[#83360] Giftemål og etternavn på slutten av 1800-tallet

[Gjest Sverre Medalen]

Jeg har kommet over en familie med 6 unger hvor far er svensk og mor er norsk. De står oppført i folketellingene for 1900 og 1910 og i diverse kirkebøker ifm. dåp av ungene.Det merkelige er at foreldrene aldri står oppført med samme etternavn, som om de ikke var gift. Kan det være riktig? Jeg trudde kanskje at slike familieforhold tilhørte vår tid.

[Gjest Atle Brandsar]

Hei!Eg veit ikkje kven du pratar om, men tek ein 'råsjans' på at etternamnet til mora er eit patronym, som viser namnet til faren hennar - i dagleg bruk var vel helst gardsnamnet nytta som etternamn, eller ættenamnet til mannen - om dei ikkje budde på nokon gard.

[Gjest Geir Tverå]

Om paret ditt var gift eller ugift, vil fremgå av folketellingene og kirkebøkene ved barnedåp.Tre av mine oldemødre ble gift før 1910, men alle tre står oppført med sitt pikenavn/patronymikon i 1910-tellingen, enten med -datter eller -sen som endelse. Noen steder, særlig på landet, holdt de gamle navneskikkene seg lengre.

[Gjest Harald Søren Storaker]

Loven om etternavn kom i 1923. I mine heimstrøk var det før den tid vanlig å bruke ekte patronym (individuelle etternavn). [url="http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036600002088/>Lenke