[#83716] Lever vi på 20-hundretallet?

[Gjest Harald Søren Storaker]

T-oldefar blei født på 17-hundretallet, oldefar og farfar på 18-hundretallet, far min, eg og dattera mi blei født å 19-hundretallet. Og så var det barnebarnet mitt på ett år. Eg synes det er naturlig å sei at han blei født på 20-hundretallet.Når vi skal beskrive historie, trenger vi begreper. Det rare er at kvar gong vi passerer et hundreårskifte, eller et tusenårskifte, går det lang tid før gode tidsbegreper blir etablert.Eg synes vi skal ta i bruk begrepet 20-hundretallet. Det er lettfattelig og presist. Har noen bedre alternativ?

[Gjest Johan I. Borgos]

Heilt logisk og korrekt, og vi har nå året tjue-elleve (hundre år etter nitten-elleve).

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det vil og for seg også være i tråd med innarbeidet praksis å si to-tusentallet: Slaget i Hafrsfjord sto (etter tradisjonen) i åtte(hundre)-og-syttito og slaget på Fimreite i elleve-åttifire, mens slaget på Stiklestad sto på *tusentallet*, nærmere bestemt i *tusen*-og-tretti. Jeg har nok hørt de som de sier ti-tretti, men aldri(?) noen som har sagt ti-hundretallet.Sjøl har jeg så langt vært vant med å si to-tusentallet og to-tusen-og-elleve. Om noen år har kanskje tjue-hundretallet og tjue-elleve fått overtaket?

[Gjest Harald Søren Storaker]

To-tusentallet er et tvetydig begrep. Kor lenge varer det? - 1000 år - 100 år?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Er det lov å ta et sideskritt til Harald Sørens første innlegg? Du skriver at 'Det rare er at kvar gong vi passerer et hundreårskifte, eller et tusenårskifte...'. Men et hundretall og et århundre er ikke det samme. Det tjuende/tyvende århundre feiret vi ved inngangen til året 1901 mens nittenhundretallet allerede var 365 år gammelt - neste store jubileum ble ikke feiring av et nytt århundre eller årtusen, men av et nytt tusentall.

[Gjest Harald Søren Storaker]

(5) Matematisk sett er det riktig. Men i praksis tenker folk flest på årtusen som et begrep, og i praksis ville folk flest feire det ved inngangen til år 2000. Det var ikkje mange som feira inngangen til å 2001.Problemet er tallet 0. Er det første året i vår tidsregning år 0, eller er det år 1? Det er ein parallell til alderen oppgitt i FT-1865. Spedbarn født i 1865 er oppgitt som 1 år i folketellinga. De var i sitt første leveår.Den måten å angi alder på blir ofte misforstått i dag, på samme måte som begrepet 'tjuende århundre' ofte blei misforstått.Så min konklusjon er: 'to-tusentallet' og 'det tjueførste århundre' er begreper som lett blir misforstått. '20-hundretallet' er lettfattelig og presist. - Og vi trenger et begrep for denne tidsepoken.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg forstår at det er mer spennende med en overgang fra 1999 til 2000, det var et sidesprang fra min side. Med dagens aksept av omtrentligheter som godt nok, er mine eventuelle innvendinger dødfødte.Men ditt andre avsnitt er enkelt å svare på, år 0 finnes ikke i vår tidsregning - etter 1 f.Kr. fulgte 1.e.Kr.

[Gjest Erik Halvorsen]

(5) Du mener vel 365 dager - ikke år?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ja Erik, dager skal det stå (1900 var jo ikke skuddår).

[Gjest Kjell Halvorsen]

For en (7) som oppfatter ’dagens aksept av omtrentligheter’ utilstrekkelige for sitt eget nøyaktighetsnivå, får vi vel anta det, Erik :-)

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Takk for hyggelig melding og godt nytt år Kjell.

[Gjest Helge Hålåsæter]

(2) Johan har helt rett: Tjue elleve. (6) Harald Søren siste setning '20-hundretallet' er også rett. I tråd med det jeg har sett og hørt, lever vi nå i det 21. århundret. Spesielt interesserte kan jo ta kontakt med Astrofysisk Institutt UiO.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg glemte å spørre Geir: Hvilket år har vi mellom år 1 før Krf og år 1 etter ? En måned før fødselen: Hvilket år ?

