Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Agnar Merkesnes

[#83203] 1910-tellingen, datoformat

Recommended Posts

Gjest Agnar Merkesnes

Er det noen spesiell grunn til at Digitalarkivet bruker datoformatet åååå.mm.dd i 1910-tellingen? Registreringssentralen for historiske data bruker formatet dd.mm.åååå for samme telling. Digitalarkivet bruker også dd.mm.åååå i 1900-tellingen og i databasene i 'pensjonatromma', så det ser ut til at det bare er 1910-tellingen som skiller seg ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Datamaskinene har hele tiden brukt åååå.mm.dd internt 'til eget bruk' såsom til sortering, men det er da ingen ting iveien for at datoene presenteres på mere brukte måter på skjerm eller papir hvis det er ønskelig; og det er det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Agnar Merkesnes

Ja, datamaskiner jobber vel stort sett binært, men det kan da ikke brukes som argument for å presentere folketellingene med bare enere og nuller. NS-ISO-8601 dukket for første gang opp rundt 1988, nesten 80 år etter ft-1910, og kan vel ikke gis tilbakevirkende gyldighet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Nå misforstår du meg med vilje, for jeg skrev vel egentlig ikke noe om binært men at dato på skjermen FOR EKSEMPEL kan presenteres som dd.mm.yyyy. En datamaskin sorterer vel ikke binært selv om alt er lagret binært ? De 8 tallene kan feks pakkes inn i 4 bytes. Nei, jeg gjentar at skrev ikke noe om binært her. Prøver du, Agnar, å fordumme meg (og andre) ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Agnar Merkesnes

Nei da, jeg tror vi er enige og at vi ønsker det samme. Det er bare noen få velvillige tastetrykk som skal til slik at vi igjen kan få dd.mm.åååå, eventuelt et brukervalg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Vi har selvfølgelig merket oss alle henvendelsene omkring framvisninga av datoer, og vi er innstilt på å etterkomme ønsket om visningsformatet dd.mm.åååå.Det må imidlertid understrekes at det kreves en god del mer enn 'noen få velvillige tastetrykk'. Datoene er lagret som fritekst, fordi en hel del fødselsdatoer ikke inneholder bare tall, men også bokstaver ('ca.', 'omkring', 'høsten') etc. Å snu på dette, krever en del manuelt arbeid.Så må brukerne også huske på at vi er i ferd med å lage framvisninger som ikke bare skal brukes til FT1910, men *alle kilder* i Digitalarkivet. Søkemulighetene skal ikke bare tilpasses FT1910, men søk i *alle kilder*. Spesielt i eldre kilder består tidsangivelsene ofte av mer enn tall ('Maria bebudelsesdag 1734' etc.). Vurderinger omkring dette er utgangspunktet for at åååå.mm.dd ble valgt.Brukerne burde derfor erfare det nye Digitalarkivet i sin helhet før de gjør seg opp sin endelige mening. Men som sagt: Vi er innstilt på å etterkomme brukernes ønsker i denne saken. Det vil imidlertid ikke skje noe før et stykke ut i 2011. Mange andre ting prioriteres langt høyere, herunder funksjonen for korrektur, som etterspørres av mange.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Kristian : Har i lang tid vært forundret over at emigrantprotokollene fra Kristiania ikke er i orden, siste mangel jeg hørte var ca 13000. Likeledes savnes ferdigstillelse av 1875. Hvorfor ikke gjøre dette helt istand før en gikk på noe nytt ? Nå ser jeg at det videre er en del mangler med 1910.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Jeg har spisskompetanse i både 1875 og emigrasjonsprotokollene etter å ha lett mye forgjeves. Jeg ser egentlig ikke så store forskjeller mellom dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det er da heller ikke spisskompetanse på bruk av materialet det dreier seg om.Som sagt arbeider RHD og deres partnere med FT1875. Da konsentrerer Arkivverket seg om andre oppgaver. Når det gjelder prioriteringer mellom FT1910 og emigrasjonsprotokollene, så treffer Arkivverket de beslutningene som Arkivverket mener er mest hensiktsmessige med hensyn til hvor i landet det er ledige ressurser, hva slags oppgaver disse ressursene er vant til å utføre, hvilke dataverktøy disse ressursene er vant til å arbeide med osv. Vi forventer ikke at utenforstående skal forstå alle detaljene i hvordan arbeidet i Arkivverket er organisert, men man får ha tiltro til at arbeidet organiseres på en god måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leif Erik Otterå

Debatten etter at FT1910 ble sluppet har for en stor del dreiet seg om datoformatet. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor. åååå/mm/dd er en meget logisk måte å angi tidspunkt. dd/mm/åååå kan selvsagt også brukes, men vi må vel kunne ha tillit til at Arkivverket har sine grunner for å velge et system?Takk til Arkivverket for de kildene vi får tilgjengelig! Formatet skal vi nok takle. Det som er et mye større problem er de skannede dokumentene av eldre årgang (bl.a. skifter) der vi ikke klarer å tyde teksten, eller må bla lenge for å finne aktuell person. Istedet for å bruke ressurser på å endre et allerede logisk datoformat vil jeg ønske meg i julepresang fra Arkivverket at noe ressurser brukes på å lage et indekssystem/søkesystem for disse kildene :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

