[#84382] Jon Olsen, Gåsvær, 1600 tall, ref debatt 83837: Kjende og ukjende Nordlendingar

[Gjest Niels Hegge]

I innlegg 17 i denne debatten Lenke skriver Leif Johannessen: 'En Petter Gåsvær sitter samme år på Benkestok-gods som senere tilhører den i og for seg velkjente Jon Olsen i Gåsvær og Øysund. Hvordan kan det forklares? Her er det nok å ta tak i.'Debatten 83837 er omfattende og jeg vil derfor ikke komplisere den med spørsmål om denne Jon Olsen. Jeg har lest det som står om han i W. Brants bok om Benkestokk, men hun skriver ingenting om hvor han kom ifra. En søkning på Internet gir heller ikke ytterligere informasjon. Mitt spørsmål er derfor, vet noen noe om hvor han kom ifra? Jeg tror ikke på noen Askeladd historie, for å gifte seg inn i familien med så omfattende jordeiendom, må han vel selv ha noe med seg fra før?

[Gjest Leif Johannessen]

Et skifte på Åmnes i Meløy i 1729 etter Jon Olsens søsterdatter Kirsten Larsdatter, viser at han hadde en bror Niels og en søster Karen på Femris (i Gildeskål). Dette kan tyde på at han var derfra.[url="http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24838/130>http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24838/130Tidlig på 1600-tallet er det en Oluf på Femris i skattelistene, for eksempel her i 1612:

[Gjest Niels Hegge]

Takk Leif for informasjon som viser hvem Jon Olsens far kan være. Dessverre kan jeg ikke tyde skattelisten så jeg kan se hvor mye han hadde. Skiftet etter Kirsten er jo omfattende og det jag med min dårlige kunnskap i tydning av skriften ser, så hadde hun en del av verdi som arvingene fikk dele på.Men hvordan er det mad familien, vet man noe mer om hva de gjorde og om de hørte med til samme sosiale nivå som Benkestokk?Jeg håper også noen kan tyde skattelisten for meg.

[Gjest Leif Johannessen]

Etter en litt overfladisk gjennomgang ser jeg at Oluf/Olle på Femris eide noen gårdparter i distriktet, særlig i perioden 1610 – 1620. Gårdene han eide deler av var Sør-Femris, Hopen (Haaben) i Bodø, Fore på Helgeland (trolig Nord-Fore som ligger i dagens Gildeskål). Dessuten i noen år en part i Våg – trolig Våg i Gildeskål. Disse gårdpartene ser ut til å forsvinne fra hans eie. I 1630 eier han derimot 1 vog i Sør-Arnøy (hvis det da fortsatt er samme Oluf vi har med å gjøre.) Jeg ser han ikke nevnt som odelsmann etter 1631.Enkelte år betaler han skipperskatt, noe som skulle bety at han i hvert fall tidvis har eid en nordlandsjekt. Ingen stor rikdom, men litt over gjennomsnittet for så vidt som de fleste i dette distriktet ikke eide jord i det hele tatt. Farsnavnet er nevnt enkelte år, og jeg tyder det som Stennerssøn.Muligens er det enken etter Oluf - Karren enche - som er oppsitter på Nord-Femris ennå i 1647. Det ser imidlertid ikke ut til at hun eier jord på dette tidspunkt.

[Gjest Niels Hegge]

Takk igjen Leif! Virkelig fint å få litt mer 'kjøtt på beina'. Jeg lærer stadig noe nytt og håper etterhvert å komme så langt att jeg selv kan lese originaldokumentene. 1700 tall kan gå med litt strev om det ikke er for slurvete, men 1600 tall har jeg ikke klart enda.

