, og vil normalt kunne finnes fritt i avisene fra sakenes samtid.Definisjonen av 'forskning' i svaret fra Politidirektortatet kan det nok også stilles spørsmål ved. Den nye offentlighetsloven har en helt annen definisjon av hva som legitimerer spørsmål om informasjon:'§ 3. Hovudregel ... Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mariann Stokken
Lenke stokken&nr=2&antinnlegg=3&startnr=&antall=&spraak=#anker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.