For datamaskinen er åååå.mm.dd den eneste måten å sortere på. Dette ved at det mest tellende (signifikante) siffer står lengst til venstre. Antall millioner er ikke plassert helt til høyre i tallet - Men jeg repeterer at jeg selv er tilhenger av dd.mm.åååå. Dette ville være ren numerisk representasjon. Kristian forklarer imidlertid at det skal være alfanumeriske felter, som vedr. gamle dokumenter skal kunne ta imot feks datobetegnelser fra 17-hundretallet når registrering av slikt starter ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Dataverdenen jeg lever under har ingen problemer med å sortere enten det er lagret som dd.mm.åååå eller åååå.mm.dd.Jeg synes det er merkelig at det er vanskelig å snu fra åååå.mm.dd til dd.mm.åååå i presentasjonen, ettersom jeg regner med at det blir snudd fra dd.mm.åååå til åååå.mm.dd fra registreringsbildet og inn til lagring.Ellers er det for meg likegyldig om dato er angitt med åååå.mm.dd og dd.mm.åååå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hanne Line O. Eide

Mange databaser lagrer dato i en egen datetime type, og ikke som en tegnbasert dato a la dd.mm.åååå eller åååå.mm.dd.Og man kan gi inn datoer på mange forskjellige formater, og hente de ut på mange forskjellige formater. Dvs presentasjonsformatet er forskjellig fra lagringsformatet. Og man kan sortere utfra forskjellige format ved uthenting, uavhengig av presentasjonsformat.Men jeg vet ikke hvordan DA/RA har gjort dette i sin løsning.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Ja, Hanne Line: I (3) skrev jeg jo at datone kan PRESENTERES på forskjellig måte. Allerede i COBOL i 1959 kunne samme data presenteres på forskjellige måter, ved en beskrivelse som heter REDEFINES. Dermed kan det også kobles tekst til om ønskelig, slik som Kristian skriver.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Erik Aas

Jeg har fått inntrykket av at registreringsbildet er likt søkebildet som vi ser, og at alle registrerte felt skyves rått inn i basen.Det kan derfor være en liten forklaring på en del datofeil, ettersom datoene da må snus av inntasteren.Hvis man ordner datoene sql-isodefinert i basen, så vil man vel i sql-verdenen etter hvert støte på problemer med eldre datoer enn 01.01.1753.Ellers skulle det ha vært artig å få vite om min antagelse om registreringsbildet er riktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hanne Line O. Eide

Jepp, hvis man skal registrere datoer eldre enn 01.01.1753, så man nok lagre de tegnbasert. Det er vel ikke problemet for 1910 tellingen, men kan være det for eldre kilder. De gjør det kanskje likt pga 'Søk i alle baser'?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Jeg forstår ikke denne debatten.Her har Arkivverket lagt til rette et fantastisk tilbud som ingen kan påstå er et folkekrav eller et naturlig tilbud til et lands befolkning, og så uttaler noen seg som de var Arkivrkets overordnede?Hvorfor skal de som har jobbet ræva av seg for oss slektsforskere få lyst til å gå i gang med nye prosjekter når noen er nødt til å kritisere e datoformat bør kanskje nfinne seg en annen hobby eller la tastaturet hvile en stund?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Nei nå Lars Ove, Vi er Arkivets brukere. I et datasystem skal det mest tas hensyn til brukerne. Å få annen datarepresentasjon er peanut. Jeg tør faktisk utlevere meg ved å si at det har jeg gjort hundre ganger. Jeg gjentar (16). Jobbe ræva av seg: Ja, det bør de gjøre i likhet med alle andre arbeidstakere. Ellers lever vi i et demokrati slik at både din, min og andres meninger må respekteres og ikke komme med hobbyforbud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Ove Wangensteen

Du tar feil Helge.Arkivverket er ikke bare for oss på brukerforumet. Men jeg begynner å bli vant til dine meninger jeg er uenig i.Du har mening om mye men det blir for meg bare en mening basert på skrivekløe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Ja, da er vi sannelig i samme bås. Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Skrivekløe er det vel flere av oss som har.Men heldigvis lever vi ikke i et diktatur. I et demokrati bør meningsbryting bli sett på som et gode, ikke som noe negativt.Som helhet er det meg bekjent ingen som er har vært negative til at noen har arbeidet med Ft. 1910. Det forhindrer ikke at man kan lufte et annet syn på en detalj. Hvem som eventuelt har rett er EN ting, men AT man diskuterer ser jeg ikke som negativet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Skrivekløe er det vel flere av oss som har.Men heldigvis lever vi ikke i et diktatur. I et demokrati bør meningsbryting bli sett på som et gode, ikke som noe negativt.Som helhet er det meg bekjent ingen som er har vært negative til at noen har arbeidet med Ft. 1910. Det forhindrer ikke at man kan lufte et annet syn på en detalj. Hvem som eventuelt har rett er EN ting, men AT man diskuterer ser jeg ikke som negativet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Ja, Arild, jeg kan skrive under på alt, jfr. siste setningen min i (20).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.