[Gjest Olav Helge Angell]

Leif, eg trur du tek feil i noko av det du skriv (4). I innlegg 2 viser du til skatteliste for 1612 og til Oluf Femris som eig i Sør-Femris. Om du les skattematrikkelen for Meløy i Helgeland fogderi for 1647, finn du at brukaren på (Sør-)Femris (framleis) er Oluff, men at det er kongen som eig garden. Femris er altså delt i sørgarden (Meløy) og nordgarden (Gildeskål). Du viser til enka på Nord-Femris, ikkje Sør-Femris. Men i 1666 er det ei enkje som er registret som brukar også på Sør-Femris. Ho heiter Barbro og kan vera enkja etter Oluff. Eg ser at det er mogleg at 'Olluff paa Femmeris' i 1612 kan eige i Sør-Femris, men likevel bu på Nord-Femris. Då held vel det du skriv. Eg har ikkje studert dokumenta godt nok til å kunne ta stilling.Det er uklart for meg korfor du trur at Fore på Helgeland (innlegg 4) er det same som Nord-Fore i Salten - korfor ikkje Sør- eller Ner-Fore som faktisk høyrer Helgeland til (Meløy)?

[Gjest Leif Johannessen]

Det er sunt å være kritisk her, og jeg har vel ikke uttrykt meg skråsikkert.Jon Olsen regnes å være født rundt 1609. Ut fra skiftet i 1729 er det nærliggende å tro at han var fra Femris. En mulig far kan være den Oluf som vi fra 1610 og utover finner som odelsbonde på Femris i Gildeskål. Den delen som hørte til Gildeskål var Nord-Femris, og vi må vel da tro at det var der han holdt til. Når det da i skattelisten står at han bl.a. eier en gårdpart i Sør-Femris, så kan det vel ikke være noe i veien for det. Men jeg ser gjerne at du utdyper ditt syn. Jeg mener Nord-Fore hørte til Helgeland på denne tiden slik det også gjorde i 1647.

[Gjest Niels Hegge]

Takk til dere begge for informasjonen. Jeg har notert vad jeg har fått og kommer til å registrere det som mulig far og håpe det kommer fram mer informasjon senere.

[Gjest Oddleif Ellingsen]

I 1997 kom boka 'Disse tider Disse skikker' som omhandler folket på helgeland 1500-1800. På side 165 står det at Jon Olsen var gift annen gang med Karen Ellingsdatter (1650-1720) og at hennes mor var søskenbarn av Jon. Hvordan henger dette sammen? Hvem var hennes mor?

[Gjest Alv Edvardsen]

Hei. -- Wilhelmine Brant skriver på side 47 og 48 om denne Keren Ellingsdr., at hun var g.1.m. Lensmann JOn Olsen Gaasvær. - Hun blev så g.2.m. Trond Joensen. -- Jon og Karen hadde 1 sønn. - Trond og Karen hadde 3 barn. -- Det sies at man ikke kjenner til hennes foreldre, men at hun kanskje stammet fra Sogneprest i Rødø, Elling Pedersen Oxe og formedelst hans 2 kone, Karen Tostensdr., d. 1595. --Det er skifte e. Karen Ellingsdr., f. 1650, d. 1720, sk. i 1721. M.v.h. Alv.

[Gjest Leif Johannessen]

Slik jeg leser det som står på side 165 i ”Disse tider - Disse skikker” var det Ermegaard Trondsdatter Benkestok og Jon Olsen som var søskenbarn. Det står (sitat): ”Ermegaard og Jon Gundersen hadde en tallrik etterslekt. Sønnen Trond, ca. 55 år i 1701 var bosatt på Gåsvær, som han kom til ved giftemålet med Karen Ellingsdatter, enken etter sin mors søskenbarn, lensmann og skipper Jon Olsen.”Det er ikke oppgitt kilde eller gitt noen forklaring på dette slektskapet. Hvis slektskapet er riktig, så kan det jo være slik at Ermegaards mor, Gjertrud Petersdatter, var søster til Jons mor – enten nå Jons mor var ”Karren Enche” (nevnt på Nord_Femris i 1647) eller en annen kvinne. Men jeg kjenner ikke til hva som er grunnlaget for påstanden om slektskapet i sitatet ovenfor.