Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Harald Søren Storaker

[#83716] Lever vi på 20-hundretallet?

Recommended Posts

Gjest Harald Søren Storaker

T-oldefar blei født på 17-hundretallet, oldefar og farfar på 18-hundretallet, far min, eg og dattera mi blei født å 19-hundretallet. Og så var det barnebarnet mitt på ett år. Eg synes det er naturlig å sei at han blei født på 20-hundretallet.Når vi skal beskrive historie, trenger vi begreper. Det rare er at kvar gong vi passerer et hundreårskifte, eller et tusenårskifte, går det lang tid før gode tidsbegreper blir etablert.Eg synes vi skal ta i bruk begrepet 20-hundretallet. Det er lettfattelig og presist. Har noen bedre alternativ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Heilt logisk og korrekt, og vi har nå året tjue-elleve (hundre år etter nitten-elleve).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Det vil og for seg også være i tråd med innarbeidet praksis å si to-tusentallet: Slaget i Hafrsfjord sto (etter tradisjonen) i åtte(hundre)-og-syttito og slaget på Fimreite i elleve-åttifire, mens slaget på Stiklestad sto på *tusentallet*, nærmere bestemt i *tusen*-og-tretti. Jeg har nok hørt de som de sier ti-tretti, men aldri(?) noen som har sagt ti-hundretallet.Sjøl har jeg så langt vært vant med å si to-tusentallet og to-tusen-og-elleve. Om noen år har kanskje tjue-hundretallet og tjue-elleve fått overtaket?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

To-tusentallet er et tvetydig begrep. Kor lenge varer det? - 1000 år - 100 år?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Er det lov å ta et sideskritt til Harald Sørens første innlegg? Du skriver at 'Det rare er at kvar gong vi passerer et hundreårskifte, eller et tusenårskifte...'. Men et hundretall og et århundre er ikke det samme. Det tjuende/tyvende århundre feiret vi ved inngangen til året 1901 mens nittenhundretallet allerede var 365 år gammelt - neste store jubileum ble ikke feiring av et nytt århundre eller årtusen, men av et nytt tusentall.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Harald Søren Storaker

(5) Matematisk sett er det riktig. Men i praksis tenker folk flest på årtusen som et begrep, og i praksis ville folk flest feire det ved inngangen til år 2000. Det var ikkje mange som feira inngangen til å 2001.Problemet er tallet 0. Er det første året i vår tidsregning år 0, eller er det år 1? Det er ein parallell til alderen oppgitt i FT-1865. Spedbarn født i 1865 er oppgitt som 1 år i folketellinga. De var i sitt første leveår.Den måten å angi alder på blir ofte misforstått i dag, på samme måte som begrepet 'tjuende århundre' ofte blei misforstått.Så min konklusjon er: 'to-tusentallet' og 'det tjueførste århundre' er begreper som lett blir misforstått. '20-hundretallet' er lettfattelig og presist. - Og vi trenger et begrep for denne tidsepoken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Jeg forstår at det er mer spennende med en overgang fra 1999 til 2000, det var et sidesprang fra min side. Med dagens aksept av omtrentligheter som godt nok, er mine eventuelle innvendinger dødfødte.Men ditt andre avsnitt er enkelt å svare på, år 0 finnes ikke i vår tidsregning - etter 1 f.Kr. fulgte 1.e.Kr.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Erik Halvorsen

(5) Du mener vel 365 dager - ikke år?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Ja Erik, dager skal det stå (1900 var jo ikke skuddår).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kjell Halvorsen

For en (7) som oppfatter ’dagens aksept av omtrentligheter’ utilstrekkelige for sitt eget nøyaktighetsnivå, får vi vel anta det, Erik :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Takk for hyggelig melding og godt nytt år Kjell.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

