Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Odd Roar Aalborg

[#83147] Data om gården Fjellskål i Hosanger på tidlig 1600-tall

Recommended Posts

Gjest Odd Roar Aalborg

I helgen kom jeg litt tilfeldig til å legge merke til et avsnitt i Jo Rune Ugulens doktoravhandling fra 2007 om jordeiere på Vestlandet i middelalderen. Her nevnes det slektsforhold i Hosanger som ser ut til å kunne bidra til å oppklare familieforholdene til den kjente Sandefjordsprosten Peder Vemundsen (f. ca. 1540), som er fra Fjellskål og får kongens forleningsbrev på gården i 1579 til tross for at han bor langt unna. Jeg forteller i Lenke hvordan jeg mener sammenhengen må være ut fra Ugulens gjengitte opplysninger.Jeg har lenge sett for meg muligheten for at den senere innehaveren av hr. Peders gård, dvs. lensmannssønnen Eilev Sjursen Midtgård, faktisk kan være en svigersønn av prosten. Diverse forhold indikerer at det slett ikke er utenkelig uten at det for så vidt beviser noe slikt.Litt beskjemmet må jeg opplyse at jeg ikke har tatt turen innom statsarkivet i Bergen siden 1997, men da snakket jeg med Knut Geelmuyden der, og han anbefalte meg å sjekke avgiftene for 1. års og 3. års bygsel ang. Eilev Midtgårds forhold til Fjellskål.Siden jeg nå antagelig har funnet ut mer om prostens nære slekt i strøket, som også gir mulighet for at Eilev kan være inngiftet i denne på en annen måte enn at han er svigersønn av prosten, så synes jeg det er på tide å undersøke om det er data å finne som evt. klart motbeviser at prosten kan ha en datter som kommer tilbake til Fjellskål fra Sandefjord, i så fall rundt 1620. Hvis ikke, vil jeg fortsatt holde muligheten åpen. En bør være oppmerksom på at denne familiekretsen lokalt inngår 'gode' giftermål og at etterslekten i mange etterfølgende ledd praktiserer et tettpakket inngiftesystem, noe som styrker min teori. Eilevs sønn på Fjellskålnes har egen gård når han er bare litt over 20 år og flere år før han gifter seg på Seim (Lindås), og han er alt i unge år lagrettemann, til dels sammen med faren. Dette er ganske uvanlig i det aktuelle strøket.Jeg ønsker altså å vite hva som angis når Eilev etablerer seg på Fjellskål, noe han antagelig gjør i 20-årsalderen eller så rundt 1620. Det dreier seg altså først og fremst om 1. og 3. års bygselavgift.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Siden ingen reaksjon fra arkivet hittil er kommet, vil jeg presisere to spørsmål som vel ikke bør være altfor kompliserte å svare på:** Finnes det data som viser om Eilev Sjursen Midtgård (fra Alenfit-området i nåv. Lindås) betaler første og tredje års bygselavgift når han etablerer seg på Fjellskål rundt 1620?Det mest interessante er faktisk om han ikke gjør det, men jeg vet ikke hvordan tilbakefallet av Sandefjord-prostens forleningsbrev evt. virker i slik sammenheng. Siden gården deretter er bispegods, så har prosten ingen sønner, men døtre kan han likevel ha. I så fall vil ikke en svigersønn arve forleningen.** Finnes det registrert eierne av gården Nordås (og evt. også nabogården Nonås, begge i Hosanger) i årene mellom 1590 (da Mons Vemundsen eier Nordås og Nonås) og fra 1620 og utover da byggmester Askild Jonsen Øvstegård ifølge Alenfit I s. 785 eier jord i Nordås?Her dreier det seg om en periode på 30 år som ikke er 'dekket' i DA. I 1647 er Nordås delvis kirkegods og resten bondegods, mens Nonås er helt bondegods.Grunnen til min 'akutte' interesse akkurat nå er de nye opplysningene om slektssammenhenger her (fra Ugulens avhandling), som muligens vil gjøre det enklere å forstå hele sammenhengen i dette miljøet på den tiden, bl.a. hvordan det henger sammen at en i samtiden meget ansett prost østpå kan komme fra en ellers 'ubetydelig' landsens gård her vest. For øvrig finnes det vel knapt ellers i Nordhordland så langt tilbake en så eksakt beskrivelse av forholdet mellom registrerte eiere og brukere, vanligvis menn, og deres nære kvinnelige slektninger, så dette bør jo også av den grunn være ganske spennende saker til og med for godt erfarne fagfolk. (Det ser ikke ut til at Ugulen er klar over hvor de nevnte personene bor, men sammenhengen her gir en grei avklaring av det. Så mange jordeiere og proster er det jo ikke i Bysheimkretsen på Osterøy på den tid!)Dette gjelder mulig opphav til svært mange nålevende, så et visst antall interesserte bør vel kunne finnes rundt omkring. Jeg legger over tid det jeg måtte komme frem til ut i DIS Slektsforum, evt. også med lenke dit fra Brukerforum, så det blir tilgjengelig for andre som måtte ønske å vite litt om 15/1600-tallet i Osterfjorden. Det er ofte såpass langt tilbake en finner de aller mest interessante slektsforbindelsene, og her kan det muligens dreie seg om gammel lavadel, siden familien er jordeiere antagelig alt på 1400-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Her er det nok ikke kilder å finne i Statsarkivet i Bergen!Lensregnskapene er nå i ferd med å bli lagt ut på nett, og de vil kunne gi svar på en del av spørsmålene. Her f. eks. pengeskatten 1603 for Nordhordland:Kildeinformasjon: EA-5023/Rbt/L0004/0001/0002, Pengeskatt (landskatt) Martini: 2 Nordhordland og Voss, Bergenhus, Nordhordland, Voss, 1603-, oppb: RA Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/12780/1>http://www.arkivverket.no/URN:db_read/rk/12780/1Permanent bildelenke:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for hjelpen! Får håpe jeg klarer å få noe ut av ofte litt uleselig skrift i slike dokumenter. Det er i alle fall verd å forsøke i dette tilfelle.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.