[Gjest Johan I. Borgos]

Tidsregninga er ei linje som vi blant annet deler opp i 'år'. Null på denne linja er punktet som skiller intervallet vi kaller 1 år f.Kr.f fra 1 år. e.Kr.f.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Er det da slik at Kristus ble født ett år etter Kristi fødsel ?

[Gjest Johan I. Borgos]

Kristi fødsel er et tidsPUNKT, altså nullpunktet som skiller f. og e. Kr.f. i vår tidsregning. Men mye tyder på at han blei født sju år tidligere! Forklaringa på avviket skal visstnok være at den munken som på 500-tallet skulle regne ut hvor mange år det var gått siden Jesus blei født, brukte 'regjeringstida' til pavene for å finne svaret, og så hoppa han over en pave i farta og fikk for lavt tall. Trur eg ...

[Gjest Helge Hålåsæter]

Takk Johan, det er greit. På Wikipedia fortelles det om uenighet på nasjonalt nivå for ca 11 år siden. Det er også noe om ledestjerna om det var en planetkonstellasjon, en super nova .. noen få år tidligere enn år 1.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Aksnes v/ UiO forteller at Herodes døde 4 år før år 1. Så vi er nok av ulike grunner inne på det samme der. Hilsen Helge H.

[Gjest Johan I. Borgos]

Ja, vi har antakelig nettopp begynt på tjue-atten! (pluss-minus ytterligere småfeil)

[Gjest Sigurd Eliassen]

Til (15): Dersom vi ser bort frå uvissa med omsyn til kva tid Kristus faktisk vart fødd, så vart han fødd 1. januar kl. 0000 i år 1.Så han vart naturlegvis ikkje fødd eitt år etter år 1 - då er vi komne til 1. januar år 2.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Om vi holder oss til 25. desember som Kristus fødselsdag, ble han etter dagens vestlige tidsregning født 25/12 år 1 f.Kr. om vi skal følge 'tradisjonen'.Før den gregorianske kalenderen ble innført for knappe 500 år siden, hadde en større del av det kristne Europa i ca.1.000 år feiret nyttår - 0-punktet - 25. mars. Dette er etter hukommelsen, men jeg tar sjansen på skrive dette uten å kontrollere.At da man enda tidligere valgte å følge det romerske årsskifte (1. januar), for så å begrunne dette med omskjæringsdagen, er vel et av uttalige eksempler på nye religioners evne til å ikke å utfordre innarbeidete tradisjoner mer enn stengt tatt nødvendig?

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ja, den 1. januar år 2 var han 1 år gammel. Ellers har kalenderen blitt endret minst en gang.

[Gjest Geirr Alén Rasmussen]

Johan Borgos (14) syner poenget. År 1 e. Kr. = Anno Domini 1, som er Herrens første leveår. Det er ikkje sagt noko om fødselsdag, kyrkja valde i si tid ein romersk festdag som markering.Året før år 1 e.Kr. blir det første året før Herrens første leveår, altså år 1 f.Kr. År null finst ikkje.Til samanlikning: 1937 er kong Haralds første år. 1936 er år 1 før kong Harald.- mvh Geirr Alén

[Gjest Knut Skorpen]

Ja, årstala er opphavleg ordenstal. Og formuleringa 'ein mann i sitt åttiande år' eller 'ein gut på tredje året' er ikkje framande for oss som driv slektsgransking, t.d. i 1801-teljinga.Ved førre hundreårsskifte feira dei overgangen frå det nittande til det tjuande hundreåret 31. desember 1900. 99 år seinare feira vi overgangen frå nittenhundre- til totusentalet.Totusentalet gjer nytten for oss. Dei som lever om hundre år, får diskutere kva dei vil kalle tidsalsderen sin. Vi får ikkje vere med på den moroa.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

'Alder ved neste fødselsdag' benyttes av aktuarer den dag i dag ved beregninger av ulike risiki.