(2) Johan har helt rett: Tjue elleve. (6) Harald Søren siste setning '20-hundretallet' er også rett. I tråd med det jeg har sett og hørt, lever vi nå i det 21. århundret. Spesielt interesserte kan jo ta kontakt med Astrofysisk Institutt UiO.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Jeg glemte å spørre Geir: Hvilket år har vi mellom år 1 før Krf og år 1 etter ? En måned før fødselen: Hvilket år ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Tidsregninga er ei linje som vi blant annet deler opp i 'år'. Null på denne linja er punktet som skiller intervallet vi kaller 1 år f.Kr.f fra 1 år. e.Kr.f.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Er det da slik at Kristus ble født ett år etter Kristi fødsel ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Kristi fødsel er et tidsPUNKT, altså nullpunktet som skiller f. og e. Kr.f. i vår tidsregning. Men mye tyder på at han blei født sju år tidligere! Forklaringa på avviket skal visstnok være at den munken som på 500-tallet skulle regne ut hvor mange år det var gått siden Jesus blei født, brukte 'regjeringstida' til pavene for å finne svaret, og så hoppa han over en pave i farta og fikk for lavt tall. Trur eg ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Takk Johan, det er greit. På Wikipedia fortelles det om uenighet på nasjonalt nivå for ca 11 år siden. Det er også noe om ledestjerna om det var en planetkonstellasjon, en super nova .. noen få år tidligere enn år 1.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Aksnes v/ UiO forteller at Herodes døde 4 år før år 1. Så vi er nok av ulike grunner inne på det samme der. Hilsen Helge H.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan I. Borgos

Ja, vi har antakelig nettopp begynt på tjue-atten! (pluss-minus ytterligere småfeil)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sigurd Eliassen

Til (15): Dersom vi ser bort frå uvissa med omsyn til kva tid Kristus faktisk vart fødd, så vart han fødd 1. januar kl. 0000 i år 1.Så han vart naturlegvis ikkje fødd eitt år etter år 1 - då er vi komne til 1. januar år 2.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Om vi holder oss til 25. desember som Kristus fødselsdag, ble han etter dagens vestlige tidsregning født 25/12 år 1 f.Kr. om vi skal følge 'tradisjonen'.Før den gregorianske kalenderen ble innført for knappe 500 år siden, hadde en større del av det kristne Europa i ca.1.000 år feiret nyttår - 0-punktet - 25. mars. Dette er etter hukommelsen, men jeg tar sjansen på skrive dette uten å kontrollere.At da man enda tidligere valgte å følge det romerske årsskifte (1. januar), for så å begrunne dette med omskjæringsdagen, er vel et av uttalige eksempler på nye religioners evne til å ikke å utfordre innarbeidete tradisjoner mer enn stengt tatt nødvendig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Hålåsæter

Ja, den 1. januar år 2 var han 1 år gammel. Ellers har kalenderen blitt endret minst en gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geirr Alén Rasmussen

Johan Borgos (14) syner poenget. År 1 e. Kr. = Anno Domini 1, som er Herrens første leveår. Det er ikkje sagt noko om fødselsdag, kyrkja valde i si tid ein romersk festdag som markering.Året før år 1 e.Kr. blir det første året før Herrens første leveår, altså år 1 f.Kr. År null finst ikkje.Til samanlikning: 1937 er kong Haralds første år. 1936 er år 1 før kong Harald.- mvh Geirr Alén

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

Ja, årstala er opphavleg ordenstal. Og formuleringa 'ein mann i sitt åttiande år' eller 'ein gut på tredje året' er ikkje framande for oss som driv slektsgransking, t.d. i 1801-teljinga.Ved førre hundreårsskifte feira dei overgangen frå det nittande til det tjuande hundreåret 31. desember 1900. 99 år seinare feira vi overgangen frå nittenhundre- til totusentalet.Totusentalet gjer nytten for oss. Dei som lever om hundre år, får diskutere kva dei vil kalle tidsalsderen sin. Vi får ikkje vere med på den moroa.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

'Alder ved neste fødselsdag' benyttes av aktuarer den dag i dag ved beregninger av ulike risiki.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.